JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra krig til håp

De fem siste årene har 28 utenlandske og nasjonale selskaper innenfor jordbruk, skogbruk og biobrensel meldt interesse for å leie store landområder i Sør-Sudan.

2012041610204720131216185344

Noen har allerede signert leieavtaler, andre har påbegynt prosessen. En av de største landinvestorene er det norske selskapet Green Resources. 179.000 hektar skal i løpet av de neste årene omgjøres til kommersiell skogproduksjon og produksjon av karbonkvoter.

Lokalbefolkningen bestemmer

I et unnselig kontor i en brakkerigg i Juba, Sør-Sudans ferske hovedstad, arbeider Ingebrigt Mollan. Han er sjef for Green Resources datterselskap i Sør-Sudan – Tree Farms Sudan – og ansvarlig for landinvesteringen i Tindilo, i samme delstat som hovedstaden.

Landområdet selskapet leier tilsvarer omtrent fire ganger Oslos areal, og eies av lokalbefolkningen. Forhandlingene med de lokale landeierne begynte allerede i 2007.

– Det er lokalbefolkningen som sitter på rettighetene til jorda, så det nytter ikke å gå oppover i systemet om de sier nei, sier Mollan.

En lokal styringskomité med 12 representanter fra området var skeptiske til å begynne med.

– Nå er de glad for at vi er her, sier Emmanuel, en av de ansatte ved Tree Farms pilotprosjekt i Tindilo, og selv fra landsbyen.

– Tidligere var det ingenting her. To hjelpeorganisasjoner var her i seks og åtte år, men nå har de forsvunnet igjen. Landsbyen er i ferd med å forandre seg takket være Tree Farms.

Sentrum i Tindilo består av en liten klynge hus rundt en åpen slette, hvor Sør-Sudans nye flagg blafrer i vinden. Rustne stridsvogner vitner om borgerkrigen som førte til Sør-Sudans uavhengighet 9. juli 2011.

– Tree Farms betyr arbeidsplasser. Når folk tjener penger, kan de skaffe seg ting de ikke hadde råd til før. Green Resources var det første selskapet som kom hit og ba om jord, og derfor er det som vår mor eller søster, sier Emmanuel.

I Tree Farms prøveprosjekt er det plantet 370 hektar teak, eukalyptus og mahogni, men prosjektet er stilt i bero fordi den endelige godkjenningen av kontrakten fra sørsudanske myndigheter lar vente på seg. Planen er å bruke 20 prosent av området til kommersiell skogsdrift. De resterende 80 prosent er urskog som skal bevares og sertifiseres til å kunne produsere karbonkvoter for internasjonalt salg.

Storinvestor for småpenger

Over ni prosent av Sør-Sudan er leid bort til investorer, ifølge New Frontiers, en rapport om landinvestering i Sør-Sudan fra 2011 som er utført på bestilling fra Norsk Folkehjelp.

David Deng er en av dem som står bak rapporten. Han har mange betenkeligheter ved Green Resources plantasjeprosjekt, blant annet prisen selskapet betaler for jorda. Avtalen Green Resources har inngått med Tindilo, sier at selskapet skal leie området for 12.500 dollar i året – ca. 40 øre per hektar.

Mollan mener dette er en urettferdig måte å se regnestykket på.

– Den største fordelen for lokalbefolkningen blir arbeidsplassene og lønnsinntektene. Du kan ikke se på leieprisen pr. hektar og si at de bare får småpenger. For hva er alternativet? Det er null, det, sier Mollan.

Svakt lovverk

Green Resources har inngått en kontrakt som varer i 99 år. Ifølge Sør-Sudans lovverk skal ikke slike kontrakter vare lenger enn 60 år, men det har ikke selskapet visst om, ifølge Mollan. David Deng mener derimot at både selskap og myndigheter har valgt å overse loven i iveren etter å få nye investeringer.

– Det er lett for selskaper å få det de vil ha, fordi den sørsudanske regjeringens strategi er å tiltrekke seg så mye utenlandsk kapital som mulig for å bygge landet. Da er ikke detaljene i avtalene så viktige lenger, heller ikke det å følge egne lover.

Mangler kunnskap

Mesteparten av jorda i Sør-Sudan eies av lokalsamfunn, og disse stiller svakt i forhandlinger med selskapene fordi de ikke har kunnskap til å gå foreslåtte avtaler etter i sømmene, ifølge Deng. I tillegg misforstår mange hva slike investeringer i virkeligheten innebærer, mener han.

– Folk assosierer investeringer med bistandsorganisasjoner og utvikling, ikke forretningsvirksomhet. De tror selskapene kommer for å hjelpe dem.

Green Resources søkte om støtte til skogbevaringsprosjektet fra Norad, men fikk avslag blant annet fordi ikke alle formalitetene var på plass. Saksbehandleren fra Norad skrev også i et notat at lokalbefolkningen hadde urealistiske forventninger til prosjektet, ifølge Bistandsaktuelt.

Lover lokal utvikling

På de 179.000 hektarene Green Resources nå disponerer rundt Tindilo, bor det over 15.000 mennesker. Et av hovedargumentene for å rettferdiggjøre den lave leia, er at investeringen skal føre med seg lokal utvikling. Selskapet har inngått en avtale med landeierne i Tindilo med beskrivelse av hva de skal gjøre for å utvikle lokalsamfunnet.

Mollan vil ikke vise fram avtalen, men han forteller at selskapet blant annet skal bore brønner, bygge skoler og helsesentre og forbedre veiene.

I Tindilo har Emmanuel tro på at selskapet vil holde hva det lover.

– Vi trenger dette for å sikre våre barns framtid. Jeg tror Green Resources vil gjøre sitt aller beste, sier han.

Internasjonale og vestlige selskaper kjøper opp land for kommersielt bruk på hele det afrikanske kontinentet. Kritikerne kaller det et globalt landtyveri, og advarer mot at oppkjøp i denne skalaen vil frata småbønder viktige naturressurser, undergrave matvaresikkerheten og forverre befolkningens landrettigheter. De hevder at selskapene stenger folk ute fra jorda for å produsere billige matvarer og energi til folk i egne land.

  De som forsvarer investeringene, mener de gir muligheter for utvikling og arbeidsplasser på landsbygda.

  Ett av selskapene som nå investerer stort i landeiendommer i Sør-Sudan er Tree Farms Ltd, som er et datterselskap av det norske treplantings­selskapet Green Resources. Selskapet har siden 1995 kjøpt opp jord i flere østafrikanske land. De selger blant annet klimakvoter til det norske Finansdepartementet.

Areal: 644.329 kvadratkm

Styreform: Republikk, president Salva Kiir Mayardit

Befolkning: 10,6 millioner

Hovedstad: Juba

Barnedødelighet: 72/1000

Lesekyndighet: Menn 40 prosent, kvinner 16 prosent.

Borgerkrig mellom regjeringen i nord og opprørsbevegelsen i sør i to perioder: 1955–1972 og 1983–2005. Landet feiret sin frigjøring fra Sudan 9. juli 2011.

Landet er rikt på naturressurser: Vannkraft, rikt jordbruksland, olje, gull, diamanter, ­kalkstein, jern, kobber, krom, sink, wolfram, glimmer og sølv.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy