Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Med sykefravær som eneste suksesskriterium faller svært mye av det som knytter seg til utstøtingsproblemer utenfor, påpekte spesialist I arbeidsmedisin Ebba Wergeland under årets Kommunalkonferanse på Gardermoen.

- Et suksessmål som ikke ser forskjell på utstøting og tilrettelegging er et farlig mål, sier Wergeland.

Bedriftsøkonomi foran arbeidsmiljø

- Fraværsprosenten er et bedriftsøkonomisk mål, og sier ingen ting om arbeidsmiljøet I bedriften. Den måler bedriftens svinn, ikke noe annet. Vi har ingen tilsvarende mål for arbeidsmiljøet I bedriften.

Slik dette måles, så synker fraværet like mye om en person blir sagt opp fra jobben sin som hvis vedkommende blir frisk eller kommer I jobb igjen med tilrettelegging.

Ansvaret legges på den enkelte

Ebba Wergeland har gjennom hele sitt yrkesaktive liv kjempet utrettelig for de som utstøtes fra arbeidslivet. I sitt foredrag på Kommunalkonferansen trakk hun opp de historiske linjene bak dagens IA-avtale.

- Tidligere ble økningen I antall personer utenfor arbeidslivet forklart med utstøting. Dersom forholdene ble lagt til rette antok man at de aller fleste ønsket å være I arbeid.

Attføringsmeldinga fra 1991 innevarslet ny tid. Her var det ikke snakk om ufrivillig utstøting. I stedet trakk man fram individuelle forklaringer på hvorfor noen sto utenfor arbeidslivet. Men nå skulle man gjøre arbeid til førstevalg.

- Som om trygdesøkerne I utgangspunktet valgte trygd! Sier en opprørt Ebba Wergeland.

Velger utstøting

Arbeidsmedisineren påpeker at implisitt I utsagn om at det skal lønne seg å arbeide, ligger en tanke om at avstanden mellom de som jobbet og de som sto utenfor skulle økes gjennom dårligere velferdsstønadene.

- Og slik ble det. Nåløyet ble smalere, ytelsene dårligere - og man mente dette ville få flere til å søke arbeid. Utstøting ble nå et individuelt valg, men vi ser at selv om individene puffes, presses og dyttes, gir det ikke resultater. Arbeidslivet er ikke mer inkluderende I dag enn det var for ti år siden.

Hent fram urkunnskapen

- Slik det ser ut I dag, skulle man tro det viktigste man kan gjøre er å hjelpe bedriftene med å få ned fraværet.

- Men det viktigste er selvsagt at man tilrettelegger for at folk kan stå I jobbene sine I stedet for å bli utstøtt.

Det tilhører urkunnskapen at det beste er å tilrettelegge slik at folk kan gå tilbake til sin tidligere jobb framfor at de skal sies opp til "formidling" som det heter.

og prøve å finne seg en ny jobb.

- De fleste av disse, ofte eldre arbeidstakere med kroniske lidelser, har som regel små sjanser til å få seg ny jobb.

Utstøting lønner seg. Det er derfor vi har den, sier Ebba Wergeland.