Hun får ikke lov til å ta utdanning

Kateryna Udovenko er utdannet sykepleier fra Ukraina. Utdanningen gir henne verken jobb eller studiekompetanse i Norge, samtidig som den fratar henne retten til å ta videregående skole.

2013011614244620131216212951

Da Kateryna Udovenko kom til Norge fra Ukraina for halvannet år siden, var det med en drøm om å få jobbe som sykepleier. Mannen er ingeniør og har fått en god jobb i Oslo. Kateryna er utdannet sykepleier fra hjemlandet og ønsket å bruke kompetansen sin i Norge. Slik har det ikke blitt.

Fordi Ukraina er et land utenfor EØS-området, får Udovenko ikke autorisasjon som sykepleier i Norge. For å få jobbe som sykepleier, må hun ta norsk sykepleierutdanning. Det forutsetter at hun har godkjent studiekompetanse. Kateryna Udovenko har gått videregående skole i Ukraina, men norske universiteter og høgskoler vil ikke godkjenne den videregående utdanningen hun har fra hjemlandet. Samtidig sier opplæringsloven at hun ikke har rett til videregående opplæring i Norge fordi hun allerede har fullført videregående skole.

– Jeg var overbevist om at det måtte være en misforståelse, forteller Udovenko om opplevelsen da hun satt med avslagsbrevet i hånden.

Men det var ingen misforståelse.

Kateryna Udovenko er en av mange hundre innvandrere som hvert år blir nektet plass på videregående skole i Norge fordi de har fullført videregående utdanning i hjemlandet. Det skjer samtidig som videregående skole fra land utenfor EU-/EØS-området ikke kvalifiserer til studiekompetanse.

– Hvordan skal jeg nå få den studiekompetansen jeg trenger? spør 29-åringen.

Ny tolkning

I år 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring, Retten gjelder søkere som har fullført grunnskole og som har fylt 25 år. Tidligere ble opplæringsloven tolket slik at utenlandske søkere som hadde fullført videregående skole, men ikke hadde studiekompetanse i Norge, ble gitt rett til videregående opplæring på lik linje med søkere uten videregående. Men etter at Utdanningsetaten i Oslo kommune i fjor ba om en presisering av lovverket, er praksisen her blitt endret: Voksne med videregående skole fra hjemlandet gis ikke lenger rett til voksenopplæring. Selv ikke når skolegangen ikke gir godkjent studiekompetanse.

– Vi trodde det måtte være feil.

Det forteller Torill Brandser, leder for Oslo Voksenopplæring Servicesenter, om den nye praksisen. Til servicesenteret søker alle som ønsker å studere gjennom voksenopplæringen i hovedstaden. Brandser og hennes medarbeidere møter daglig utenlandske søkere som på denne måten faller mellom to stoler.

Ressurssterke søkere

Rundt 1500 personer søkte om videregående opplæring ved voksenopplæringen i Oslo i fjor. Av disse har nesten en tredel videregående skole fra tidligere, og har dermed ikke rett på studieplass. Det store flertallet er innvandrere med utenlandsk utdanning.

– Dette er sløsing med menneskelige ressurser og kompetanse, sier Brandser.

Hun påpeker at mange av dem som ikke har rett til å ta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterke innvandrere som lett kunne gjennomført en utdanning og fått seg jobb – om de bare hadde fått sjansen.

– I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdanning.

Går glipp av fagarbeidere

Ekstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkesfagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt fins på det private markedet. Innvandrere som ønsker å bli elektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter til å få realisert jobbdrømmene sine. For de mange som søker seg til helse- og sosialfag og får avslag, er private nettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel å forsere for innvandrere som er i ferd med å lære seg norsk, påpeker Brandser.

– Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttere flere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksne som ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slik utdanning, sier hun.

Dyr privatistutdanning

Heller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opplæringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hun ønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere som er i samme situasjon.

– Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norge mangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sier hun.

Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk avdeling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nå som massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får, avhenger av kundepågangen. Inntekten er ustabil, og det er vanskelig å planlegge økonomien. Hun er derfor økonomisk avhengig av ektemannen.

Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn for fylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg om etter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene hun trenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, og Udovenko er usikker på om inntekten strekker til.

– Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.

Nekter å gi opp

Udovenko har fortsatt et lite håp om å få plass på voksenopplæringen. For selv om hun og andre som har fullført videregående skole, ikke har rett til studieplass, kan hun være heldig.

Fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud også til denne gruppa, skjønt lovverket sier ingenting om omfanget. I praksis er disse ekstra studieplassene utsatt når budsjettkabalen skal legges, og Udovenko stiller bakerst i køen når opptaket starter.

En konsekvens av dagens praksis er at mange innvandrere har begynt å underslå hvor mye utdanning de faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelingsleder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisen Universitas i fjor høst.

Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger, har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning.

– Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren.

Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling er godt kjent med de hindringene regelverket setter for Kateryna Udovenko og andre i hennes situasjon.

– Å gi denne gruppa rett til videregående opplæring har dobbel positiv effekt. Det sørger for at innvandrere kan leve verdige liv, og det er god samfunnsøkonomi, sier hun.

Steiner viser til statsbudsjettet for 2013 der det påpekes at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt kraftig de siste tiårene. Om lag halvparten av de arbeidsløse i 2011 hadde ikke fullført videregående skole. Ettersom fattigdom og tilknytning til arbeidslivet henger så tett sammen, må spørsmålet om rett til videregående opplæring ses i sammenheng med regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom, understreker Sterner.

– LO ønsker generelt bedre rammer for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, ikke bare for denne gruppa, men for alle voksne. Det er en god inve­stering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd på arbeidskraft i flere bransjer og sektorer, sier hun.

Sterner hevder det er store forskjeller i hva slags tilbud de ulike fylkeskommunene gir til voksne som søker videregående opplæring.

Derfor mener hun, dette er vel så mye et spørsmål om penger og budsjettkabaler som utfordringer i lovverket.

– De dette gjelder, utgjør ingen pressgruppe. Derfor blir voksenopplæringen ofte en salderingspost i budsjettet, sier Steiner.

Statssekretær i Kunnskapsdepar­tementet, Ragnhild Setsaas, ­bekrefter at Kateryna Udovenko og andre i samme situasjon ikke har krav på videregående opplæring etter dagens lovverk. Hun viser til Stortingsmelding nr. 44 (2008–2009) der det ble varslet at departementet ville vurdere en lovendring slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler.

– Vi har bruk for de hendene og de talentene vi kan få. Derfor er det viktig at det ikke er hull i regelverket som hindrer folk i å ta utdanning. Vi jobber med sikte på å få til en slik lovendring, sier Setsaas.

– Men hvorfor tar dette så lang tid? Det er flere år siden regjeringen varslet at den ville vurdere en lovendring?

– Det kan jeg ikke si, men vi er i hvert fall underveis.

Statssekretæren viser til at mange i denne gruppa kun mangler noen få fag for å få ­godkjent studiekompetanse, og de har mulighet til å ta disse fagene som privatist.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy