Innvaderes av skadelige planter

Markblomstene fortrenges av kjempevekster med enorme blader og røtter. Klima­endringene gir altfor gunstige vekstbetingelse for uønskede planter.

2008062310174420131216055109

Se for deg at markblomstene i nær­miljøet ditt fortrenges av aggressive planter. Snart er veikanten dekket av den tre meter høye parkslirekne som utrydder all hjemlig vegetasjon.

– Kommunene må ta problemet på alvor. Når fremmede arter først sprer seg, kan det være svært vanskelig å bekjempe dem. Det er ytterst farlig om vi får en monokultur av planter, advarer naturforvalter Bård Øyvind Bredesen i Oslo kommune.

Ødelegger økosystemer

Klimaendringene regnes som en av de viktigste faktorene for fremmede arters muligheter til å etablere seg i Norge. Økt nedbør, lengre vekst­sesonger, varmere temperatur og kor­tere og mildere vintre vil skape gode vekstvilkår. Man forventer at den årlige gjennomsnittstemperaturen i Norge vil stige inntil tre grader i løpet av neste århundre. Somrene skal bli tørrere spesielt på Østlandet og Sør­landet, mens vinter og høst skal bli våtere.

Fremmede plantearter har alltid blitt introdusert til Norge gjennom reise og handel. Men med et varmere og fuktigere klima vil mange nye arter som tilhører varmere strøk, få fotfeste i Norge. I følge Artsdatabanken.no er ikke fremmede a rter alltid skadelig for naturen. Men noen nykommere er en trussel fordi de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer. Noen økosystemer kan forsvinne helt. Fremmede arter kan dessuten virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen.

Farlige planter

Bård Øyvind Bredesen trekker særlig fram to arter som kan skape problemer på sikt: parkslirekne og russe­svalerot. Begge arter vokser i tette bestander, og hindrer annen vegetasjon å vokse. Parkslirekne har i dag en moderat spredning på grunn av den korte sommeren. Med lengre vekst­sesonger vil den rekke å sette frø. Når parkslirekne vokser langs vannløp, kan det oppstå problemer med erosjon siden de fortrenger andre planter som kan holde på jorden. Det fins også eksempler på at planten har ødelagt bygningsfundamenter siden den borer seg gjennom asfalt og betong.

Tørt klima er gunstig for russe­svalerot. Arten kan utkonkurrere unik kalkrik vegetasjon og dermed få kon­sekvenser for det store antall insekt­arter som lever av denne vegetasjonen. Forløpig er arten mest utbredt på øyene utenfor Oslo, forteller Bredesen. Men den kan fort spre seg på fastlandet om den ikke bekjempes.

Andre arter Oslo kommune bekjemper aktivt er tromsøpalmen, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø.

Tar tak i problemet

Friluftsetaten i Oslo kommune har lenge arbeidet aktivt med beredskap. De har god kontakt med Ski kommune og andre nabokommuner om utrydning av fremmede arter.

Om kommunene ikke gjør noe med problemet, kan Bredesen garantere at bekjempelseskostnadene vil mange­dobles. De økologiske prosessene som settes i gang kan dessuten være umulig å reversere. Men Bredesen understreker at kommunene ikke kan klare arbeidet alene:

– Staten må også ta et ansvar. Vi trenger koordinering av rutiner, mer forskning på bekjempelsesmetoder og holdningskampanjer. Mange vet for eksempel ikke at fremmede planter som settes i hagene kan finne veien ut i naturen på egen hånd.

Kommunenes tiltak

Oslo kommune fjerner fremmede arter ved slått, luking og oppgraving. Noen ganger må kjemisk bekjempelse til. Kommunen har dessuten årlige møter med de statlige forvaltnings­aktørene Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Jernbaneverket. Spredningen av planter går på tvers av sektorenes forvaltningsområder, så det er viktig å koordinere arbeidet:

– Det er viktig med informasjon om hvilke planter som bør bekjempes, at flytting av jordmasser må begrenses og at vi må være bevisst på hvilke nye arter som plantes i parker og anlegg, legger Bredesen til.

Stadig flere kommuner blir oppmerksom på klimaendringene. Klimaets virkning på biologisk mangfold og fremmede planter er bare en av hovedutfordringene for kommunenes tilpasningsarbeid. Vann og avløp, bygningsmasse, fysisk infrastruktur og helse er andre viktige områder. Klimaendringene vil også utarte seg for­skjellig i ulike deler av landet.

Mangler kunnskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nylig gjennomført en undersøkelse om klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner. Rundt 20 prosent av landets kommuner oppgir at det er utarbeidet sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer.

Så mange som halvparten av kommunene uttrykker bekymring for egne muligheter til å hanskes med klimaendringene. Ni av ti kommuner mener det er stort behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer virker inn på kommunens ansvarsområder.

Klimanettportal

DSB skal i løpet av 2008 opprette en nasjonal nettportal for klimatilpasning.

– Formålet er at kommunene skal finne all relevant klimainformasjon på ett sted. Vi vil samle og tilrettelegge informasjon og erfaringer fra hele landet på en helhetlig måte, forteller informasjonsrådgiver Guro Andersen i DSB.

Nytt felt for kommunene

– Tilpasning til klimaendringer er et nytt felt for kommunene, sier Grete K. Hovelsrud fra Cicero. Hun er forskningsleder for prosjektet Noradapt som varer frem til 2010. Her legges åtte kommuner under lupen. Prosjektet undersøker hvor sårbare kommunene er for klimaendringer, og hvordan de kan tilpasse seg de endringene som vil komme. De åtte kommunene representerer ulike lands­deler og opplever ulike konsekvenser av klimaendringene.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST - KVALITETSKA

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy