Bjørn Ingar Skogvang

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat og med i faggruppa barnevern

I løpet av den siste måneden har Fagbladet skrevet flere saker om tidligere barnevernsbarn. Det de har hatt til felles er at de har hatt den ene voksenpersonen som har betydd alt for dem. Gjennom min jobb i barnevernet har jeg erfart hvor viktig det er flere ganger.

Da jeg for eksempel begynte å jobbe på en akuttinstitusjon for barnevern, fikk jeg høre at jeg ikke skulle bygge for sterke relasjoner med ungdommen siden de skulle videre i løpet av noen måneder uansett. Det var ikke bra hvis de opplevde relasjonsbrudd, fikk jeg vite.

Et slikt brudd med en viktig person er med på å skape en negativ utvikling for barnevernsbarn. For noen kan det virke dypt traumatiserende. Samtidig kan det å ikke bygge sterke relasjoner til ungdommen være enda mer skadelig.

Monica: – Jeg sa til de ansatte i barnevernet at de ikke skulle be meg om å slutte å skade meg selv

Gir ikke av seg selv

Se for deg at du er plassert på en institusjon. Du er langt vekk fra familie og venner, og alle rundt deg er fremmede. Se også for deg at de eneste som tar kontakt med deg og som ønsker å dele av seg selv, er andre ungdommer. De voksne er til stede, de er positive og støttende, de hjelper og oppmuntrer deg, men de gir ikke av seg selv.

Hvordan skal du klare å åpne deg da? Hvordan skal du da få hjelp til å komme deg videre?

Relasjonen til de ansatte

Heldigvis tok det ikke lang tid før praksisen på akuttinstitusjonen der jeg jobbet, ble endret. Det å bygge en sterk relasjon med ungdommen ble sett på som viktig likevel. Vi må ta relasjonsbrudd på alvor. Men enda mer på alvor må vi ta det hvis ikke ungdommen har det enkeltmenneske de kan oppsøke når de trenger det.

Av alle de tidligere barnevernsbarna jeg har snakket med, nevner alle de betydningsfulle relasjonene når de skal fortelle hva som var viktig for dem mens de var plassert på barnevernsinstitusjon. De fleste forteller også fine historier om disse menneskene. Det er når jeg får høre dette, at jeg får enda mer troen på at den jobben vi gjør i barnevernet, er viktig.

Vi må se menneskene

Jeg har jobbet sammen med mange personer som helt sikkert har vært en av de viktigste personene for flere ungdom i barnevernet. Det er utrolig godt å se hvor mye enkelte ansatte kan bety for den enkelte ungdommen.

Noen av de menneskene som jeg vet har hatt en viktig betydning for mange unge, arbeider ikke lenger i barnevernet. Det ble for tungt. De ga for mye av seg selv. Det er synd. Likevel må vi ikke undervurdere effekten av å ha slike mennesker ansatt i barnevernet.

Personligheten din og måten du opptrer på har mye å si for om ungdommen tør å betro seg til deg. Det faglig er også sævrt viktig for at vi skal kunne gjøre en god nok jobb. Samtidig er det viktig at vi retter mer oppmerksomhet rundt menneskene på barnevernsinstitusjoner og de ansatte som jobber der. Vi må se de vi arbeider med og omgås hver dag.