Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre hevder han er oppriktig engasjert i rusfeltet. Han understreker at han ikke bare er sykehusminister.

– Jeg er også rusminister. Det har jeg vært i de månedene jeg har bak meg som helseminister, og det vil jeg fortsette å være i mange år, sa Støre da han fredag møtte ansatte i rusfeltet.

Invitert til fagkonferanse

Statsråden hadde spurt hva som virker for hvem, og Rusfeltets hovedorganisasjon svarte med å invitere ham til en fagkonferanse. Han syntes det var et godt svar på utfordringen.

Fordi høyt alkoholforbruk øker risikoen for blant annet flere kreftformer, skrumplever og hjerte- og karsykdommer, er helse- og omsorgsministeren opptatt av å forebygge økt forbruk. Støre er også skremt av økte antall akutte alkoholforgiftninger, og faren for at mange av dagens unge står i fare for å utvikle alvorlige avhengighet. Han ville derfor gjerne vite hvilken behandling som virker, og hvordan vi kan redusere skadene ved høyt rusmiddelforbruk.

– Kapasiteten har økt

Helse- og omsorgsministeren kom de faglige innlederne på konferansen i forkjøpet ved å imøtegå to påstander.

– Mange påstår at vi har fått færre behandlingsplasser. Sannheten er at døgnkapasiteten har økt, hevdet han.

Han ville heller ikke være med på at rusfeltet har fått tilført mindre penger fordi kommunene nå får 32 milliarder kroner mer i frie midler årlig sammenliknet med årene før 2005.

Kunnskapsbaserte tiltak legges ned

Resten av fagdagen var preget av bekymring over de rusmisbrukerne som trenger lang tids behandling – selv om ingen er uenig med statsråden om at likeverdig behandling kan være forskjellig behandling, fordi behovene er så forskjellige.

Mange innledere mener politikerne, inkludert Jonas Gahr Støre, overdriver behovet for mer kunnskap. En av dem er Edle Ravndal, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning – Seraf.

– Vi har masse kunnskap om hva som virker. Men kunnskapsbaserte tiltak blir likevel lagt ned med et pennestrøk, sier hun og viser til Finnmarkskollektivet og til Phoenix Haga, begge institusjoner med gode resultater for rusavhengig ungdom, men som begge har tapt i anbudskonkurranser.

De som har størst behov

Unni Molund, vernepleier ved avdeling for rus og psykiatri i Sørreisa kommune, deler bekymringen for de brukerne som trenger lengst behandling.

– Jeg er kjemperedd for at de som trenger mest, skal få mindre. Gjennomgangsmelodien på fagkonferansen har vært at vi ser en dreining over på kortere og mindre kostbare behandlingstilbud, sier hun.

En av innlederne, Terje Turøy, direktør ved Phoenix Haga, opplyste at ventetida for behandling har gått ned, men hevdet samtidig at de som trenger langvarig behandling, må vente lengst.

Unni Molund, som også sitter i Fagforbundets faggruppe for rus og psykisk helse, er heller ikke sikker på at samhandlingsreformen er til det beste for ruspasientene.

– Vi har fremdeles utrolig langt igjen før vi har en sammenhengende, god tjeneste. Vi har langt fra god nok koordinering mellom første- og annenlinjetjenesten, sier hun.

Du kan lese alle innleggene på fagkonferansen her.