JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helseministeren sier nei til kommersialisering av sykehusene

– Markedet fungerer ikke til å styre sykehusene, sier helseminister Jonas Gahr Støre.

2012111914302120131216205927

vegard.velle@fagforbundet.no

– Jeg er bekymret over forslaget om å bruke offentlige penger til å bygge ut nye private sykehustilbud i Norge. Jeg ønsker ikke et frislipp for kommersielle aktører som skal sende regningen til det offentlige helsevesenet.

Ti år etter iverksettingen av foretaksreformen spør arbeidsgiverforeningen Spekter hvordan sykehusene skal utvikles. 650 av landets helsetopper og politikere møtes nå på Hotell Plaza i Oslo.

Private tilbud dukker ikke bare opp, mener Støre, siden pengene og fagfolkene må komme fra et sted. Erfaringen viser at kommersielle sykehus gjennomfører enkle og lønnsomme behandlinger. Mens det offentlige sitter igjen med de omfattende og kompliserte operasjonene. De sammensatte lidelsene.

Tapper sykehusene for ressurser

– Resultatet er at fagmiljøene ved de store sykehusene svekkes. Det gjør også akuttberedskapen og opplæringen av spesialistene. De offentlige sykehusene tappes for ressurser. I praksis vil forslaget føre til oppstykkete fagmiljøer, og i et lite land blir vi veldig sårbare fordi fagmiljøene ofte er små, mener Støre.

Han tror et frislipp til markedet vil føre til et større helsebyråkrati som skal kontrollere og godkjenne pengene det offentlige betaler ut etter stykkpris.

– Ansvaret for å prioritere flyttes vekk fra demokratiske organer og fagmiljøer, og over til såkalt ledig kapasitet i markedet. Et slikt helsemarked, hvor pengene skal følge pasienten som i et forsikringsselskap, vil sette pengene, ikke pasientene, i sentrum, tror Støre.

Angriper myter om ventelister

Han slår tilbake mot oppslag i media om ventelister for pasienter.

– Ventelistesituasjonen i Norge har aldri vært bedre. Når helsekøene i Norge øker, er det ikke fordi ventetidene blir lengre, men fordi vi er i stand til å hjelpe stadig flere og får flere henvisninger. Da blir det en større gruppe som venter på hjelp.

Antall behandlete er nesten doblet de siste ti årene, og sykehusene behandlet 1,4 millioner flere pasienter i 2011 enn i 2005, henviser han til.

– Det er lengden på ventetida vi jobber med å få ned, og den går stadig nedover, hevder Støre.

Nei til sykehusdirektorat

– Vi trenger ingen ny debatt om overordnet organisering av sykehusene, etter min mening. – Pasientene trenger det ikke, og sykehusene trenger det ikke. Tar vi bort det regionale leddet, får vi en sentralisering av sykehusene som jeg mener er veldig unorsk, et nasjonalt sykehusdirektorat eller noe liknende. Jeg tror det blir mer byråkrati, ikke mindre.

Støre er ikke bekymret for beskyldningene om et overdrevet stort sykehusbyråkrati. Han henviser til tall fra OECD, som sier at utgiftene til hele helsetjenesten utgjør 0,8 prosent av utgiftene til helsetjenesten, mens snittet i OECD ligger på tre prosent.

– Helt grunnleggende er at tjenesten skal ha høy kvalitet og at pasientene skal få trygge og sikre tjenester. Der firer vi ikke, sier Støre.

I verdenstoppen

– Vi har et sykehustilbud i verdenstoppen. Vi besitter medisinsk kompetanse i verdensklassen, og en rekke medisinske framskritt har sin opprinnelse i norsk helsevesen. Over 80 prosent av oss er fornøyd med sykehusene, sier Støre.

Han henviser også til at de som har vært i nærkontakt med et sykehus, er mer fornøyde enn de som ikke har vært det.

For mye rapportering

– Jeg ser og hører mange på sykehusene mene det er blir for mye rapportering, for mye detaljstyring. «Det blir for mye tid ved skrivebordet og for liten tid ved sykehussengen,» som en tillitsvalgt i Fagforbundet sa til meg.

Han minner om at mye av rapporteringen er et resultat av at vi stiller krav, at vi har rettigheter og garantier som pasienter. Men han innrømmer også at summen av signaler, mål og rapportering kan bli for stor, for byråkratisk, for arbeidskrevende og ta oppmerksomheten bort fra pasienten.

Ikke redd for New public management

– Noen knytter dette til hvordan offentlig sektor styres og det mye omtalte New public management (NPM). Jeg tar gjerne debatten om NPM, men vi må måle resultatene av helsesystemet. Vi må ha rutiner for å rapportere tilbake til fellesskapet at pengene er forsvarlig brukt, og at bruken gir resultater. Kall det «old» eller «new», men vi må ha «management» av offentlig sektor og av helsesektoren.

– Antallet medisinske indikatorer på nasjonalt nivå er ikke høyere i Norge enn i andre land, så vidt jeg kjenner til. Men jeg hører om mer byråkrati og mer rapportering, og det vil jeg ta tak i. Men vi trenger mer kunnskap om dette.

Han henviser til et kommende prosjekt om måling og rapportering, der de ansatte selv trekkes med for å kartlegge og vurdere det som rapporteres. For å forenkle rapporteringen og rydde opp i dobbeltrapporteringen.

Ny folkehelsemelding til våren

– Jeg er helseminister, ikke bare sykehusminister. Målet for god helsepolitikk er ikke hvor mange vi behandler på sykehus, men vel så mye hvordan vi kan hindre at folk kommer på sykehus, sier Støre.

Han varsler en folkehelsemelding, den første på flere tiår, til våren. Bakgrunnen er det økende antallet mennesker som lider av livsstilssykdommer.

– Det er nesten en slitt sannhet at det er bedre å forebygge enn å reparere. Men det er veldig, veldig sant, og veldig, veldig viktig at vi lykkes med det.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy