Sidsel Hjelme, Fagbladet

Fafo har på oppdrag fra Bergen kommune evaluert flere års forsøk med alternative turnusordninger i boliger for utviklingshemmede og psykisk syke.

De ansatte som er omfattet av evalueringen har i forsøksperioden hatt arbeidsdager på 13 timer eller mer, noe som krever dispensasjon fra arbeidsmiljøloven. Alle har langvakter i helgene, andre også i ukedagene, men ingen jobber oftere enn hver fjerde helg.

Du kan lese hele rapporten her.

Mindre deltid og flere søkere

Å redusere uønsket deltid var en sentral premiss for forsøkene. Alle fast ansatte i turnusen jobber langvakter i helgene, og når disse jobber i full stilling, går helgeturnusen opp uten nevneverdig bruk av deltidsansatte.

Det ser også ut til at muligheten for å jobbe lange vakter, har gjort jobbene mer attraktive. Tidligere hadde flere av boligene problemer med å få tak i kvalifisert personale. Etter at forsøket med langvakter kom i gang, ble det flere søkere på ledige stillinger.

Midre slitne, mindre syke

Ansatte som har jobbet langturnus mener selv at de er mindre slitne enn da de jobbet i tradisjonell turnus. De opplever arbeidsdagen i langturnus som mindre stresset, de kan legge opp arbeidsdagen på en måte som skaper ro for både bruker og ansatt.

Sykefraværet blant de som jobber i langturnus er gjennomgående lavere enn for ansatte i tradisjonell turnus. Ansatte som jobber heldøgnturnus har det laveste sykefraværet av alle, 4,5 prosent. De ansatte forklarer selv det lave fraværet med godt arbeidsmiljø, høy trivsel, stor grad av frihet og lange friperioder

Familie og langturnus

Vanskelig å kombinere med et normalt familieliv, har vært en av hovedinnvendingene mot bruk av langturnuser. Fafo-forskerne har funnet det motsatte: Ansatte med familie mener at de har fått bedre tid til denne etter at de begynte å jobbe lengre vakter. De rapporterer at lange friperioder gjør det lettere å følge opp både barn, gamle foreldre og egne fritidsinteresser.

«Selv om dataene har begrenset generaliseringpotensial, er det entydig nok til å si at det ikke er grunnlag for å hevde at komprimerte arbeidstidsordninger ikke passer for ansatte med familiære forpliktelser», heter det i rapporten.

Fagforbundet er med

Mange av de ansatte som er jobber i langturnus er medlemmer i Fagforbundet, som har fulgt forsøkene med stor interesse. Alle dispensasjonssøknader behandles sentralt i Fagforbundet, og de har også hatt en representant i prosjektets referansegruppe.

Kjellfrid Blakstad i Fagforbundets arbeidsutvalg mener erfaringene fra Bergen er svært positive, men også spesielle.

- Vi har ikke mange arbeidstidsundersøkelser som gir så positive resultater. Det som er betenkelig er at noen ønsker å gjøre det samme på andre områder, for eksempel på sykehjem. Men sykehjem har lavere bemanning enn boliger i rus og psykiatri, og man kan derfor heller ikke bruke samme turnusordninger som i boliger.

Må være faglig begrunnet

Fagforbundet er blitt beskyldt for å være både stivbeint og gammeldags når de ikke vil gi generelle godkjenning av alternative turnuser. En beskyldning Blakstad ikke vil ha sittende på seg:

– Fagforbundet er med på langturnuser når det gjelder spesielle områder, spesielle tjenester og spesielle behov. Når vi får en faglig god begrunnelse for spesielle tilbud, så sier vi ja. Men også framover må dispensasjonssøknadene behandles sentralt i Fagforbundet. Våre lokale tillitsvalgte skal slippe å stå i det krysspresset.

Ifølge Fafo-forskerne er heller ikke den sentrale godkjenningen er spesielt tidkrevende. En gjennomgang av dispensasjonssøknadene viser at forbundene bruker kort tid på saksbehandlingen, og forskerne skriver at de heller ikke kjenner til at søknader om alternative turnuser ved de aktuelle boenhetene har blitt avslått.

Selv om resultatene fra Bergen er gode, understreker Kjellfrid Blakstad at forbundets hovedlinje ligger fast:

– Vår politikk vil i hovedsak være å bevare normalarbeidsdagen Men vi ser nødvendigheten av å ha spesielle ordninger innenfor noen typer omsorg.