Titti Brun, Fagbladet

titti.brun@fagforbundet.no

Midt i Groruddalen ligger Furuset med nesten 10.000 mennesker. Går det som byplanleggerne vil, skal antallet øke med mellom 2500 og 5000 innbyggere, og det skal bli mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplasser – litt ettersom hvilke planer Oslo og bydel Alna vedtar for kommende år.

Furuset har i mange år hatt et frynsete rykte etter medieoppslag om skuddveksling og kriminalitet. Et sted småbarnsforeldre vil flytte fra for å gi barna et tryggere oppvekstmiljø. Et område med levekårsutfordringer, som det kalles. Derfor ble bydelen i 2007 pekt ut til å få et områdeløft, med en helhetlig satsing på fysisk opprustning og sosiale tiltak. Løftet startet med beboerne, med tilbud til barn, unge og nabo­miljøet i borettslagene.

Områdeløft

En av dem som ble løftet fram, er Sahra Jaber (20). Hun var med i første kull på Alnaskolen, et tilbud om lederutvikling til unge mellom 15 og 25 år. Siden har hun løftet gjennom frivillig arbeid, gatemekling, som leder for fritidsklubben og som yngste politiker i bydelsutvalget.

– Jeg vil bo her på Furuset; her får jeg både by og grøntareal, sier Sahra Jabel, beboer og aktiv deltaker i å bygge framtidas Furuset.

Og det er nettopp denne kombinasjonen av urbant og grønt planleggerne ser for seg, både i drabantbyen Furuset og på bygda i Iveland.

Arbeid + bo = leve

Vinnerforslaget «Furuset: En by i emning» skisserer en grønn-blå akse fra nord til sør, som krysser den urbane aksen. Den nye Verdensparken ligger i den ene enden; blå bekker skal ut av rør og opp i dagslys. Håpet er at den grønne aksen fortsetter i et grønt lokk over E6 til Øst­marka. Midt i sentrum krysser aksen en urban butikkgate som sikrer handel og et levende bomiljø også på kveldstid.

Planen er å bygge flere tusen nye boliger, samtidig som det legges til rette for mange nye arbeidsplasser, slik at folk kan bo og leve i bydelen. Dermed reduseres behovet for bilkjøring og transport.

Folk først

Hanne Marie Sønstegaard, programleder for Områdeløft Furuset, peker begeistret ut hvor nye skoler, sykehjem, bibliotek, boliger, bekker og butikker er tenkt plassert. Noen bygg er påbegynt; andre ligger klare for politikerne å vedta.

Det spesielle er at beboerne har vært med i prosessen fra starten.

12 borettslag har samarbeidet om oppgradering av grøntområder, skilting og ikke minst bedre belysning. Frivillige har ringt på alle dørklokker, og fått 1000 naboer til delta på kurset Bo sammen

– Vi trålet oppgangene. Vi stilte med barnepass og mat, og folk møtte opp og ble kjent med hverandre. Alle planene er diskutert blant naboer, barn og foreldre og ungdom. Den lange prosessen har gitt eierskap. Alle er hørt, og det er stor enighet nå når planen skal vedtas. Det er uvanlig ved store utbygginger, påpeker Sønstegaard.

Spennende bydel

Sahra nikker; innsatsen har båret frukter.

– I 5. klasse var alt YO! Vi syns alle var hippe her på Furuset. Etter hvert skjønte vi at det var kriminelle gjenger og utrygt for mange. Trenden er snudd, gjengene er forsvunnet. Det er blitt et mildere miljø.

Statistikken bekrefter Sahras beskrivelse. Fra år 2000 til 2010 er antall politianmeldelser redusert med 60 prosent. Femteklassingene leser like godt som barna på Lillehammer.

– Nå mangler det bare at politikerne gjennomfører planene, ikke minst om å bygge ungdomsboliger som unge har råd til å leie, og eie.

Sahra er ikke i tvil.

– Også blendahvite områder sliter med å få folk med på dugnad og jobbe sammen som en del av et felles samfunn. På Furuset er det masse kreativitet og energi, et stort mangfold, en spennende Nonstop-bydel.

Byene vokser

Men det er ikke bare på Furuset de skal bli flere. Det må bygges tettere og mer energivennlig, og kollektivsystemet må fungere godt for å gi plass til et økende antall mennesker. Framtidas byer må redusere klimautslipp, skal de bli gode å leve i. Dessuten må boområdene legge til rette for en aldrende befolkning.

– Byene våre vokser i en takt som vil gi køer og kaos dersom vi ikke løser transportutfordringene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en stor­samling om framtidas byer i vår.

– Vi må også arealplanlegge for framtida, la han til.

Fra passivhus til plusshus

I Bærum gjøres forsøk på å rehabilitere kontorbygg til plusshus, det vil si at de produserer mer energi enn de forbruker. Dette krever at både eksisterende og nye bygg ses i sammenheng.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil rehabilitering av samtlige norske kontorbygg dekke 300.000 husstanders energibehov, eller elleve Alta-kraftverk. Dersom alle skoler, sykehus og forretningsbygg blir rehabilitert, vil det gi en energigevinst som tilsvarer forbruket i en million husstander, skriver Aftenposten.

Helhetlig arealplan

Ny teknikk åpner for nye muligheter, men det krever en helhetlig plan, slik som på Furuset.

– Vi vil legge fysiske rammer for en klimanøytral bydel. Vi må gjøre det lettere for menneskene å gjøre riktige valg gjennom å bygge ut sykkelveier, kollektivtransport og gjenvinningssystemer, sier Erling Sæveraas Ekerholt, prosjektleder i Oslo plan- og bygningsetat.

For å kunne gjennomføre gode intensjoner, må politikerne ta i bruk sine styringsverktøy.

– Som utbygger kan politikerne stille byggtekniske krav, ikke bare til hvert bygg, men også til helheten, sier Ekerholt.

– Nesten 10.000 mennesker bor på Furuset i bydelen Alna, halvparten fra 140 ulike land. Furuset skal få et helhetlig områdeløft.

– Furuset – En by i emning vant Oslo kommunes konkurranse om helhetlig plan for utviklingen. Er en del av Framtidens byer og Future Build, som utvikler forbildeprosjekter som viser at det er mulig å bygge klimanøytrale byområder.

– Hovedideen bygger på en forsterking av naturområder og bymiljøer. Planen skisserer en grønn-blå akse fra nord til sør. Midt i sentrum krysser aksen en urban akse, en butikkgate som sikrer et levende bymiljø.

– Planen er å gi plass til flere innbyggere, nye arbeidsplasser og flere fritidstilbud slik at folk kan bo og leve i bydelen, og dermed redusere transportbehovet.

– Beboerne er involvert gjennom lederskole for ungdom (Alnaskolen), å Bo sammen­kurs, gatemekling, frivillighetsarbeid, idrett og tiltak rettet mot småbarnsfamilier.

– Del av Norges største områdesatsing: Groruddalsprosjektet (2007-2016). Målet er å gi en synlig miljøendring for å gi bedre livskvalitet og levekår.