Helsepolitisk snuoperasjon

– Ingenting kom av seg selv. Det var krig. Vi forsvarte det offentlige helsevesen og våre kolleger med nebb og klør, og vi vant, forteller en stolt Margaret Bean, Unison-tillitsvalgt i Glasgow.

2009092509552620131214133956

nina.hanssen@lomedia.no

Skottland har på 20 år gått fra et integrert offentlig helsevesen til eksperimentering med New Public Management, markedsstimulering under Margareth Thatcher og tilbake igjen.

Skottland har tatt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren. Konkurranseutsetting er under full avvikling. Som en prøveordning skal det innføres direktevalg til de regionale helsestyrene. Helse-vesenet skal bli mer demokratisk.

Det skotske parlamentet avviklet bestiller–utfører-modellen i 1999. Foretaksmodellen ble avviklet i 2004, og heretter var det skotske helsevesenet igjen en del av offentlig sektor.

Etter valget i 2007 ga helse­-minister Nicola Sturgeon (SNP-nasjonalistpartiet i Skottland) klare føringer mot å slippe private inn i helsesektoren.

Bredt flertall

I fjor kom direktivet til helsestyrene om at «myke» støttetjenester som renhold, kantiner og vaskeri skulle utføres av egne ansatte, og at kontrakter med private skal avvikles.

– Det er spesielt at det nå er et bredt politisk flertall som mener at det

skotske helsevesenet, National Health Service Scotland (NHS), skal baseres på samarbeid og ikke konkurranse. Det er i dag et skattefinansiert offentlig helsevesen gratis for brukerne, og hvor tilgangen til tjenestene er basert på menneskenes behov, forteller regionssekretær Matt McLaughlin i Unison.

Han beskriver den helsepolitiske snuoperasjonen i Skottland som en stor seier for fagbevegelsen. I Glasgow er det kun ett eldrehjem med rundt 20 ansatte som fortsatt er på private hender.

«The War»

Reverseringen kom ikke av seg selv. Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet var stor, og det var Unison, Fagforbundets søsterorganisasjon i Skottland, som først reiste kravet om at markedsreformene måtte reverseres.

Det skjedde ikke noe før de hadde gjennomført en aggressiv streik mot arbeidsgiverne. Kampen mot markedskreftene i helsevesenet sammenliknes med en militær operasjon.

Ved sykehuset The Princess Royal Maternity hospital i Glasgow er det kvinnene som styrer Unisons lokal­-avdeling.

Leder Marie Garrity møter opp med kasserer Julie Ballantyne, rekrutteringsansvarlig Rose Anderson, ledende sykepleier Una Provan og sekretær i foreningen Cathy Miller.

De husker godt kampen, som de refererer til som krigen. «The War».

Sperret sykehuset

2000 mennesker var involvert i streiken, som primært handlet om lønn, men det var langt mer som sto på spill.

– Vi hadde selvsagt flere motiv med lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å se på at arbeidsgiverne drev rovdrift på våre medlemmer. Arbeidsbetingelsene var elendige. Da vi streiket, sperret vi alle inngangene til sykehuset og hadde kun en krisebemanning.

– De private firmaene var desperate og fløy inn ansatte fra England for å gjøre jobben til de som streiket. Hvitsnipper samlet søppel, og kvinner på høye hæler vasket gulvene. Det var et komisk syn til tider, humrer lederkvinnen Marie Garrity

Fikk dagpenger

Hun forteller at ingen av de som deltok i streiken, tapte noe økonomisk. Forbundet støttet de streikende med 15 pund per dag, men de fikk også økonomisk støtte fra andre.

– Ingen av oss tapte noe da folk i Skottland stilte seg på vår side. De så hva som skjedde. Men vi hadde tatt denne kampen uansett. Vi ønsket et helsesystem som tok vare på folk fra alle lag i samfunnet - uansett bakgrunn, alder og kjønn. Skulle bare mangle at vi kjempet for dette, sier Garrity.

Unison fikk også støtte fra fagforeningskolleger over hele Skottland i denne krigen.

Kuttet til beinet

På sykehuset i Glasgow var alle støttefunksjoner satt ut til private firmaer, som igjen kuttet til beinet. Ifølge de tillitsvalgte gikk dette igjen ut over arbeidsmiljøet og ikke minst hygienen på sykehuset.

En av dem som selv måtte jobbe for private, var vedlikeholdssansvarlig Una Provan.

– De var fagforeningsfiendtlige, og det var vanskelig å organisere våre folk. Det ble kuttet til beinet på alle områdene. Folk fikk dårligere lønn og dårligere pensjonsbetingelser, forteller hun.

Frustrert

Dessuten var renholderne veldig frustrerte fordi de ikke fikk tilstrekkelig med utstyr til å gjøre rent.

– Det er fargekoder i ulike avdelinger på sykehus, og det er meningen at man skal bruke ulike koster og rengjøringsmidler til ulike avdelinger. Det private firmaet kuttet ned på antall koster og vaskemidler. Dessuten jukset de. Hvis renholdere var syke, ble det ikke vasket i det hele tatt, forteller hun.

Kollega Margaret Bean nikker.

– Jeg sto i heisen og overhørte tilfeldig en samtale mellom renholderne om at de manglet vaskemidler. Den dagen var det et tilfelle av tuberkulose på en avdeling og derfor stor smittefare. Renholderne sto uten utstyr. Det var livsfarlig, forteller hun.

Etter hvert ble det slutt på helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen.

– Vi gjorde alt for å legge press på de private aktørene, rapporterte om alt som ikke ble gjort og la press på dem i forhold til å kreve minimumslønn for alle. Disse jentene gjorde en fabelaktig jobb, forteller Bean stolt, og blunker til de tøffe kvinnene rundt bordet.

Skyflet rundt

På fødeavdelingen møter vi renholder Lynn Devlin (43). Hun har arbeidet ved sykehuset i 18 år. Hun foretrekker å være offentlig ansatt.

– Jeg har nå bedre lønn og bedre arbeidsvilkår. Arbeidsoppgavene er definert, og jeg vet hvordan dagen blir. Da jeg jobbet for de private, ble jeg sendt hit og dit og hadde stort press med langt dårligere utstyr. Jeg følte meg utrygg, sier hun.

I dag er både Devlin og kollegene igjen ansatt i det skotske helsevesenet, etter at de private firmaene ble presset ut. Hun føler at sykehuset er renere og tryggere for alle, både ansatte og pasienter.

Jordmødres kamp

Avdelingsleder Kathleen Devlin har jobbet som jordmor siden 1986. Hun støttet Unisons kamp for å ta tilbake sykehusene. Devlin mener situasjonen er blitt langt bedre etter at NHS overtok ansvaret for hele sykehuset.

– Det er langt renere nå, og vi er fornøyd med lokalene. Men det er jo fortsatt mangel på hender, og presset er stort på de ansatte, sier hun.

Jordmor Elaine Woltherspoon på prematuravdelingen skulle ønske hun hadde mer tid til å prate med pasientene. Det ønsker også jordmor Ellen Mc Guire.

– Noe av det viktigste er å prate med og følge opp kvinnene som kommer hit. Da er det spesielt viktig at vi ikke forhaster oss, men det hender at vi ikke klarer å bruke den tiden vi skulle hatt på grunn av tidspress, forteller hun.

Samarbeid

Det er godt samarbeid mellom avdelingene ved sykehuset. Mc Guire sier det er lett å få tak i ekspertise hvis det er akutt behov.

Linda Walker på barselavdelingen er ikke fullt så optimistisk. Hun har jobbet ved sykehuset i 29 år, men er bekymret for mangelen på folk og det økte presset på staben.

– Presset er større selv om vi kanskje ikke har flere pasienter. De som kommer hit har større forventninger til de ansatte. Da blir det lett stress på jobben. Jeg syns situasjonen er blitt verre, sier hun.

EU-direktiv

Kampen er ikke vunnet for all framtid. Den viktigste utfordringen mot den «nye» offentlige skotske modellen kommer fra EUs arbeid med et nytt helsedirektiv. Vil direktivet tvinge fram markedsløsninger som verken politikere eller folket i Skottland vil ha?

Det pågår for tida en sterk lobbyvirksomhet mot regjeringen for at de skal si nei til dette direktivet i EU.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy