Ikke bare pappagutter

Ingen steder er «folk» rikere enn i Bærum. Men hvem er «folk»? Øyvind Ruud har raket kommunens løv i 35 år, men ligger langt under gjennomsnittsinntekten.

2010111112242520131216143458

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Grafsingen i skattelistene har aldri vært mer intens enn i år. Inntekt og formue brettes ut og sammenliknes på kryss og tvers. Også kommunene er med på «kåringen», og vi får lekset opp hvor vi finner de rikeste og fattigste i landet. I år, som alle andre år, troner Bærum på inntektstoppen med en gjennomsnittsninntekt på 347.795 kroner. Det er 200.000 mer enn i Trysil som ligger i bunnen av lista.

Men hva sier gjennomsnittsinntekten om hvordan innbyggerne i Bærum har det?

Vi brukte en vakker høstdag til å ta pulsen på bæringene, og fant en virkelighet atskillig mer mangfoldig enn skattetallene kan få oss til å tro.

Urinnvåneren

Utenfor Bærum rådhus dytter Øyvind Ruud (57) fargesprakende høstløv inn i svarte sekker. Han er fjerde generasjons bærumsboer, og bortsett fra et år i militæret, har han bodd her i hele sitt liv. Til forskjell fra alle som skryter uhemmet av hjembygda si, har Øyvind mange ganger valgt å tie still:

- Når du sier at du er fra Bærum, blir du fort møtt med et pappaguttstempel. Det passer i alle fall ikke på meg, men jeg orker ikke å ta den diskusjonen hver gang.

- Jeg bodde hjemme hos mor til jeg var 30, og måtte ha to jobber for å ha råd til å kjøpe meg eget hus, sier Øyvind som har vært gartner i Bærum kommune i 35 år.

Kutt i kommunen

Ifølge skattelisten har Øyvind en inntekt som ligger 84.000 under gjennomsnittet i Bærum, men for sin egen del er han stor­fornøyd med tingenes tilstand.

Hos rådmann Marit Langfeldt Ege er det derimot tid for å stramme inn livreima. På neste års budsjett har hun foreslått å kutte 88 millioner kroner, og mer skal kappes i årene som kommer.

I parkavdelingen merkes det allerede:

- Det spares både på mannskap og ­maskiner, sier Øyvind.

Bærum har ikke lenger romsligere økonomiske rammer enn sammenlignbare kommuner, påpeker rådmannen:

- Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis påvirke kommunens tjenestetilbud.

Fattige barn skjermes

Men budsjettkuttene skal ikke ramme de svakeste. 1500 tiltak ble i fjor gitt gjennom «Barn i sentrum». Så langt har prosjektet vært finansisert av statlige fattigdomsmidler, men fra neste år må kommunen betale selv. Og det vil den.

I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn og unge at kommunen skal fortsette satsingen mot lavinntektsfamilier på samme måte som før.

Det betyr blant annet at barn og unge får betalt medlemskap for å delta på aktiviteter, at de fortsatt kan låne sykler, ski og annet sportsutstyr, at de kan få gratisbilletter til kulturhus, kino og badeland. De kan også låne pc av kommunen og få betalt internett når familien ikke har råd til det.

- Målet er at barn og unge i lavinntektsfamilier skal kunne delta i aktiviteter på samme måte som sine venner og naboer. Slik kan barna integreres i positive sirkler og forhåpentligvis unngår problemer seinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen.

– Jeg kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk her i Bærum, sier uføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudet til rusavhengige er bedre her enn i Oslo, mener han.

– Jeg er ikke guds gave til menneskeheten akkurat, smiler Tom Antonsen Bråten og trekker boblejakka litt tettere rundt seg i den skarpe vinden som feier i isende gufs over ­Rådhusparken i Sandvika.

Rett utenfor døra til kommunetoppene finner vi Bærums svar på Oslos beryktede «Plata». Tom tar et sveip bortom på utkikk etter gamle kjente, men akkurat i dag er det stille.

– Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk i denne kommunen.

– Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort sett har det bedre her enn i Oslo.

– De jeg møter i LAR-behandlingen (legemiddelassistert rehabilitering, red.anm.), har bedre tid til å ta seg av klientene sine her.

Når bæringene får bedre råd, får Fretex flere og finere klær i butikken. Men noen av kundene vil helst skjule at de har brukte klær i handleposen.

– Jeg har jobbet her i fjorten år, og ser på klærne vi får inn at det er mange i Bærum som har god råd. Klærne er mye bedre enn dem vi fikk inn de første årene jeg jobbet her, sier Marzanna Fallahinejad.

– Hun kjenner mange av ­kundene. Noen kommer hit med rekvisisjon fra Frelses­armeen. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men jeg syns folk får bra hjelp i Bærum.

Selv tjener Marzanna 267.000 kroner i året.

– Man må ikke tenke bare på penger her i livet. Jeg klarer meg bra fordi mannen min tjener mye mer enn meg.

Om det er gode eller dårlige tider har tilsynelatende liten ­betydning for hvor mange som finner veien til Fretex, mener Marzanna.

– Jeg tror de fleste syns det er uproblematisk å handle hos oss, men det hender at noen spør om vi har poser det ikke står Fretex på. Men der er jeg ­bestemt. Jeg gir aldri ut andre poser, selv om jeg skulle ha noen under disken. Men det hender at kunder vrenger posen før de går ut av butikken.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy