JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helsetilstanden i frisørbransjen

Med ofte uttalte oppfatninger lagt til side – hvordan er den faktiske helsetilstanden i frisørbransjen? Dette vil vi se nærmere på gjennom indikatorer som legemeldt sykefravær, sykenærvær, langtidssykmeldte og oppbrukte sykepengerettigheter.

2012110210501420131214191638

Vi tar utgangspunkt i «Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 – status og utviklingstrekk», som ble lansert av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (Noa) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i november i fjor. Faktaboka kombinerer en rekke ulike datakilder, og gir et solid datagrunnlag for å si noe om helsetilstanden for ulike yrkesgrupper.

Ser vi på alle yrkesgrupper samlet, oppdager vi at kvinner har et langt høyere legemeldt sykefravær (>16 dager) enn menn (74,3 pr. 1000 for kvinner og 43,3 pr. 1000 for menn). I frisørbransjen er situasjonen en annen. Her har menn et høyere legemeldt sykefravær enn sine kvinnelige kollegaer.

Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager kan oftere relateres til den enkeltes arbeidssituasjon enn andre plager. For alle yrkesgrupper samlet, er ­forekomsten av legemeldt sykefravær på bakgrunn av slike plager dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn.

Situasjonen i frisørbransjen er også her en annen. Forekomsten av legemeldt sykefravær på grunn av slike plager er noe høyere blant mannlige frisører enn blant kvinnelige frisører, og over fem ganger høyere enn forekomsten blant menn i alle yrkesgrupper.

Hva dette skyldes, kan vi ikke trekke slutninger om ut fra disse tallene, men det kan peke i retning av at kvinner og menn har ulik robusthet overfor det mekaniske arbeidsmiljøet i frisørbransjen.

Sykenærvær er et relativt vanlig fenomen innenfor alle yrkesgrupper. Om lag halvparten av alle yrkesaktive oppgir at de i løpet av det siste året har gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Av de spurte frisørene har 64,2 prosent i løpet av det siste året gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Kun én yrkesgruppe har høyere sykenærvær.

Det kan være mange årsaker til høyt sykenærvær. Noen vil kunne forklare det ut fra at de syns at arbeidet er spennende, at de føler at de er til nytte eller at de ikke vil gå glipp av en arbeidsdag på grunn av trivsel på arbeidsplassen. Andre vil forklare det ut fra at de er redd for hva sjefen vil si, at de er redd for å bli uglesett av kollegaer eller at de føler seg forpliktet til å møte på jobb av hensyn til kundene. Der­som frammøtet er forbundet med økonomiske fordeler, kan dette også være en årsak til sykenærvær.

Jo lenger et sykefravær varer, jo mindre er sannsynligheten for at den sykmeldte vil vende tilbake til arbeidslivet. Langtidssykmelding (> 13 uker) er en indikator på at man er på vei ut av arbeidslivet.

En annen indikator er oppbrukte sykepengerettigheter. Dersom en ansatt ikke har kommet tilbake i arbeid etter ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Noen går over på arbeidsavklaringspenger eller omskoleringsstøtte fra Nav. Disse vil på et senere tidspunkt kunne vende tilbake til arbeidslivet. Andre vil gå over på uføretrygd og er ute av arbeidslivet for godt.

Andelen langtidssykmeldte i 2008 som ikke var tilbake i arbeid i 2009, var 25,0 prosent, fordelt på uføre­pensjon og arbeidsløshet. Tilsvar­ende tall for frisørene var 23,3 prosent for kvinner og 27,3 prosent for menn. I forhold til gjennomsnittet for alle yrkesgrupper er ikke dette urovekkende, men vi bør sette spørsmålstegn ved at hver fjerde langtidssykmeldte ikke er tilbake i arbeid etter ett år.

I 2009 var forekomsten av kvinner som hadde brukt opp sykepengerettighetene noe høyere blant kvinnelige frisører enn blant kvinner i alle yrkesgrupper, mens forekomsten av mannlige frisører som hadde brukt opp sykepengerettighetene var vesentlig høyere enn blant kvinnelige frisører og nær tre ganger høyere enn blant menn i alle yrkesgrupper.

Dette peker i retning av at andelen mannlige frisører som er på vei ut av yrket er langt høyere enn andelen kvinnelige frisører. Selv om dette ikke utgjør et stort antall, er det likevel en dramatisk virkelighet.

Vår påstand er at både andelen langtidssykmeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettig­hetene, er for høy. Både av hensyn til den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det være et mål at frisørene skal ha helse til å stå lenger i yrket og generelt i arbeidslivet.

De senere årene har det, på grunn av lovendring i mars 2010, blitt vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger og omskoleringsstøtte fra Nav på bakgrunn av arbeidsrelatert sykdom. Dette har ført til at yrkesskadeforsikringen, som i liten grad har vært benyttet av frisørene tidligere, nå benyttes i større grad ved arbeidsrelatert sykdom. På denne måten plasseres også ansvaret i større grad hvor det hører hjemme, hos den enkelte frisørsalong hvor arbeidsgiver har hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende arbeidsmiljø.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy