Thor-Wiggo Skille

Bare en av beboerne på Nygårdsjøen eldresenter i Nordland, er under nitti år. Ingeborg Eilertsen fylte nylig hundre. Fortsatt uten nattevakt – på tredje året.

– Det føles ikke helt trygt. I min alder har jeg ikke tid til å vente på neste valg eller neste budsjett, slår 100-åringen lakonisk fast.

Uten nattesøvn

Sønnen Harald Eilertsen innrømmer at det ikke føles særlig godt å vite at moren er uten tilsyn på nettene.

– De har jo et fantastisk personale her. Men ingen har det godt med den situasjonen vi nå har, verken jeg, mor, eller de ansatte som låser døra når de går om ettermiddagen, og ikke vet hva som venter dem når de kommer på jobb neste morgen.

Harald Eilertsen sitter i fellesstua sammen med Sølvi Dahle. Hennes far, Arvid Pettersen, bor på senteret. Daglig leder ved eldresenteret, Herdis Johansen, nikker bekreftende etter hvert som frustrasjon, argumenter og forskjellige episoder blir referert i samtalen. For bare noen netter siden falt Sølvis far om, og ble liggende på gulvet. Han kom til seg selv, men valgte ikke å trykke på alarmen.

– Han ville ikke plage noen, forklarer datteren.

Bekymret for ansatte

De to pårørende og lederen for eldresenteret forteller om flere episoder der folk har ramlet om. Alarmen går på sykehjemmet, som igjen varsler drosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36 kilometer unna.

– Men hvilken medisinsk vurderingsevne har drosjesjåførene? Skal de bare hjelpe beboeren opp i senga, eller skal de bestille medisinsk hjelp? spør Sølvi.

Harald Eilertsen mener situasjonen antakelig er verst for de ansatte.

– At dere kommer på morgenen og ikke vet hva dere møter – om folk har dødd i løpet av natta. Eller om de har rotet seg ut, og vandrer tynnkledd rundt i området.

Helseløst medisinsk ansvar

Leder Herdis Johansen forteller at når beboere er syke, er det mulig å få inn en nattevakt.

– Det har også hendt at det har vært så kraftig uvær, at hun som jobbet om kvelden ikke ønsket å forlate beboerne, men valgte å ligge over i stedet.

– Men hvem er det som skal vurdere om folk er så syke at de trenger noen til å være her om natta, er det doktoren, de som jobber her, eller drosjesjåføren, undrer Harald Eilertsen.

Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernes redningsmann om de trenger hjelp i sene nattetimer.

– Men jeg mangler medisinsk kompetanse, beklager drosjeeieren som har hatt alarmberedskap for kommunen siden 1993.

Drosjene blir oppringt når alarmen går fra en beboer ved eldresenteret. Den som er på vakt drar ut for å sjekke hva som egentlig har skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagt opp avtalen for et år siden, men så langt har det ikke kommet på plass noen annen ordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke ut når det er behov.

– Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha, rett og slett. Denne jobben burde kompetente personer utføre – gjennom en kommunal vaktordning, argumenterer Eilertsen.

I utgangspunktet hadde Eilertsen bare ansvaret for innbyggere som bodde hjemme i sin egen bolig, men som av ulike årsaker hadde trygghetsalarm. Da nattevaktsordningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjernet, innlemmet kommunen også alarmene ved senteret i alarmberedskapen. En atskillig eldre, og mer redusert gruppe personer, kom dermed under Eilertsens vern.

– En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke opplært til å ta slike avgjørelser. Det kan være svært variert årsaker til at alarmen går. Jeg har møtt pasienter med diabetes som har føling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, og forsøkt å få i vedkommende mat for å komme til hektene.

Både rådmann Øystein Johansen og ordfører Walter Pedersen skjønner at de eldre føler usikkerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effekt opp mot kostnadene.

– Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig – og det er det, fastslår rådmann Johansen.

Kommunen har to eldresenter og fast nattevakt i turnus på begge vil koste én million kroner årlig.

Ordfører Walter Pedersen samstemmer og viser til at kommunens fagpersoner på helse- og sosialsaker aldri har signalisert bekymringer for at tjenestetilbudet er uforsvarlig.

– Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nytt sykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøen eldresenteret var midlertidig, og skulle avvikles når det nye sykehjemmet var ferdig. Det som er kinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste, så er føles det alltid urettferdig når man tar bort det som er innarbeidet, forteller Pedersen.

Hvis en person ved Nygårdsjøen eldresenter blir så skrøpelig at han eller hun trenger døgnkontinuerlig tilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet på Inndyr.

– Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir seg selv at mer enn ett døgnbemannet sykehjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart, sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS