Fra snille piker til fryktløse krigere

I dag kan vi smile litt av pikebøkene som kom ut for 100 år siden. De var kjønnsdiskriminerende og definerte snevre og svært tradisjonelle jente- og kvinneroller.
En egen litteratur rettet mot barn og unge begynner å ta form på 1800-tallet. De første bøkene inneholdt oppdragende og formanende tekster, men utover 1800-tallet begynner det å komme mer underholdende litteratur, som helteskildringer og reiseromaner, og tidlig på 1900-tallet kommer bøkene om Tarzan. Felles for mye av denne litteraturen er at den først og fremst er myntet på gutter. For det handler om menn – enten de er modige helter, dristige oppdagelsesreisende eller sterke hverdagsslitere.
Dannelsesromaner På begynnelsen av 1900-tallet kommer det egne bøker rettet mot piker, som det het på den tida. Bøkene var gjerne dannelsesromaner, og ofte handlet de om skole, utdanning og noen års yrkesliv før pikene ble gift og skulle innta rollen som hustru og mor.
Kristin Ørjaseter, direktør for Norsk Barnebokinstitutt kaller allikevel disse bøkene for et frihetsprosjekt, og forklarer det slik:
– Da pikebøkene begynte å komme, begynte det også å handle om jenter, og det ga den tidas jenter litterære forbilder. Litteraturen ga dem en betydning de ikke hadde hatt før, og slik ble den et frihetsprosjekt, sier Ørjaseter.
Hvor er alle kvinnelige helter hen? På 1940-tallet kom bøkene om Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe. Både Nancy Drew og Pippi er aktive og selvstendige hovedpersoner, noe som var ganske unikt i den tidas barne- og ungdomslitteratur.
Ifølge litteraturviter Nina Méd mangler nyere norsk barnelitteratur heltinner.
– Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun til nettstedet «Kilden».
Arvtakere etter Nancy og Pippi? I sin masteroppgave i litteraturvitenskap tok Nina Méd for seg 100 nye norske bøker for barn i alderen 10–14 år, utgitt fra 2001 til 2005. I disse bøkene fant hun bare fem heltinnefigurer. Litteraturviteren definerer en ekte heltinne ut ifra fire kriterier: Hun må være fortellingens hovedperson, hun må utføre en dåd, hun må ha evnen til grenseoverskridelser, og hun må ikke være plassert i en offerrolle.
I 2013 er kvinner regjeringssjefer, næringslivsledere, astronauter, piloter, forfattere, tindebestigere og idrettsstjerner. Heltinnene fins i virkeligheten, så hvorfor må vi 70 år tilbake for å finne dem i barnelitteraturen? Henger vi fortsatt igjen i «snill pike»-idealet?
– Nei, tror Kristin Ørjaseter, den snille piken er definitivt borte, og har nok vært borte en god stund allerede. Det som leses mest nå, er bokserien Dødslekene. Her møter vi en helt annen kvinnetype. Hovedpersonen Katniss er en handlende heltinne, hun er en kriger og en overlever. Etter mitt syn utforsker disse ­bøkene et helt nytt kvinneideal, og det skal bli spen­nende å følge med på utviklingen videre.
?Kilder: Kilden, Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning, Norges forskningsråd og Norsk Barnebokinstitutt

2013021415041620131214195229
Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy