Fraværsprosent er et farlig suksessmål

- Arbeidsgivere som hiver ut de syke får et lavt fravær. Sykefraværet synker like mye om en person blir sagt opp som om vedkommende får tilrettelegging på jobben og blir friskmeldt. Spesialist I arbeidsmedisin Ebba Wergeland er sterkt kritisk til at fraværsprosent brukes som eneste suksesskriterium for inkluderende arbeidsliv.

2010101308071820131216142008

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Med sykefravær som eneste suksesskriterium faller svært mye av det som knytter seg til utstøtingsproblemer utenfor, påpekte spesialist I arbeidsmedisin Ebba Wergeland under årets Kommunalkonferanse på Gardermoen.

- Et suksessmål som ikke ser forskjell på utstøting og tilrettelegging er et farlig mål, sier Wergeland.

Bedriftsøkonomi foran arbeidsmiljø

- Fraværsprosenten er et bedriftsøkonomisk mål, og sier ingen ting om arbeidsmiljøet I bedriften. Den måler bedriftens svinn, ikke noe annet. Vi har ingen tilsvarende mål for arbeidsmiljøet I bedriften.

Slik dette måles, så synker fraværet like mye om en person blir sagt opp fra jobben sin som hvis vedkommende blir frisk eller kommer I jobb igjen med tilrettelegging.

Ansvaret legges på den enkelte

Ebba Wergeland har gjennom hele sitt yrkesaktive liv kjempet utrettelig for de som utstøtes fra arbeidslivet. I sitt foredrag på Kommunalkonferansen trakk hun opp de historiske linjene bak dagens IA-avtale.

- Tidligere ble økningen I antall personer utenfor arbeidslivet forklart med utstøting. Dersom forholdene ble lagt til rette antok man at de aller fleste ønsket å være I arbeid.

Attføringsmeldinga fra 1991 innevarslet ny tid. Her var det ikke snakk om ufrivillig utstøting. I stedet trakk man fram individuelle forklaringer på hvorfor noen sto utenfor arbeidslivet. Men nå skulle man gjøre arbeid til førstevalg.

- Som om trygdesøkerne I utgangspunktet valgte trygd! Sier en opprørt Ebba Wergeland.

Velger utstøting

Arbeidsmedisineren påpeker at implisitt I utsagn om at det skal lønne seg å arbeide, ligger en tanke om at avstanden mellom de som jobbet og de som sto utenfor skulle økes gjennom dårligere velferdsstønadene.

- Og slik ble det. Nåløyet ble smalere, ytelsene dårligere - og man mente dette ville få flere til å søke arbeid. Utstøting ble nå et individuelt valg, men vi ser at selv om individene puffes, presses og dyttes, gir det ikke resultater. Arbeidslivet er ikke mer inkluderende I dag enn det var for ti år siden.

Hent fram urkunnskapen

- Slik det ser ut I dag, skulle man tro det viktigste man kan gjøre er å hjelpe bedriftene med å få ned fraværet.

- Men det viktigste er selvsagt at man tilrettelegger for at folk kan stå I jobbene sine I stedet for å bli utstøtt.

Det tilhører urkunnskapen at det beste er å tilrettelegge slik at folk kan gå tilbake til sin tidligere jobb framfor at de skal sies opp til "formidling" som det heter.

og prøve å finne seg en ny jobb.

- De fleste av disse, ofte eldre arbeidstakere med kroniske lidelser, har som regel små sjanser til å få seg ny jobb.

Utstøting lønner seg. Det er derfor vi har den, sier Ebba Wergeland.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy