Helseforskere advarer mot privatisering

Tenk på deres eldre og syke. Ikke følg i våre fotspor, ikke privatiser sykehjemmene og sykehusene, råder erfarne forskere fra USA, Canada og Storbritannia, ifølge forskning.no.

2012082712225320131216195704

vegard.velle@fagforbundet.no

Fagforbundets nestleder, Mette Nord, er helt enig. Privatisering går på bekostning av antallet ansatte, lønna deres og kompetansen deres, mener hun.

Internasjonale eksperter advarer Norge mot å privatisere helsevesenet. De mener helsepleie til befolkningen ikke fungerer etter de samme prinsippene som et marked, og da vil markedskreftene vinne.

På en konferanse i regi av forskningssenteret REASSESS (Reassessing the Nordic Welfare Model) presenterte forskerne erfaringer fra sine hjemland. Den klareste anbefalingen kom fra amerikaneren, professor emerita i sosiologi ved University of California, Charlene Harrington.

– Vær så snill ikke å følge i våre fotspor.

Ekstremt helsevesen

– Privat forretningsdrift og helsevesenet er overhode ikke forenelige, sier Harrington til forskning.no. Harrington har studert de ti største kommersielle kjedene som leverer helsetjenester i USA.

– Vi har det mest ekstreme systemet på to punkter: Det er det mest privatiserte, og det systemet med dårligst kvalitet, sa hun under sin presentasjon i Oslo.

Kun seks prosent av alle sykehjem og eldrehjem er offentlig eid og drevet i USA. Nesten 70 prosent av fasilitetene er drevet kommersielt, altså for å tjene penger, mens de resterende er drevet av private nonprofit-organisasjoner.

Pasienter blir skadd

Harrington fortalte at helseinspeksjoner har vist at 94 prosent av pleiehjemmene i USA bryter den føderale loven for pleiehjemsstandard. 23 prosent av hjemmene var så dårlige at de hadde forårsaket alvorlig skade for pasientene.

– Bare ti prosent av pleiehjemmene har altså det vi kan kalle rimelig pleiekvalitet, og omtrent en fjerdedel burde sannsynligvis ikke være i drift, sier Harrington.

De store er verst

– I våre undersøkelser var det topp-ti-kjedene som hadde flest feil og mangler og flest alvorlige feil. De hadde også de sykeste pasientene, færrest ansatte per pasient og flest ufaglærte sykepleiere, forteller hun.

Harringtons studier har blant annet vist at de største kjedene har 36 prosent flere avdekte feil og mangler enn de offentlig eide pleiehjemmene, og 41 prosent flere alvorlige slike.

Markedet fungerer ikke

Ideen bak privatiseringen av helsevesenet er at private, konkurranseutsatte selskaper vil kunne gi bedre pleie til bedre pris enn det offentlige, som ikke må konkurrere med noen.

Susan Himmelweit, professor i feministisk økonomi ved The Open University i Storbritannia, har sett på hvilke vilkår som må være på plass for at et slik markedsstyrt system skal fungere. Hun mener vilkårene for at Adam Smiths usynlige hånd skal være effektiv, vanskelig kan oppfylles i et så komplekst system som det moderne helsevesenet er:

– Et krav er for eksempel at kunden, pasienten, skal være i stand til å gjøre informerte valg om hva han eller hun ønsker og trenger. Det er ofte tilfellet for yngre pleietrengende, de har stabile behov og blir derfor etter hvert eksperter på egen pleie, forteller Himmelweit til forskning.no.

– Men for eldre pasienter er det sjelden slik. Deres behov forandrer seg, og dermed er det vanskelig selv å vurdere hva slags tjenester man trenger.

Valgfriheten ikke reell

Himmelweit og Harrington er ikke enig i argumentet om at privatisering gir større valgfrihet. Stadig flere av oss rammes av kognitive sykdommer som demens og Alzheimers etter hvert som vi blir eldre. Og hva betyr da valgfrihet i pleiesektoren – når pasienten ikke lenger er i stand til å gå på do, langt mindre ta avgjørelser om hvor hun vil bo eller hva slags pleie hun trenger?

Et annet kriterium Himmelweit mener ikke er oppfylt, er kravet om tilgang til informasjon. For at et marked skal fungere, må forbrukeren vite hva de forskjellige valgene er, og ha tid og mulighet til å vurdere dem opp mot hverandre.

– Men i helsetjenestene må valg ofte tas raskt, det er sjelden man vet nøyaktig hva de forskjellige alternativene innebærer av fordeler og ulemper, og dessuten vil de fleste pasienter ta slike valg relativt sjeldent. Erfaring er en viktig faktor for at forbrukere skal kunne nyttegjøre seg av markedet, sier økonomen.

Rammer lønna eller hjelpen

Det er ikke bare forbrukeren som trenger alternativer for at et marked skal fungere. Også selgeren – tilbyderen av helsetjenester – må kunne reagere: Hvis markedet skriker etter lavere priser, men selger ikke har mulighet til å tilby dem, kan man vanskelig si at systemet fungerer.

– Helsetjenestene er arbeidsintensive, så den eneste måten du kan effektivisere på er enten ved å redusere antall ansatte eller ansette ufaglærte, som du kan betale mindre lønn, sier Himmelweit.

Kjedene vinner kontraktene

Et betimelig spørsmål er om erfaringer fra USA – kapitalismens hjemland – er relevante for lille, sosialdemokratiske Norge.

Karen Christensen, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, deltok på REASSESS-konferansen. Hun mener de amerikanske erfaringene er viktige perspektiver å ha med i debatten i Norge.

– Det som foregår her i Norge er på mange måter en mikroutgave av det som foregår i for eksempel Storbritannia og USA. Det er for eksempel gjort en liten kartleggingsstudie her i Bergen, blant annet for å se hvilke private aktører som vinner kontrakter med kommunen, sier hun til forskning.no.

Studien viste at det som regel er de store kjedene som vinner, fordi de har ressurser å sette av til å utforme anbudet og presentere for eksempel kvalitetssikringssystemer, forteller Christensen.

Det mener hun vil forsterke en tendens mot kjededannelse her til lands også.

Kjemper mot reguleringer

Et av Harringtons poenger i sitt foredrag var at reguleringer ikke har hjulpet i det amerikanske systemet. Det finnes gode lover og regler for å sikre kvalitet på pleien, men de følges ikke opp. Det er for mange sykehjem, for omfattende krav til kontroller og for sterke politiske grupper som kjemper mot reguleringer til at loven kan motvirke den profittmaksimeringen hos private aktører som Harrington har funnet.

Markedslogikken vinner

Akkurat her har Norge en fordel, mener Christensen.

– Se for eksempel på Adecco-skandalen, der det viste seg at private aktører brøt arbeidsmiljøloven. Konsekvensen i den saken var at Oslo kommune brøt kontraktene med bedriften, og stoppet problemet på den måten. Det viser at det finnes muligheter i Norge til å forhindre at systemet blir som det amerikanske, sier hun.

– Det er bra, men jeg tror likevel vi kommer til å gå samme veien som amerikanerne når vi åpner for privatisering av omsorgstjenestene. Det vil gå langsommere, men i det lange løp er det de strukturelle premissene som teller, og når du først har åpnet for en markedslogikk, så blir det den som gjelder.

Ute etter profitter

– Disse studiene bør i større grad prege den offentlige debatten her hjemme. Ikke minst siden de borgerlige partiene har lovet mer av denne medisinen, altså mer anbud og privatisering i helsetjenestene og i sykehusene, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.

Konklusjonene fra forskerne føyer seg inn i erfaringene også fra Sverige, nemlig at konkurranse ikke fører til bedre tjenester, mener hun. De store kjedene greier ikke ivareta de omfattende kvalitetssikringssystemene som er nødvendige. Og pasientene får ikke den pleien de har krav på.

– Privatisering går på bekostning av antallet ansatte, lønna deres og kompetansen deres. Derfor er det viktig at folk lærer om konsekvensene av politikken til en eventuell borgerlig regjering. Helsekonsernenes jobb er å maksimere profitten for eierne, ikke å løse oppgaver til fellesskapets beste, påpeker Mette Nord.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy