Fra grasrota

Kronikk:

– Jeg er usikker på om det å likestille fagskoler med høyskoler er det som skal til for at fagskolene får høyere status

2018102910140020181114142932
ØKTE KRAV: Strukturendringene som LO krever, kan føre til økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart, skriver Sonia Tangen.

ØKTE KRAV: Strukturendringene som LO krever, kan føre til økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart, skriver Sonia Tangen.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Økte krav til forskning og kompetanse kan gå på bekostning av den praksisnære undervisningen, skriver skribenten.

Barne- og ungdomsarbeider og yrkesfaglærer. Leder av Fagforbundet Trondheim

Fagskoler har vært mye diskutert det siste året. Om alt fra partenes innflytelse, gradsbetegnelse til studentens velferd. Fagskolene tilbyr korte yrkesrettede utdanninger som bygger på yrkesfaglig skole. Dette er utdanninger arbeidslivet absolutt har behov for.

De fleste fagene på fagskolene er innenfor helse- og sosialfag, bygg og anlegg, elektrofag og maritime fag. De fleste tar fagbrevutdanning og jobber noen år i yrket før de tar fagskoleutdanning. Det er denne kombinasjonen som gjør fagskoleutdanningene unik. Den praktiske tilnærmingen er egenarten i utdanningen.

Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag

Høyere status?

I mai vedtok Stortinget en ny lov for norske fagskoler. Den nye loven gir fagskolene status som høyere yrkesfaglig utdanning, men den gir ikke fagskolene status som faghøyskole. LO var tydelig på at de ønsket å likestille fagskolene med andre høyskoler. De mener fagskolene skal få den status de burde ha.

Jeg er enig i at mye kan gjøres med statusen til fagskolene og at disse må bli sett på som fullverdige utdanninger. Jeg er likevel usikker på om det å likestille fagskoler med høyskoler er det som skal til får at fagskoler får høyere status. Det kan godt være, men jeg er uansett mest redd for at konsekvensene for strukturendringene kan føre til at fagskolene blir mer akademiske.

Lite praksisrettet

Jeg vil trekke frem kandidatundersøkelsen som ble gjort blant fagskolestudenter uteksaminert i 2015. Undersøkelsen viser at studentene er godt fornøyd med fagskolen. Det de er aller mest fornøyd med er at den er relevant og praksisnær. Dette bør derfor vernes i de fremtidige fagskolene. Det er jeg imidlertid usikker på om kommer til å skje hvis LO får gjennomslag og fagskolene likestilles med høyskoler.

Årsaken til at jeg bekymrer meg for fagskolenes fremtid, er at jeg ser hva som har skjedd med blant annet sykepleierutdanningen. Det er en utdanning som gikk fra å være praksisnær til å bli en akademisk høyskoleutdanning.

På de gamle sykepleierskolene var undervisningen relativt lærerstyrt, og praksisopplæringen hadde et større omfang. Dette ble det mindre av da det ble etablert egne sykepleierhøyskoler på 1970-tallet. I stedet for å bruke ressurser på hver enkelt student ble det lagt større vekt på ressurser knyttet til å skulle stryke forsknings- og utviklingskompetansen til de ansatte.

Her er vinnerne i Yrkes-NM

Økte krav

I 1994 ble en ny felles lov for høyskoler og universitetet vedtatt av Stortinget. Loven skulle gjøre høyskolene mer forskningsbaserte. Gjennom loven ble profesjonsutdanningene skrevet inn i en akademisk sammenheng der profesjonenes yrkesrelevans og referanseramme ble lite synlig. Kravet om forskning ble med dette institusjonalisert på en ny måte. Jeg er redd at det sammen skjer hvis vi likestiller fagskolene med høyskolene.

Kvaliteten på fagskolene er god nok til å bli likestilt med høyskoler. Men strukturendringene som LO krever, kan medføre økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart: Nemlig den praksisnære undervisningen som studentene trekker frem i kandidatundersøkelsen.

– Den praktiske tilnærmingen gjør fagskoleutdanningen unik