Ellen Velema/Fagbladet

Alle barn, og ikke minst funksjonshemmede barn, trenger kunnskap om egen kropp og hva kroppen deres kan og ikke kan. Hvert enkel menneskes kroppsbevissthet er summen av alle minner om kroppsdelene og om de bevegelsene de har gjort. Kroppsbevisstheten bidrar til å beregne presise og hensiktsmessige bevegelser. Jo mer allsidig bevegelsene er, jo mer komplett blir erindringslageret. En forutsetning for kroppsbevissthet er å kjenne sin egen kropp. Barnet skal være seg mest mulig bevisst hvordan kroppen fungerer og reagerer. Vi kan bidra til at barn får en bedre kroppsbevissthet på utallige måter. Jeg vil i denne artikkelen gi et innblikk i hvordan vi kan jobbe med kroppsbevisstheten i hverdagen.

Hvordan kroppen ser ut

Barn skal lære å bli kjent med egen kropp. Det viktigste er at de lærer hvordan egen kropp ser ut og hvordan andre kropper kan se ut. De lærer forskjellen mellom barnekroppen og hva som skjer av endringer, gjennom puberteten frem til en voksen kropp. For funksjonshemmede barn er det viktig å se på hva som skiller deres kropp fra andres, og hva den har felles med andre kropper.

Hva kroppen gjør

Å bli kjent med kroppen betyr også å finne ut hva kroppen kan gjøre. I mye lek og idrett er vi i stor grad opptatt av å prestere. For at flest mulig skal oppleve å få til noe som blir sett og verdsatt, må vi prøve å finne andre aktiviteter som gir alle mulighet til å vise at de mestrer. Kanskje er det noen som kan bevege på ørene eller som behersker andre spesielle bevegelser eller grimaser. Vi må lete etter det spesielle ved hvert enkelt barn slik at alle opplever å kunne noe. Helst noe som ikke alle andre kan.

Berøring

En annen side ved kroppsbevissthet er berøringssansen. Noen barnehager og skoler bruker massasje, eller bevisst berøring, som en aktivitet i hverdagen. Hele kroppen, med unntak av kjønnsorganene, kan berøres. Massasje kan brukes på forskjellige måter. Rolig og myk berøring av barn som trenger å roe seg ned, mer bestemt berøring og faste grep for et barn som trenger å bli mer våken eller aktiv. Ved å være naken inne og ute blir barnet bedre kjent med egen og kanskje andres kropp, og han eller hun får andre erfaringer med berøring enn gjennom for eksempel massasje. Nakne barn ser mer av egen kropp og andres kropper. De fleste mennesker synes også det er godt å bevege seg uten klær på kroppen. Å kjenne vinden som stryker over huden, eller vannet som strømmer over kroppen i dusjen eller i sjøen. Å kjenne på forskjellen mellom varmt og kaldt. I dusjen og badekaret kan barn leke med vann fra dusjhodet. Noen vil kanskje også bruke det til stimulering av kjønnsorganer. Barn trenger forskjellige former for berøring. Kiling med fjær, silkebånd, hår, skjegg, fingre og mye mer gir ulike opplevelser og erfaringer. Større barn kan lære å si fra hva de liker, og ikke minst hva de misliker: Hvor liker jeg å bli berørt? På hvilken måte liker jeg å bli berørt? Hva er det jeg ikke liker. Senere kan det i tillegg tas opp hvem som kan berøre dem, og hvem som ikke skal. Det å kunne lokalisere berøring, er å kunne si hvor jeg blir berørt. For noen er det spesielt vanskelig å kunne kjenne igjen berøring på ryggen. En fin måte å trene på det er å tegne på ryggen til barnet. Først bare røre ved ryggen, så spørre om barnet kan kjenne hva du tegner på ryggen. Fra enkle former til mer sammensatte tegninger. Barn er ikke alltid like bevisst på resultatet av det de gjør. Spesielt ikke hva som gjør godt og hva som gjør vondt. Da kan de øve litt på seg selv. Stryke lett over armen, klype seg i armen eller slå litt forsiktig og slå hardt. Når de opplever det på egen kropp, kan de ta hensyn til det når de skal berøre andre. De er kanskje heller ikke bevisst hvor sterke de egentlig er, hvor hardt de kan slå og hvor vondt det gjør da. Hva vil de tillate at andre kan gjøre mot dem, og hva kan de gjøre mot andre?

Muskler og ledd

Muskel– og leddsans hjelper oss å kjenne hvordan kroppsdelene står i forhold til hverandre uten å behøve å se på dem. Vi lærer det ved å imitere bevegelser og stillinger, som for eksempel når vi leker Hermegåsa. Barn kan også se på seg selv i speilet og herme etter skulpturer eller stillinger fra bilder. De kan lage skulpturer av hverandre og speile hverandre. De kan etterligne andre som forteller hvordan de sitter i bilen, foran TV eller hvordan de ligger i sengen.

Balansetrening

Barn har også nytte av å trene balanseevnen. La barna stå mot en tjukkas og falle med tjukkasen og be dem kjenne etter når de mister balansen. Balanseløyper med ulike øvelser og vanskelighetsgrad er en annen mulighet for å trene opp balanseevnen. En annen øvelse kan være å løpe eller hoppe og stoppe i en rokkering. Det er også mange måter å øve balanse i par. To stykker holder hverandre i hendene og setter seg på huk. Eller to og to holder en avis mellom seg. Når musikken stopper, skal de stå sammen på avisen. Avisleken er lett til å begynne med, med utslått avis. Men den blir stadig mer krevende når de skal brette sammen avisen en gang for hver runde.

Smak og lukt

Barn trenger å oppleve forskjellige smaker. Spør hva de liker og hva som ikke smaker godt. Eldre barn kan ha egne testpaneler med smaksprøver. Det samme med lukter. De trenger å kjenne både gode og vonde lukter. Og det er fint å lære hvor luktene kommer fra; mat, blomster og kropp. De kan kjenne forskjell på lukten av svette, promp, sure sokker og bleier.

Samarbeid

Kameratløype er en fin måte å la barn jobbe sammen på. Teamet er ikke ferdig før alle er kommet gjennom løypa. Barna må derfor hjelpe hverandre for å komme i mål. De har forskjellige styrker og svakheter, og det kan være en utfordring for en lærer å finne frem til styrker hos et barn med funksjonshemninger. Kanskje kan løypa legges opp slik at de som har med seg en rullestol, lettere kan få med seg materialer. Da blir det plutselig en fordel å ha med den som ofte oppfattes som en hemsko. Og hvis alle deltakerne skal løftes over noe, er det en fordel å ha noen lette med. Parleker gir også trening i samarbeid. To må sammen løse en oppgave og må derfor hjelpe hverandre. Faller den ene, er begge ute. Det skal lønne seg å ta hensyn til hverandre.

Egne mål

Barn kan bedømme egen aktivitet ut fra egne forutsettinger. Spør barnet om hvor høyt han tror han kan hoppe. Eller hvor mange ganger hun kan kaste og ta imot en ball. Barna setter seg på den måten individuelle mål ut fra egne forutsetninger. Lykkes det, kan barnet øke kravet neste gang. Det er ikke til å unngå at barn er opptatt av å gjøre ting fortest mulig. Med ved å snu ting litt, kan et barn med dårligere forutsetninger være med likevel. For eksempler ved å la barna komme seg over gulvet i en gymsal så fort som mulig. Neste gang skal de prøve å bruke dobbelt så lang tid.

Kropp og følelser

Enkle spørsmål kan gjøre barn bevisst på forholdet mellom opplevelser og følelser: Hva gjør deg glad? Hvordan kan du gjøre andre glad? Når kan du bli lei deg? Hva gjør du når noen er lei seg? Hvem kan du snakke med når du er lei deg? Hvor kan du kjenne det i kroppen når du er glad eller lei deg eller litt redd. Kroppsbevissthet er noe vi jobber med fra fødselen av. Vil vi at barn skal få en bedre kroppsbevissthet, må vi legge til rette for at barn får mange opplevelser. Øvelsene øker bevisstheten om hva de liker og hva de ikke liker. Og de erfarer at de reagerer forskjellig på forskjellig stimuli. De må få mange motsatte opplevelser, og vi må legge til rette for at de får mange mestringsopplevelser.

Litteratur:

A. Jane Ayres: Sanseintegration hos børn, 1991, Munksgaard Arnlaug Steine: Eg kan, eg klarar, 1996, Kommuneforlaget Ellen Velema: Idebank: Utvikling av barns kroppsbevissthet, 2005, Temahefte SIHF Habiliteringstjenesten Hedmark, seksjon barn

Ellen Velema er fysioterapeut ved Habiliteringstjenesten for barn i Hedmark.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS