Fra maskiner til mennesker

Over hele Norge legges industrien ned, og mange menn må finne nye arbeidsplasser. For noen betyr det å utdanne seg til en helt ny profesjon. På Notodden tar noen av dem fagbrev for å bli helse­fagarbeidere.

2011041209472020131214160713

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at Notodden ressurssenter er plassert i bygningen der det fremdeles står Tinfos på veggen utenfor med store bokstaver. Det er 101 år siden jernverket ble etablert på Notodden, og med det kom mange industriarbeidsplasser til byen.

Men nå er mange av dem borte, altså arbeidsplassene. Notoddens menn er her fremdeles, men må finne på nye ting nå som industrien stadig vekk blir mindre. Kanskje betyr det en sjanse til å prøve seg på en helt annen profesjon?

Det er her Notodden Ressurssenter kommer inn i bildet: Hos dem kan voksne få tilbud om nettbasert undervisning som leder fram til nye fagbrev, som for eksempel til helsefagarbeider.

– Mange av dem som tvinges ut av industrien, må ut på landeveien og bli pendlere, for eksempel til Kongsberg. Andre velger å omskolere seg, noen av dem igjen innenfor omsorg, forteller Eli Storeng, fagansvarlig for helse- og sosialfag ved ressurssenteret.

Håper fagbrev gir fast jobb

– Jeg var allerede lei av å krangle med maskinene åtte timer om dagen da nedbemanningen rammet meg, forteller Morten Guttormsen, som inntil i fjor var prosessoperatør i aluminiumsbedriften Becromal. Da la ­bedriften ned på Notodden.

Guttormsen gikk rett inn i en sommerjobb som personlig assistent i en omsorgsbolig for mennesker med psykisk utviklingshemning. Der er han fremdeles, og nå vil han ha fagbrev som helsefagsarbeider.

– Det er nokså greit å få vikariater i ­omsorgsbransjen, men jeg håper fagbrevet kan gi meg fast jobb, sier Guttormsen, som har samme erfaring som mange kvinner i samme bransje: Det fins mange små stillingsbrøker, men få fulltidsjobber.

– Men like viktig er kunnskapen vi får gjennom studiet, som vi bruker i det daglige arbeidet. Kommunikasjonen blir bedre mellom oss kolleger når alle vet hva vi til enhver tid snakker om, sier han.

Menn bør se mulighetene

– Er det mange menn som velger omsorgsbransjen når industrien stenger dørene?

– Det kunne godt være flere. I industrien savnet vi alltid jenter, nå er det omvendt, ler Guttormsen, som syns det er synd ikke flere menn ser muligheten til å få nytt fagbrev i en ny bransje.

– Kan det ha noe med lønna å gjøre?

– Kanskje. Jeg har gått kraftig ned i lønn etter at jeg skiftet yrke. Dette er jo riv ruskende galskap. Endelig gjør jeg noe som er virkelig samfunnsnyttig og fornuftig, og så er lønna såpass mye lavere, sier Guttormsen.

Han får støtte fra sin medelev Tom Finnebråten, tidligere prosessfagmekaniker, som også ønsker helsefaglig fagbrev. Eller - medelev og medelev. Studiet mot fagbrevet gjøres via internettstudier hjemmefra, ved siden av jobben. Noen ganger i løpet av året møtes gruppa til samlinger

– Hva har endret seg for dere personlig etter at dere byttet profesjon?

– Det er jo snakk om to helt forskjellige hverdager; det er som natt og dag. Jeg syns dagene nå er bedre og mer innholdsrike, og jeg stortrives. Jeg var mer sliten på alle måter etter en dag i industrien enn jeg er nå, sier Morten Guttormsen.

Et tilbud til voksne

En helsefagarbeider er det som tidligere het hjelpepleier. Fagbrevet er et tilbud til voksne, både til dem som har og ikke har praksis fra og jobb i helsesektoren. Den yngre garde kan ta dette fagbrevet via videregående skole.

– Studentene kan kontakte meg både på e-post og chat, sier Eli Storeng, og påpeker at studiet krever en god porsjon selvstendighet.

– Men, legger hun til, fordi undervisningen foregår via nettet, gir dette mange i utkantstrøk et enestående verktøy for å kunne ta fagbrev, samtidig som de kan være i jobb.

Storeng forklarer at utdanningen er gratis, og at ressurssenteret støttes økonomisk fra fylkeskommunen. Studentene følger normal læreplan i samsvar med kompetansemålene der.

– Hos oss får studentene teorien til fagbrevet, som kreves av fagopplæringskontoret, før de melder seg opp til fagprøven. Deretter må de søke Statens autorisasjonskontor om autorisasjon som helsefagarbeider, som er en vernet tittel ikke hvem som helst kan bruke, forklarer Storeng.

Ønsker flere menn

Eli Storeng sier at antall menn som vil bli helsefagarbeidere har vært noenlunde stabilt de siste årene, men at de absolutt ønsker seg flere.

– Vi kunne selvsagt vært flinkere og drevet mer markedsføring mot menn, innrømmer Storeng.

– Hvorfor er det viktig med menn i omsorgsbransjen?

– Menn gir faget andre innfallsvinkler, vi får andre debatter og andre løsninger på problemstillinger. I tillegg er de selvsagt fysisk sterkere, mener Storeng.

– Notodden, og kommunens menn og kvinner, er nødt til å omstille seg i takt med utviklingen sier hun, og legger til at kommunen selv godt kunne hatt større fokus på kompetanseheving. Storeng vil gjerne ha et tettere ­samarbeid mellom ressurssenter og kommune.

– Helsepolitisk får vi stadig vekk signaler om at vi må ha flere hender inn i omsorgssektoren, og voksenopplæring er helt nødvendig for å kunne imøtekomme dette kravet. Her på Notodden Ressurssenter har vi plass til flere, og særlig ønsker vi menn velkomne, sier Eli Storeng.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy