WENCHE SCHJØNBERG

Bak ham, i klubblokalet henger en storskjerm der ungdommene kan følge blant annet Idol på fredagskveldene. Bare noen trappetrinn unna, i etasjen over, er det mulig selv å bli et idol. Enten på dansegulvet, eller bak miksepulten i det som er et av de største diskotekene i norsk klubbsammenheng. Eller i et av øvingsrommene der lokale band kan utvikle sin musikkstil for så kanskje å fortsette inn i studio hvor de kan mikse og spille inn sine egne låter.

– Det gjelder å ha et bredt tilbud, ellers er det meningsløst å drive klubb, sier Rune Rønningen.

Klubb hele livet

Han har drevet ungdomsklubb omtrent hele voksenlivet sitt, nærmere bestemt i 28 år. Rune var bare 17 år da han startet i en 30 prosent stilling i klubben på Dokka. Nå har han for lengst tatt over som leder av klubben, og går i en stilling som kombinerer en del jobbing på dagtid på kulturkontoret i Nordre Land kommune, med jobbing i Parken ungdomsklubb på klubbkveldene.

Det betyr at han året rundt er på klubben på fredagskveldene.

– Jeg vil ikke miste fredagene. Ikke for all verden. De er jo de beste, sier Rune.

Fullt hus

På fredagene er det rundt 160 ungdommer på klubben. Noen spiller biljard. Andre danser eller prater. Noen deltar på et kurs, eller mekker bil. På kjøkkenet serveres det billig mat. Flere kommer til klubben rett fra skole eller fritidsaktiviteter, og de trenger varm mat.

– Det skal ikke koste så mye å være på klubben at noen ikke har råd til å komme hit, sier Rune. Han er opptatt av prinsippet om at alle skal kunne delta i aktivitetene på klubben.

Eier klubben

– Samtidig syns jeg det er viktig at ungdommene er medlemmer i sin egen klubb. Medlemskap gir eierskap, sier han.

Derfor koster det 50 kroner per halvår å være medlem. Dessuten koster det 10 kroner å komme inn på fredagskveldene. Alt annet i klubben er gratis. Kurs, utstyr, aktiviteter og svært mange av turene som arrangeres, dekkes av kontingenten, kommunalt tilskudd, sponsing fra lokalt næringsliv og offentlige stipender og tilskudd som klubbledelsen søker på.

Lærer å ta ansvar

Ungdommene som har styreverv i klubben, får viktig opplæring i foreningsdrift.

– Vi er med på alt, og vi blir hørt, sier Malin Komperud Beck som sitter i styret i klubben.

For eksempel lærer ungdommene å søke om tilskudd og finne utveier for å sørge for god drift.

– Andre ganger lærer de at noe rett og slett blir for dyrt til at det kan gjennomføres. Har noen en idé, ja så prøver vi den ut. Jeg vender ikke tommelen ned før vi har forsøkt å gjennomføre et prosjekt, sier Rune. Han mener det er viktig at ungdommene selv finner ut hva som er luft­slott og hva som kan bli til noe, uten at han som voksenleder går inn og dreper initiativ og glød.

Frontet veilederen

Parken ungdomsklubb har fått oppmerksomhet også utenfor Dokka. Da «Kommunal veileder i arbeidet med fritidsklubber» ble skrevet i 2001, ble Parken ungdomsklubb brukt som eksempel på god klubbdrift.

I veilederen heter det: 1. Klubben befinner seg på et mindre tettsted, og kan ikke betraktes som verken «rik» eller «spesiell» med hensyn til økonomi og nettverk. Den er ikke for stor, og ikke for liten. 2. Klubben har hatt stabil drift og besøk over mange år, med god kontinuitet i lederfunksjon. 3. Klubben inngår i både tverrfaglige og lokale nettverk. 4. Klubben kan vise til kvalitativt gode resultater, og er forankret innenfor rammene av den ­faglige profilen.

Ungdommene er viktigst

Rune Rønningen medgir at det er fint å bli satt pris på. Men å hvile på gamle laurbær, nytter ikke i en bransje som hele tida er avhengig av å tiltrekke seg ungdommene som vokser til.

– Da er det mye som er viktig, sier Rune og ramser opp faktorer som lederskap og stabile voksne, et bredt innhold, et lokale med plass til å kunne gjøre mange og forskjellige ting. Forutsigbare rammer uten et regel­velde som kan oppleves som et terrorvelde. Skikkelig respons hvis de få reglene som fins, blir brutt (som det å bruke rus i klubblokalene). En sentral plassering slik at det blir naturlig for ungdommene å oppsøke klubben. Og sist, men ikke minst; et godt og ordentlig arbeidsforhold for dem som jobber der.

Bli sett

Kommunen som eier må ta del i klubbdriften, mener Rune.

– I løpet av mine 28 år i klubb har jeg snakket med mange som arbeider i klubber rundt omkring i Norge. Mange forteller at de ikke har faste stillinger, at de ikke får tilleggene de har krav på. De opplever rett og slett at de ikke er en del av det kommunale systemet, sier han.

Dette må kommunene rydde opp i, mener klubblederen og lister opp det som må på plass for klubbarbeiderne:

– Klar arbeidsinstruks.

– Fast ansettelse.

– Krav på å bli sett og bli hørt.

– Å være en del av fellesskapet i kommunen.

– Skikkelig lønn og lokale lønnsforhandlinger.

– Å få invitasjoner til det som skjer i kommunen på lik linje med resten av kommunens ansatte.

Kravlista kan virke som en selvfølge, men Rune Rønningen beskriver at det skorter på gode arbeidsforhold i en del klubber. De ansatte byttes ut ofte og består av svært unge medarbeidere.

God lærlingplass

På Dokka har de også vært opptatt av å ha gode vilkår for lærlinger. Klubben kan dermed brukes som en viktig læreplass for kommende barne- og ungdomsarbeidere. Parken ungdomsklubb har nå fire lærlinger.

Anne Lise Olsen, leder av Fagforbundet i Nordre Land, er svært opptatt av lærlingenes hverdag, og får ikke fullrost nok måten de tas imot i klubben.

– Alle våre kommende barne- og ungdomsarbeidere må innom klubben, og det fungerer veldig bra, sier hun.

Utsetter rus

Et annet viktig mål for klubben er å sørge for at ungdommene holder seg unna rus og alkohol. Ved å være strenge på at rus ikke aksepteres, mener klubben at den påvirker et stort flertall av ungdommene til å holde seg edrue og nyktre på fredagskveldene, takket være et godt tilbud på klubben.

Ungdommene på Dokka mener at klubben også gjør at de knyttes til sin egen bygd.

– Jeg tror mange av oss tenker at vi vil bosette oss her når vi selv får familie, ettersom vi har hatt det så bra her på Parken. Det vil vi jo unne egne unger også, sier Malin Komperud Beck.