Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

- Jeg er så lei av å møte unge flotte helsefagarbeidere som bare får små deltidsstillinger når de har tatt fagbrev og skal ut i jobb, sier Jan Davidsen.

Hjertesukket fra Fagforbundets leder utgjør noe av bakteppet for en historisk erklæring som i dag ble undertegnet av partene i kommunal sektor. Foruten Fagforbundet, representert ved Norsk Sykepleierforbund, Delta og arbeidsgivernes representant KS.

53 prosent av de ansatte i kommunene jobber deltid, og særlig er pleie og omsorg gjennomsyret av en deltidskultur som har vist seg vanskelig å få has på til tross for stor oppmerksomhet, politisk velvilje og en lang rekke tiltak. Men nå vil altså partene legge ekstra trøkk til for å snu tilstanden.

Ikke juridisk bindende

Det var Fafo-rapporten "Hvordan kan kommunene tilby flere deltidsstillinger?" som sparket samarbeidet i gang. Siden den ble publisert i april i fjor, har partene møttes til flere dialogmøter for å finne en praktisk retning på arbeidet med å skape en heltidskultur.

- Vi var trøtte av å peke på hverandre når spørsmålet om ufrivillig deltid kom opp. Denne gang ville vi prøve å finne en annen inngang, se på hva som var mulig å gjøre innenfor det handlingsrommet vi har til rådighet, sier KS-direktør Sigrun Vågeng.

Resultatet er altså "Det store heltidsvalget" som erklæringen heter - en viljeserklæring som imidlertid ikke er juridisk bindende for noen av partene.

- Dette er en av de største og viktigste saker vi jobber med, sett både ut fra den enkelte arbeidstakers ståsted og ut fra et samfunnsmessig perspektiv. Jeg håper felleserklæringen kan bidra til at det legges et sterkere press på saken enn vi har hatt tidligere, sier Jan Davidsen.

Ikke pålegg om fortrinnsrett for deltidsansatte

De praktiske løsningene for å sette erklæringen ut i livet, overlates imidlertid til kommunene selv. I arbeidet med å komme fram til en felles erklæring har det særlig har vært uenighet om deltidsansatte skal ha fortrinnsrett ved ledige stillingshjemler. Blant annet gikk KS nylig i et høringsutkast mot Arbeidsdepartementes forslag om å lovfeste rett til utvidet stilling.

- Vi er enige om retningen på arbeidet, men nødvendigvis om hvordan det skal gjøres. Dette gjelder for eksempel lovfesting av rettigheter, som KS mener vil være en byråkratisk løsning. Nå vil vi først se på hvilket handlingsrom vi har innenfor eksisterende lovverk, sier Sigrun Vågeng.

Partene er derfor blitt enige om at "Ledige deltidsstillinger bør brukes til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte framfor å lyse ut ny deltidsstilling. Dersom det likevel vurderes hensiktsmessig å lyse ut stillingen, bør den lyses ut som full stilling."

Hvilke konsekvenser heltidskulturen vil få for helgevakter eller lengden på vaktene, ønsker ikke partene å gå inn på i denne sammenheng, men de understreker at det er mulig å få dette til innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Gjør seg lekre for nyutdannede

Dagens deltidskultur får mye av skylden for at mange nyutdannede helsefagarbeidere velger seg bort fra yrket etter kort tid. For å være attraktiv for unge mennesker, må kommunene ha fulle stillinger å tilby dem.

Betyr dette at det nå er unge som vil ha heltidsjobb som skal prioriteres framfor eldre arbeidstakere som har innrettet livet sitt med deltidsjobb?

- Nei, slik er det ikke, understreker Jan Dvidsen. - Men vi håper at alle skal se at hele stillinger gir større forutsigbarhet også for den enkelte enn det er å ha en deltidskultur der man shopper vakter. Folk må se på hva det betyr å ha hele stillinger, ikke minst for pensjonen når den tid kommer. Jeg håper vi får mange og brede diskusjoner om dette slik at vi får mest mulig på bordet. Om man jobber deltid på grunn av dårlig helse eller fordi man har omsorgsoppgaver som gjør det umulig å jobbe fulltid, må vi se på hvordan vi kan løse dette.

Les hele erklæringen "Det store heltidsvalget" her.