Fulldigitalisering av offentlig sektor

Regjeringen, ved statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Åserud, lanserte for kort tid siden en plan for å fulldigitalisere norsk offentlig forvaltning. Reaksjonene har, med enkelte unntak, vært positive.

2012052410453620131214182040

Hensikten med dette innlegget er ikke å kritisere den nye planen.

La meg benytte anledningen til å peke på to momenter som vil være viktige for å oppnå målene – behovet for økt strategisk IKT-forståelse i sektoren, og erkjennelsen av at fulldigitalisering av forvaltningen er en ledelsesoppgave som ikke bør overlates til teknologer. Det finnes selvsagt flere enn to, men disse anser jeg som særlig viktige.

Med fare for å slå inn en åpen dør: IKT-investeringer er omstillingsprosjekter. La oss slå det fast først som sist. Vi anskaffer ikke teknologi for teknologiens skyld; vi anskaffer den for å nå strategiske mål. Vi når sjelden de strategiske målene ved å plugge strøm i ny­innkjøpt utstyr. Vi når langt oftere målene når vi lar teknologien endre måten vi arbeider og orga­niserer oss på.

Skatteetaten er et opplagt eksempel på hvordan en traust etat har endret seg radikalt ved å bruke ny teknologi til å automatisere innhenting av data til og utarbeidelse av selvangivelsen. Dette har ført til enorm forenkling for lønnstakerne, og betydelige gevinster for Skatteetaten. Gevinstene er resultater av omstilling hvor IKT har vært en nøkkelkomponent.

Det er stort potensial for å fornye offentlig sektor. Det er viktig å erkjenne at en omstilling i det 21. århundre fordrer strategisk IKT-forståelse. Etter min mening bør en slik fornying gjøres med utgangspunkt i offentlig sektors verdidrivere (eller overordnede strategiske mål, om man vil). I korte trekk kan vi si at disse er intern nytte (kostnadseffektivitet i forvaltningen), ekstern nytte (bedre tjenester og forenkling for næringsliv og innbyggere) og demokrati (rettssikkerhet, personvern, likebehandling og deltakelse). Verdidriverne er i prinsippet likeverdige. Vektingen kan sies å være politikk. Teknologi kan utvilsomt bidra til forbedringer innenfor alle tre områdene.

Like utvilsomt kan ubetenksom anvendelse av teknologi føre til negative konsekvenser på alle tre områder. Derfor mener jeg strategisk IKT-forståelse er helt nødvendig for å få til en fornying som bidrar til strategisk måloppnåelse. Med strategisk IKT-forståelse menes kompetanse om hvordan IKT kan føre til verdi, kombinert med evne til å se hvordan IKT spesifikt kan benyttes i egen virksomhet for å nå strategiske mål.

Mange års internasjonal forskning viser at det kan være vanskelig å måle nytteeffektene av isolerte IKT-investeringer, siden disse gjerne må kombineres med andre tiltak for å oppnå ønsket effekt. Eksemplet fra Skatteetaten innebærer en rekke tiltak over lengre tid som i sum gir store positive effekter, selv om enkelte av IKT-investeringene isolert sett kan ses på som rene kostnadsdrivere.

Strategisk IKT-forståelse handler derfor også om å kunne sette mål, definere nødvendige tiltak (både teknologiske, organisatoriske og andre) og følge opp slik at målene nås. Ulike tiltak kan gjerne skilles ut i egne prosjekter, og alle tiltak trenger ikke gi gevinster så lenge tiltakene samlet sett gir gevinster. Denne tilnærmingen (porteføljestyring) kan gjøre det enklere å rettferdiggjøre investeringer i for eksempel nødvendig infrastruktur.

Strategisk måloppnåelse er udiskutabelt en ledelsesoppgave, men ansvaret for IKT-investeringer legges (for) ofte på teknologer. Dette er i hvert fall tilfelle dersom det er enighet om at IKT-investeringer egentlig er omstillingsprosjekter som skal påvirke strategisk måloppnåelse.

Det burde dermed være logisk at dagens ledere har strategisk IKT-forståelse, eller at de i det minste inkluderer slik kompetanse i sin nærmeste krets. Slik er det imidlertid ikke alltid i praksis. Enkelte ledere har slik kompetanse, langt flere har det ikke. Manglende kompetanse bør kompenseres. Dette kan oppnås på flere måter, for eksempel ved utdanning, kurs, tettere samarbeid med IKT-ansvarlig eller i enkelte tilfeller ved at den kjøpes.

Med ledelse menes både politisk og administrativ ledelse. Disse har ulike roller i fornyingen av offentlig sektor, men begge trenger strategisk IKT-forståelse for å kunne legge til rette for måloppnåelse. Politikere trenger kompetanse for å lage gode rammevilkår. Administrasjonen trenger kompetanse til å anskaffe teknologi som understøtter strategiske mål og kompetanse innenfor endringsledelse for å lose virksomhetene gjennom omstillingen på en inspirerende og ryddig måte.

For å øke sjansene for å lykkes med IKT-investeringene, må ledelsen ta tydelig ansvar for både gjennomføring og resultater. Statsministeren har endelig forstått dette, og måten han fronter regjeringens nye digitaliseringsplan på, er et eksempel til etterfølgelse.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy