Jan Davidsen brenner fortsatt

– Da vi på 90-tallet fortalte om vår virkelighet var det som å male fanden på veggen; nå har fanden vært relativt lenge blant oss alle.

2013111108021820131213204906

sym@lomedia.no

Jan Davidsen tenker tilbake. Vi befinner oss på LOs representantskapsmøte i Kristiansand i juni 1994. Kommuneforbundets fungerende leder har i den harde debatten opplevd det han overfor LO-Aktuelt karakteriserer som kraftige og urettferdige angrep på forbundet, med påstander om at han og ledelsen i forbundet ikke har god nok kontakt med de tillitsvalgte ute i landet.

LO-leder Yngve Hågensen tar Davidsen i forsvar og viser til at Kommuneforbundet har gjennomført en grundig organisasjonsdebatt med en klar konklusjon: 90 prosent av medlemmene sa nei til et forbundsløst LO, og 80 prosent ville ikke ha LO-avdelinger.

Takker for seg

Jan Davidsen og LOs største forbund vant også det slaget. Nesten tjue år senere skal Jan Davidsen takke for seg; og denne gangen er det ingen tvil om at landsmøtet i november blir hans siste. Han er den forbundslederen som har sittet lengst i LO-sekretariatet med drøye 23 års fartstid. Mange vil mene at han også har vært den mektigste. Ett av de siste eksemplene på det var valget av Gerd Kristiansen som ny LO-leder på LO-kongressen i mai.

Tross de mange seirene, «fanden» er blant oss fremdeles. Og Davidsens engasjement er like brennende.

Full gjennomgang

– Den gangen i Kristiansand hadde vi en veldig ulik virkelighetsoppfatning. Det var stort sett vi kommunalt ansatte som opplevde konsekvensene av privatisering og konkurranseutsetting. I dag berører dette alle, påpeker Jan Davidsen.

Han er dypt bekymret over utviklingen i arbeidslivet. Og han mener at både LOs struktur og forbundenes organisering må tilpasses de utfordringene man nå møter ute på arbeidsplassene. Enten det er arbeidsgiverorganisasjoner som konkurrerer med hverandre, innleie, vikarbyrådirektiv eller sosial dumping. Han frykter at den nye regjeringen vil føre til enda mer privatisering og konkurranseutsetting.

– Vedtaket vi gjorde på LO-kongressen om en full gjennomgang av hele LOs organisasjon for å styrke LOs koordinerende rolle, var riktig.

Og han understreker betydningen av dette arbeidet.

– Vi er presset, og presset vil øke på grunn av regjeringsskiftet. Dette er en helt avgjørende debatt, sier Davidsen og avviser med et smil spørsmålet om å komme med noen gode råd.

– Jeg skal verken være med på vedtakene eller diskusjonene.

Bekymret for frontfaget

LOs tariffpolitiske styrke har han derimot klare oppfatninger om.

– Gjennom frontfaget har LO en sterk posisjon i lønnsdannelsen. Og LOs tariffpolitikk er basert på verdiskapningen i industrien. Derfor er det så viktig at vi styrker industrien, understreker Fagforbundets leder.

Han er bekymret for en utvikling hvor frontfaget blir svekket fordi verdiskapningen i industrien reduseres. Dermed taper også frontfaget mye av sin legitimitet, og LO mister innflytelse.

– Det er nødvendig å se dette i sammenheng med fordeling av verdiskapningen. Derfor må vi styrke norsk industri. Og det er naturligvis krevende fordi det også må skje i et klimapolitisk perspektiv, sier Davidsen.

Måles på økonomisk politikk

Utviklingen av et stadig mer lånebasert samfunn gjør det enda viktigere å holde fast ved frontfagmodellen og trepartssamarbeidet, som bidrar til høy sysselsetting og et relativt trygt arbeidsmarked.

– Jeg tror fagbevegelsen kommer til å bli målt ut fra om vi klarer å levere en forutsigbar økonomi til medlemmene våre. I dag er samfunnet lånebasert. Det gjelder enten vi skal studere, kjøpe bolig eller forbruke. Nå fortsetter det også langt inn i pensjonsalderen. Et fast ansettelsesforhold er derfor helt avgjørende, både for å kunne få lån og for å betjene det. Ikke minst i de lavere lønnssjiktene er det helt avgjørende at fagbevegelsen her klarer å levere.

Jan Davidsen påpeker at dette også var hovedkonklusjonen i analysen som lå til grunn for samarbeidet mellom Norsk Kommuneforbund og Helse og Sosialforbundet som i 2003 førte til etableringen av Fagforbundet.

– Klarer vi å organisere folk og sikre dem tarifflønn, da går resten stort sett greit.

Være nær medlemmene

Rekruttering betinger dyktige tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Frykten for at Kommuneforbundet skulle miste sin lokale styrke var ett av hovedargumentene for at forbundet i 1994 sa nei til LO-avdelinger og et forbundsløst LO. Nærhet til medlemmene er utrolig viktig for Jan Davidsen. Men det er avgjørende at denne nærheten føres inn til forbundet sentralt. Og det bekymrer Davidsen at det ikke alltid er tilfelle.

– Kunnskapen om sosial dumping i kommunal sektor kom med få unntak gjennom media. Det har vært et stort tankekors for meg hvordan i all verden dette kunne skje ute på arbeidsplassene uten at vi fikk vite om det fra våre tillitsvalgte. Derfor har vi nå prosjektet «Godt fagforeningsarbeid» for at vi skal være helt trygge på at fagforeningene forstår hva deres primære funksjon skal være.

Tøffere for tillitsvalgte

Jan Davidsen erkjenner at de tillitsvalgte i dag har en langt tøffere hverdag enn da han jobbet som brannmann.

– Jeg møtte en arbeidsgiver på den andre siden av bordet som stort sett hadde min bakgrunn. Folk som hadde gått den lange veien. I dag er det ofte folk med spisskompetanse, som har kommet inn fra siden. Det vi før definerte som viktig, at du hadde kulturen og en felles forståelse og respekt, er borte.

Han illustrerer det med en historie fra den tiden han og forbundslederen i Helse og Sosialforbundet, Tove Stangnes, reiste landet rundt for å legge grunnlaget for sammenslåing av forbundene.

– I Stavanger møtte vi en tillitsvalgt som la fram en tjukk bunke papirer på bordet. Det var sakspapirer til et prosjekt som berørte flere kommuner. Og så sa han til meg: Dette er skrevet av en haug med akademikere. Og jeg skal svare på det til fredag. Budskapet hans var enkelt: Forstår jeg det? Og hvordan skal jeg få tid til det?

Denne utviklingen har bare tiltatt. Og Davidsens svar er at forbundet må ha den nødvendige kompetansen for å kunne hjelpe de tillitsvalgte raskt; enten det er behov for jurister, økonomer eller statsvitere. Men det er også avgjørende at dette ikke fremmedgjør de tillitsvalgte. Han er bekymret for en utvikling hvor det er spisskompetansen som styrer, enten det er ute på arbeidsplassene eller i fagbevegelsen. Da ryker demokratiet.

– De tillitsvalgte skal være representative for medlemmene; forstå hva medlemmene snakker om. Så må vi gjennom tillitsvalgtskoleringen kvalifisere dem til å møte arbeidsgiver. Og gjøre dem trygge med tilbudet om spisskompetanse fra forbundet, når det er behov for det.

Dette vil også være tema på landsmøtet i november hvor man løfter blikket mot 2017 og ser på rekruttering, ressursbruk og organisasjonen.

Men anvaret til de tillitsvalgte har fått enda en ny dimensjon siden Davidsens yrkesaktive år.

– Vi må hele tiden minne de tillitsvalgte på at det de gjør lokalt ikke bare er lokalt, det kan fort få nasjonal betydning. Det er de ute som ikke må glippe. Gir de etter for arbeidsgiveren lokalt, kan det fort sette nasjonale standarder, understreker Davidsen.

Han erkjenner at en stadig mer desentralisert struktur øker belastningen på de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Endres innstillingsretten som i dag ligger sentralt, vil det bety ytterligere ansvar lokalt.

Viktig alliansebygging

Der fagbevegelsen alene ikke strekker til er det viktig med allianser. Før den rødgrønne regjeringen var en realitet hadde Davidsen knyttet kontakter med Senterpartiets daværende leder Åslaug Haga. Det har vært samarbeid med miljøorganisasjoner, bønder og etableringen av organisasjonen «For Velferdsstaten». Det er eierskap i Klassekampen og økonomisk støtte til tankesmier som Res Publica og Manifest.

– Det er viktig å bygge allianser. Vi har et ansvar for å bringe hele sentrumsperiferien inn i en høyre-venstre akse.

Han ønsker å utvikle alternativer som gjør at folk ser verdien av å stemme rødgrønt om fire år. Men det er viktig at bidragene fra Fagforbundet til andre ikke hemmer deres legitimitet eller frihet; da mister de sin betydning.

– Det er et tankekors at til tross for alliansene og det fagligpolitiske samarbeidet, så tapte vi regjeringsmakten. Jeg tror vi trenger et annet modus. Det må legges opp til flere faste møtepunkter, se på andre samarbeidsstrukturer, hvor også de politiske partiene må delta.

For Jan Davidsen er nærheten til medlemmene det viktige også i den politiske debatten. De må kjenne seg igjen. Den må berøre medlemmene direkte.

Internasjonale motkrefter

Hva framtida vil bringe bekymrer. Årene som forbundstopp har også inneholdt et stort internasjonalt engasjement. Det han har lært av det, er hvor betydningsfullt det norske demokratiet er. Både på nasjonalt nivå med valg og trepartssamarbeid og lokalt ute på arbeidsplassene, og ikke minst demokratiet i fagbevegelsen.

– Det andre som har slått meg etter alle disse årene er hvor like vi er. Det dreier seg om trygghet for arbeid og økonomi, og for familien din.

Motkreftene er også de samme. Kapitalen og sterke multinasjonale selskaper. De styrer vann og kloakk; kraft og omsorg.

– Da jeg begynte som tillitsvalgt, så vi hvordan de multinasjonale selskapene herjet i Afrika. Med økt privatisering her hjemme legger de også premissene for det nasjonale handlingsrommet vårt. De driver kollektivtrafikken, og med en ny regjering åpnes det for skoler, helse og barnevern.

Vi er inne i en utvikling hvor det er internasjonale konsulentselskaper som legger premissene for utviklingen av offentlig sektor. Organiseringen av arbeidsplassene forankres ikke hos de ansatte med sin brede kompetanse, og det skaper avmakt. Det utfordrer også folkestyret, mener han.

Samarbeid

Jan Davidsen ønsker en helt annen samfunnsutvikling. Han har tro på den sunne fornuften og kompetansen ute hos arbeidsfolk og tillitsvalgte. Han er kritisk til at det er spisskompetanse og profesjoner som skal styre enten det er på sykehus, i Fagforbundet eller nasjonalt.

– Jeg tror vi bør se på hvordan medbestemmelsen blir utøvd. Organisasjoner som representerer bredt må få større innflytelse, foreslår han.

Han trekker fram prosjektet «Saman om ein betre kommune» som var kommunalminister Liv Signe Navarsete sitt hjertebarn. Trepartssamarbeidet skal få flere i heltid, styrke kompetansen og redusere sykefraværet. Samtidig som kommunene får bedre omdømme og dermed sikrer rekrutteringen.

– Jeg tror erfaringene fra dette prosjektet kan bidra til å endre hvordan vi organiserer arbeidslivet.

Utsatte medlemmer

En slik utvikling er derimot langt fra sikker. Ute i Europa herjer den økonomiske krisen, og arbeidsløsheten har rammet også de offentlige ansatte. Jan Davidsen vet at hvis ting begynner å gå dårligere også i Norge, så er mange av Fagforbundets medlemmer utsatt. Privatisering og konkurranseutsetting åpner for at billig europeisk arbeidskraft kan presse ut Fagforbundets medlemmer med liten formalkompetanse.

– Fagforbundet har i dag et par tusen arbeidsløse medlemmer. Blir tillitsvalgtrollen i framtida at du også må følge medlemmene til Nav, undrer Jan Davidsen.

Det blir ikke i hans tid. Fagforbundets leder takker for seg om noen uker. Men «fanden» vil fortsatt være blant oss.

Konrad Nordahl, 29 år

Yngve Hågensen, 24 år

Jan Davidsen, 23 år

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy