Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Framtidsrettede arkitekter og forskere har allerede kommet langt i arbeidet med å utvikle bysamfunn som langt på vei er klimanøytrale. Foreløpig er ikke så mange av drømmene og ideene satt ut i livet i stor skala. Men flere steder fins det konkrete eksempler som skal bane vei for framtids­byene som produserer sin egen energi uten å sende store og forurensende utslipp tilbake til naturen.

Grønn arkitektur

Noen av disse eksemplene, eller «laboratoriene», har i sommer blitt presentert gjennom den store utstillingen «Fremtidens arkitektur er grøn!» på Louisiana, et senter for moderne kunst noen mil utenfor København. Utstillingen har også fungert som en slags «oppvarming» til desember –

da er den danske hovedstaden vertskapsby for FNs store klimakonferanse COP 15.

Må tenkte nytt

Framtidas bærekraftige by vil sann­synligvis bære preg av utviklingstrekk som bryter radikalt med dagens prinsipper.

Ikke uventet vil den være dårlig tilrettelagt for privatbiler, men i stedet ha en meget god infrastruktur for kollektivtrafikk generelt, og skinne­gående løsninger spesielt.

I tillegg vil framtidas byer bryte radikalt med prinsippene for dagens rasjonelle byer, der byen er delt opp i funksjoner og soner, og der bestemte funksjoner er lagt til bestemte soner.

Sett fra et miljøsynspunkt har denne måten å dele opp en by på store svakheter fordi både mennesker og varer må fraktes mellom sonene, for eksempel fra bolig til jobb, og videre til en ny sone når det skal gjøres innkjøp.

Når vi samtidig har statistikker som dokumenterer at drøyt 40 prosent av utslippene fra byene kommer fra transport, betyr det at det ligger et stort klimapotensial i å gjøre byene mer kompakte.

Den kompakte by

På Massachusetts Institute of Technology i USA har et dataprogram beskrevet den optimale bærekraftige byen. Programmet leverte en by som kunne minne om tettstedene slik de utviklet seg i middelalderen, med små og tette bykjerner der alle både bodde og arbeidet, og hvor alt de trengte fantes like i nærheten.

Derfor har byplanleggerne begynt å tenke mer likt slik de gjorde i middelalderen. I Paris vil de endre sovebyene i utkanten til å bli mer pulserende småsentrum slik at folk både kan arbeide og få dekket sine behov i nærheten av der de bor. I den gamle gruvebyen Barnsley i England er byplanleggere også i gang med et kjempeprosjekt som har fått navnet «Remaking Barnsley» der målet er å utvikle byen til et bærekraftig bysentrum fram mot 2030. Prislappen på hele prosjektet er på ca. 350 millioner pund.

Et annet viktig aspekt med en bærekraftig bydesign er å etablere grøntområder i sentrum – både fordi det skal gi befolkningen muligheter til rekreasjon uten å reise ut av bydelen, og fordi grønne lunger bidrar til å senke temperaturen. Ifølge beregninger et forskningsprosjekt ved det Biovitenskaplige fakultetet i København har gjort, kan ti prosent mer grønt gjøre at temperaturen i sentrum senkes med 3,7 grader.

Grønn aircondition

Dette har fått arkitekter til å se på mulighetene for å dyrke mat på hustak og foreslå takhager. I tillegg er det utviklet «vertikale parker» – grøntanlegg som snor seg nedover på utsiden av husfasadene, noe som bidrar til å kjøle ned hus uten energibruk.

Byplanlegging og annerledes infrastruktur er i seg selv ikke nok. Framtidas bygninger må også konstrueres på en slik måte at de produserer sin egen energi, blant annet ved hjelp av solcellepaneler der klimaet gjør dette effektivt. Forskerne begynte å se på hvordan kunnskapen om naturens økosystemer kan integreres i arkitektur og byggeprosesser slik at totalløsningen blir bærekraftig i hele byggets levetid.

I tillegg arbeides det med vannkraftløsninger for bygg som står ved havet, vindtårn, nye isolasjonsmaterialer og

-metoder og med ventilasjon som skal bidra til å gjøre hvert enkelt bygg utslippsfritt.

– Global oppvarming på grunn av menneskeskapt drivhuseffekt er den største miljøutfordringen verden står overfor. Det som er sikkert, er at klimatiltak som lønner seg økonomisk, sosialt og trivselsmessig, vil bli prioritert og gjennomført først. Menneskene i sentrum bør være en klimastrategi framover, sier Asbjørn Nagell Toft, leder i Fagforbundets faggruppe for høyskoleutdannende i teknisk sektor.

– Hvis vi skal klare å løse disse utfordringene, må det iverksettes tiltak på lokalt nivå som en form for nasjonal dugnad. Kommunene må selv ta klimaansvar, uavhengig av nasjonale mål, fortsetter han.

Det er et nasjonalt mål at alle kommuner i landet skal lage klima- og energiplaner som skal ha en langsiktig og bærekraftig strategi for klima- og energiarbeidet. Planene skal også være konkrete i forhold til å redusere klima­gasser og bruke energien mer effektivt.

Samtidig vil vi være avhengig av statlige og eksterne virkemidler og tiltak. For å redusere klimagassutslippene, er vi avhengig av lang­siktige omlegginger av energisystemet, spesielt når det gjelder den fossile energibruken. God region- og byplanlegging for å kunne se menneskelig atferd og samfunnet i et klimaperspektiv er et viktig verktøy i denne sammenhengen, sier Toft.