Ildsjelen

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland har tre barnebarn. For å kunne se dem i øynene i framtida, måtte han reise seg og tale sin egen partiledelse midt imot.

2010091310501320131216140358

per.flakstad@fagforbundet.no

Det var engasjementet for bygda som gjorde at han sa ja til å stille på den lokale Arbeiderpartilista før lokalvalget i 2003. Skal fellesskapet fungere, må mange bidra med noe, slik at noen slipper å bidra med alt, er Jan Ivars filosofi, og nå var det hans tur til å ta et tak i den politiske dugnaden.

Etterpå meldte han seg inn i partiet.

– Men jeg kunne ikke stått på en hvilken som helst liste. Jeg er sosialdemokrat av legning, og har alltid vært det. Derfor var det naturlig å stå på Ap-lista, sier han.

Men 2. juli var det slutt på idyllen. Etter vedtaket om å bygge det som nå bare omtales som «monstermastene i Hardanger», vedtok lokallaget å legge ned vervene sine i protest.

– Slik jeg ser det, gjorde vi som sto i spissen for vedtaket partiet vårt en tjeneste. Vi hindret en massiv utmelding. I stedet utfordret vi folk til å bruke medlemskapet sitt på en positiv måte, og som et verktøy til å stoppe disse mastene som ingen av oss ønsker, forteller han.

Den lokale Arbeiderparti-ordføreren er nøye med å understreke at han ikke er alene om å fronte kampen mot Statnetts planer. Han syns mange – ikke minst ungdommen i regionen – har gjort en strålende innsats.

– Dette handler om framtida vår, og hvordan denne kommunen skal utvikles. Jeg kunne ikke bare svelge regjeringens beslutning fordi jeg representerer det samme partiet som statsministeren, og samtidig sett mine egne barnebarn i øynene, sier han.

Når vi rusler ned fra herredshuset i Granvin til friområdet ved fjorden, hilser ordføreren på alle han møter. Både barn og gamle tiltales med fornavn. Slik er det i en liten kommune som ifølge Statistisk sentralbyrå har 952 innbyggere.

– Jeg tror faktisk at vi er oppe i 964 nå, smiler Jan Ivar Rødland optimistisk.

Hans store håp og inderlige ønske er at kommunen skal ha et så mangfoldig tilbud av kultur, sport og andre fritidsaktiviterer at det blir attraktivt for ungdommene å bli. Og like attraktivt for folk å komme flyttende.

Siden starten på dette århundret har innbyggertallet gradvis gått nedover, derfor er tolv nye viktig for ordføreren. Det kan bety at kommunen er i ferd med å snu den negative trenden.

Historie, og spesielt lokalhistorie, er noe som både interesserer og opptar Jan Ivar Rødland. Det første gjestene legger merke til når de kommer inn på ordførerkontoret i Granvin, er to rekker med til sammen ti gamle svart-hvitt-bilder fra Granvin.

Ett av dem er fra 1935 og viser statsminister Nygaardsvold som åpner den første elektriske jernbanen i landet, mellom Voss og Granvin.

– Det er siste gang vi har hatt en statsminister på besøk, smiler han.

Kanskje er det lokale engasjementet og interessen for Granvins historie et resultat av at ordføreren som guttunge ikke fikk mulighet til å feste ordentlig rot noe sted.

– Jeg er født i Bodø, men flyttet landet rundt helt til i slutten av barneskolen. Da slo familien seg ned i bergensområdet, forteller han.

Selv opplever han at Granvin, der han har bodd i 22 år, er det stedet der han kjenner at han har fått et godt rotfeste. Han føler seg ikke som noen innflytter, og har ikke inntrykk av at de som er født i bygda ser slik på ordføreren heller.

I en liten kommune som Granvin er det viktig at innbyggerne engasjerer seg og tar sin del av den lokale felleskapsdugnaden.

Rødland er ikke den som er minst engasjert. Når han først fatter interesse for noe, ender han gjerne opp som leder etter kort tid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor har familien av og til «hjulpet» ham med å sile engasjementene.

For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra skyting og annen idrett, via en gammel Volvo 144 med demontert motor, til frimerker og gamle poststempler.

I ungdommen var han en lovende håndballkeeper som var med på å vinne kjempeturneringen «Partille Cup» i Gøteborg som 15-åring. Han var også inne på juniorlandslaget en liten periode. Men så var det stopp.

Han ser nedover sine røslige 196 centi­meter og humrer litt: – Jeg var stor og dekket mye, men så var det noen som syntes jeg var litt tung og treg, og da ble jeg fornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikk barn tidlig, dermed ble det andre ting å bruke tida på, forteller han.

Mange år senere var det barna som fikk nyte godt av farens håndballinteresse – da som trener.

Skyting har han også drevet med helt siden ungdommen: – Jeg likte veldig godt kombinasjonen av lagidrett, der fellesskapet var viktig og der alle var avhengig av hverandre, og skyting som en individuell idrett, der du bare hadde deg selv å stole på, sier han.

Da han kom flyttende til Granvin, var det nesten som å komme til himmelen for en ivrig skytter, siden dette var en tradisjon og en idrett som sto sterkt i bygda.

Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet, har han vært leder av skytterlaget i mange år, og var en av drivkreftene bak den nye, moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli 2000.

– Da jeg lå på standplass i det første laget som åpnet banen, hadde jeg virkelig følelsen av å være med på noe stort. Vi hadde arbeidet med den nye banen i mange år, og det var en lang prosess der vi måtte diskutere oss fram til felles løsninger. For meg var det en sterk opplevelse å få være med på dette. Og vi har tatt vare på de første skivene. For oss er det historisk materiale, sier han.

I det siste har fritidsinteressene måttet vike plassen for engasjementet rundt de omstridte mastene. Selv om hele saken nå skal vurderes på nytt, understreker han at kampen slett ikke er vunnet.

–Vi har fått en time out på den ene banehalvdelen, mens spillet ser ut til å fortsette på den andre. Egentlig er situasjonen litt forvirrende akkurat nå, sier han, og sikter til debatten om hva regjeringens snuoperasjon i Hardanger egentlig innebærer.

– Jeg velger å tro på folk når de sier at sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte. Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spille inn våre synspunkter, og at de blir behandlet på en ordentlig måte, slik at vi får troverdige svar tilbake. Denne saken har to viktige symbolsider ved seg: Den ene er inngrepet i naturen, den andre – minst like viktige – er forholdet til lokaldemokratiet og følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til, sier han.

Ordfører Rødland er ikke den som gir seg så lett når det er noe han har fattet interesse for. Som ivrig filatelist, startet han selvsagt en frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er de to medlemmer igjen, ler han.

– Visste du forresten at Granvin har hatt hele åtte postkontorer, alle med ulike stempler? fortsetter han ivrig. Han syns det er spennende å kombinere frimerkeinteressen med sin lokalhistoriske interesse, men mangler fortatt noen sjeldne stempler som han gjerne skulle hatt i samlingen.

Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle sitte på et poststempel fra Øvre Graven i perioden 1892 til -98 som de kunne tenke seg å kvitte seg med, så er det bare å ringe Jan Ivar Rødland.

For da blir han kjempeglad!

Alder: 49

Stilling: 60 prosent ordfører i Granvin og 40 prosent skogbruksplanlegger i Vestskog.

Familie: Gift med Eldbjørg. Tre voksne barn og tre barnebarn på 4, 5, og 7 år.

Aktuell: En av dem som fronter kampen mot Statnetts planlagte master i Hardanger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy