Imponerende innsats fra helse og redning

Mens politiets ledelse får beinhard kritikk i 22. juli-rapporten, blir innsatsen fra helse- og redningspersonell omtalt som imponerende og i verdensklasse.

2012081413213820131216195039

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Den prehospitale tjenesten var imponerende. Sykehusene traumebehandling var i verdensklasse, skriver kommisjonen i sin rapport. Ikke i en eneste sammenheng har kommisjonen bak 22. juli-rapporten funnet grunn til å kritisere avgjørelser og vurderinger fra helse- og redningsetatene.

Se hele rapporten.

Det er likevel påpekt forbedringspotensial på følgende områder: Manglende back up for datasystemene ved AMK-sentralene, tungvinte rutiner for tilkalling av personell, et klart behov for å ha alle etater på Nødnett samt behov for et felles planverk mellom etatene.

- Stolte av det som fungerte

- Vi kan dessverre ikke forandre historien, men vi kan lære av både det som fungerte og det som ikke fungerte, sier leder i Fagforbundet Oslo Mari Sanden. – I alt det vonde, gjør det godt å se at kommisjonen verdsetter det i rednings- og oppfølgingsarbeidet våre medlemmer har vært involvert i etter tragedien.

- Våre tanker er fortsatt hos alle de som er rammet av terroraksjonen 22. juli, sier Sanden. - I tillegg vet vi at terroren var et angrep på våre verdier, og den bevegelsen vi er en del av. Fagbevegelsen mistet mange medlemmer på grunn av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya den 22. juli. Også derfor er det viktig for Fagforbundet å engasjere oss i debatten hvordan vi skal styrke beredskapen og hvordan nyttiggjøre kommisjonens arbeid.

- I all kritikken som kommer de neste dagene, skal vi heller ikke glemme den gode innsatsen som ble lagt ned. Mange av våre medlemmer ble involvert i rednings- og oppfølgingsarbeidet etter 22. juli. Det er behørig og gledelig at helsevesenet og brann- og redningsetaten får ros for hvordan de utførte sine oppgaver. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. På samme måte som de frivillige organisasjonene som Norsk Folkehjelp får skryt for den jobben de har gjort, sier Mari Sanden.

Tungvint varsling

Kommisjonen påpeker at tilkalling av personell med sms-varsling er tungvint. Den anbefaler automatiske systemer. Både helse og redning lyktes likevel å stille med mer enn god nok bemanning i løpet av minutter.

IKT-systemene ved AMK-sentralen i Oslo brøt sammen. Konsekvensen av dette skal ifølge rapporten, kun ha vært manglende loggføring. Kommisjonen anbefaler gjennomgang av systemene og at det opprettes back up.

Holdt ambulansene tilbake

Traumatisert og skadde ungdommer kom i land ved Utøya brygge på fastlandet. Samtidig holdt politiet ambulansene tilbake i påvente av at området skulle sikres.

Rapporten slår fast at det tok hele 24 minutter fra gjerningsmannen var pågrepet og til operasjonsleder ved Nordre Buskerud politidistrikt ga klarsignal til AMK-sentralen, slik at ambulansene fikk slippe til. Dette skjedde først klokka 19:03. Forsinkelsen skal ha skyldtes misforståelse mellom politi på stedet og ledelsen i Nordre Buskerud.

Da den forsinkede klareringen endelig kom så var likevel noe ambulansepersonell og leger på stedet. Enkelte brøt ordren om å vente og rykket fram til en avkjørsel i nærheten av Utøya brygge.

Kommisjonen mener det må diskuteres om rednings- og helsepersonell skal holdes tilbake fra usikrede skadesteder når liv og helse står på spill.

Midt i vaktskifte

Terroraksjonen begynte midt i vaktskifte for både brann- og redningsvesen og på sykehus og legevakt. Det gjorde at et stort antall personell var enten til stede eller på vei til jobb.

11 brann- og redningsvesen og fem 110-sentraler var involvert 22. juli. På det meste jobbet 70 brannmannskaper samtidig i regjeringskvartalet, mens i overkant av 100 bidro ved Utøya. Brannmannskapene stod for livreddende førstehjelp, brannslukking, søk, teknisk redning og sikring av skadested.

Kommisjonen har stilt seg spørsmål om hva som ville skjedd dersom terrorangrepene hadde skjedd på et annet tidspunkt enn under vaktskiftet eller et annet sted i landet. Den konkluderer med at det likevel ville vært mulig å mobilisere tilsvarende.

– Et stort antall personell møtte opp frivillig etter å ha hørt om eksplosjonen Dette viser arbeidsmoral og innsatsvilje, og tyder på at helse- og redningstjenesten

kunne mobilisert raskt og hatt nok ressurser også på et annet tidspunkt, heter det i rapporten.

Bestått for Nødnett

Det nye digitalsambandet Nødnett får bestått av kommisjonen. Trafikken ble mer enn tredoblet i minuttene etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. På det meste var mer enn ett tusen sambandsradioer i drift i Oslo sentrum. Ved Utøya ble det registrert 300 radioer på sambandet, uten feilmeldinger.

Derimot oppstod problemer mellom sambandene. Nordre Buskerud politidistrikt er ennå ikke innenfor dekningsområdet til Nødnett. Derfor ble en rekke forskjellige sambandsløsninger tatt i bruk ved Utøya.

– Dette påvirket Utøya-aksjonen. De ulike sambandsløsningene vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom operasjonssentralen og mannskapene fra distriktene uten Nødnett, skriver kommisjonen.

Det digitale Nødnett er planlagt fullt utbygd innen 2015.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy