Full fyr i Odda

Tre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst ikke treningsstudio for å få fart på pulsen.

2008052215145020131216052103

Gry Nævdal Bolstad sitter på bryggekanten i Odda og snakker på inn- og utpust om alle kvalitetene ved å bo her innerst i Sørfjorden. Om kulturlivet, om skolene, om biblioteket, men også om bekymringen for privatiseringskreftene som banker på døra i det gamle industrisamfunnet der Arbeiderpartiet har holdt et fast grep om ordførerklubba i 57 år.

Og sannelig kommer ikke dagens ordfører in persona hastende forbi i samme øyeblikk, og Gry Nævdal Bolstad lar ikke anledningen gå fra seg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikke blir privat barnehage likevel, roper hun gledesstrålende fra bryggekanten før hun trekker pusten og er tilbake der vi slapp:

– Det viser at det nytter å slåss, smiler hun fornøyd.

Verdiene på plass

Så er da ikke Gry Nævdal Bolstad heller så lett å stoppe når hun først har lagt fullt trøkk på engasjementet. Blekket på hennes ferske fagbrev som omsorgsarbeider var knapt tørket før hun ble spurt om å påta seg et verv på fylkesplan i Fagforbundet.

– Kan jeg bidra med noe, så er det fint, tenkte jeg, og svarte ja med en gang.

At hun kunne, var det tydeligvis ingen tvil om, og tillitsvervene fyller i dag halvannen tettskrevet A4-side på CV-en.

– Veldig mye falt på plass for meg da jeg engasjerte meg i Fagforbundet. Her fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen, sier hun begeistret.

Elsker landsstyret

Mens andre kan synes fagforeningsmøter er traurige saker, er det stikk motsatt for Gry Nævdal Bolstad. Og toppen av alt synes hun møtene i landsstyret er:

– Sist var Trond Giske der og snakket om betydningen av kultur. Han var knallgod, mener Gry Nævdal Bolstad, som direkte inspirert av Giske og landsstyremøtet, dro rett hjem og laget en fargesterk papircollage med et glødende rødt hjerte i sentrum.

Nå ligger collagen på bryggekanten mellom oss, og vitner om at opphavskvinnen definitivt kan mer enn å stå på talerstolen.

Form og farge

– Mange tror at jeg brenner hele døgnet, men det stemmer ikke i det hele tatt. Hver helg drar jeg på hytta i Kvinnherad, og der flater jeg helt ut.

Stillheten betyr utrolig mye for meg, påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikke innlysende for andre enn hennes nærmeste krets. Men på hytta går i alle fall kampinstinktet i hvilemodus, og i stedet lar hun kreativiteten boble blant bunker av fargerike stoffer, gamle avisutklipp, hvitvasket rekved og annet hun kommer over når hun er i farta. Allerede som barn var hun en racer på symaskinen, og tryllet fram Barbie-kreasjoner småsøstrene ikke en gang hadde drømt om.

Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp for nye muligheter for både høy og lav i samfunnet, mener Gry Nævdal Bolstad.

Bannekultur

– Kulturen kan viske vekk klasseskillene. Gjennom kulturen kan alle, enten de er fattige eller rike, yte det samme, og derfor er det viktig at barn og unge får prøvd seg ut på ulike kulturuttrykk. Det er de veldig flinke med her i Odda, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Selv er hun datter av en bedriftsleder, og påstår at hun aldri opplevde klasseskiller i oppveksten, og understreker at hun heller ikke i dag kan skryte på seg å ha kjent dette på kroppen.

– Smelteverket har jeg bare giftet meg til, ler hun, og legger til at Odda-forfattere som Lars Ove Seljestad og Frode Grytten har lagt nye lag til samfunnsforståelsen.

– Men det var en ting jeg reagerte på i bøkene – og det var all banninga. Hvis det var en del av arbeiderkulturen, så er det bra den er borte!

Mennesker i midten

At hun skulle jobbe med mennesker ble tidlig klart for Gry Nævdal Bolstad.

– En av mine første jobber var på en ungdomsklubb, og en av jentene vegret seg for å påta seg en oppgave. – Jo, du kan – og jeg skal hjelpe deg, sa jeg. Det var helt fantastisk å oppleve at hun klarte oppgaven – og det øyeblikket ble avgjørende for at jeg valgte å jobbe med mennesker.

Gleden ved dette ligger i øyeblikket, sier Gry Nævdal Bolstad som gjennom årene har hatt mange store øyeblikk på Odda dagsenter der hun har vært ansatt siden 1990. Der har hun medvirket til at alle brukere, uansett utgangspunkt, har fått gleden av å bidra til fellesskapet.

Ansvar er et stikkord, og for øvrig også et sentralt tema når familien Nævdal Bolstad samles rundt kjøkkenbordet.

Misnøyekos

– Alle bør være medeiere i sin egen bedrift, sier sønnen min på 21. Og hvis du bytter ut eie med ansvar, er jeg faktisk helt enig med ham!

Det er mye likegyldighet både hos arbeidsgivere og arbeidstakere, og altfor mange som sitter og koser seg med misnøyen sin. Hvis vi vil at mennesker skal yte, må de også få ansvar, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Muligheter for kurs og videreutdanning er avgjørende i så måte, mener hun:

– På min arbeidsplass har vi vært heldige, men jeg vet at det ikke er slik alle steder, og det er virkelig en feilprioritering. Vil man ha mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær og oppdaterte kunnskaper, er videreutdanning veien å gå. Men vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne. Arbeidstakere som ikke er interessert i videreutdanning må også ristes litt i: Du har et ansvar du også!

Gleden ved å lære

Ingen har behøvd å riste i Gry Nævdal Bolstad i så måte. Kurs og videreutdanning har gått som en rød tråd gjennom hele karrieren, og enkelte er forundret over at damen som har skolestyrere i flere ledd bakover i slekta, ikke gikk rett på høyere utdanning.

Tanken har mer enn streifet henne. Faktisk takket hun nei til studieplass på vernepleierutdanningen for ti år siden.

– Jeg tok en avgjørelse da. Jeg ville ikke reise hjemmefra i flere år for å ta utdanning. Så gikk jeg gjennom fagutdanningen min, og fant ut at jeg var godt fornøyd med å være omsorgsarbeider.

Jeg er imot at alle hele tiden skal jage etter høyere utdanning. Ikke fordi jeg er imot utdanning, men fordi vi trenger ulike typer kompetanse.

Storesøstersyndrom

Selv vet Gro Nævdal Bolstad å hente kompetanse overalt hvor hun ferdes. Enten hun er om bord i Beffen på vei over Vågen i Bergen eller på en buss i Barcelona, er hun ustoppelig på søk etter ny innsikt. Hun snakker med alle hun møter på sin vei, og det er ikke få.

Hun beskrives som «ekstremt inkluderende» og er gjerne den som tar initiativ til å ordne opp hvis det trengs. Selv framholder entusiasten at «storesøstersyndromet» er blitt mindre framtredende med årene:

– Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.

Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti før jeg sier noe.

Men det har vært en lang prosess!

Forferdelig mas

Sønnene Eivind og Erlend på 24 og 21 er viktige korrektiver i tilværelsen, understreker Gry Nævdal Bolstad, som akkurat i disse dager innrømmer at morshjertet fryder seg over at eldstemann har lærerjobb i Odda øverst på ønskelista når han er ferdig med studiene til sommeren. Like begeistret var hun ikke da yngstesønnen flagget at han hadde meldt seg inn i Høyre.

– Dette er jo rett og slett litt pinlig, tenkte jeg først. Men så: Nei, dette er jo noe av det jeg har lagt vekt på i oppdragelsen, at barna mine skulle bli selvstendige og ta sine egne valg. Og det har han definitivt gjort, så det er jo flott, smiler Gry Nævdal Bolstad og tilføyer:

– Men jeg kommer aldri til å gi opp å prøve å overbevise ham om at han tar feil!

Damen gir seg ikke så lett når hun har bestemt seg for noe. Da kan hun etter sigende rett og slett bli masete, og mer enn en gang har samarbeidspartnere måttet omprioritere i bunkene sine etter påtrykk fra Gry.

– En av mine viktigste kvaliteter er at jeg ikke gir opp i første motbakke. Og jeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy