Jobbet fram til fødselen

Graviditet er ingen sykdom. Likevel står gravide for en tredel av sykefraværet blant kvinner mellom 20 og 39 år – og det øker. Nøkkelen til å snu utviklingen ligger ikke hos kvinnene selv, men på arbeidsplassen.

2010052510532020131214144046

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Det fins ikke spor av ammetåke i Mona Bergers lyse stue. Her gurgler fire måneder gamle Jonas fornøyd på sin klarblå lekematte, og fra sofakroken er mamma Mona ­soleklar:

- Uten tilrettelegging på jobben hadde jeg blitt sykmeldt lenge før fødselen.

Ut med de tunge

Mona er hjelpepleier i hjemmetjenesten i Fana bydel i Bergen. Da hun var gravid med sitt første barn for ti år siden, gjorde hverdagen med tunge stell, bøying, tråkk og stress at hun ble sykmeldt tidlig i svangerskapet.

Derfor visste Mona at hun hadde tøffe dager i vente da det ble klart at Jonas var på vei.

- Men denne gangen gikk det mye lettere.

Fritak fra tunge stell, redusert arbeidsmengde og kontorarbeid i stedet for utetjeneste var noen av til­takene som ble iverksatt for å gjøre jobben håndterbar i takt med Monas voksende mage.

Morgenkvalme

I lange perioder slet Mona med morgen­kvalme.

- Jeg gikk på jobb likevel. Det var bedre å være i gang enn å ligge hjemme, men jeg sørget for å få koble av og få noen pusterom innimellom.

De to siste månedene på jobb var Mona også fritatt fra kvelds- og helgevakter. Dermed kunne hun stå i jobb til hun gikk ut i permisjon tre uker før termin.

- Jeg hadde ikke følelsen av at jeg belastet kollegene mine selv om jeg ble fri­tatt for tunge oppdrag på slutten av svangerskapet. Det var tross alt bedre for alle at jeg var på jobb enn at jeg ble sykmeldt.

Det nytter

Ifølge Arbeidstilsynet blir seks av ti gravide sykmeldt i løpet av svangerskapet, men bare en liten del av dette sykefraværet skyldes komplikasjoner i graviditeten. Med tilrettelegging av arbeidsmiljø og -oppgaver kan gravides sykefravær reduseres betydelig, viser en undersøkelse fra Statens arbeids­miljøinstitutt. Gravide som jobber turnus, som jobber kveld eller natt, har særlig stort utbytte av tilrettelegging.

Mange arbeidsplasser har nå igangsatt prosjekter for å redusere sykefraværet blant gravide – og resultatene er gode.

Jungeltelegraf

I Bergen kommune er jordmor Birte Hellen ansatt i Arbeidsmiljøavdelingen og tilknyttet kommunens Nærværsprosjekt. I første prosjektår hadde hun kontakt med drøyt halvparten av de gravide arbeidstakerne i kommunen. Målet er å nå alle, anslagsvis 220-230 i året.

Nå går jungeltelegrafen blant både ansatte og ledere, stadig flere tar kontakt, og stadig flere gravide får tilrettelagt jobben slik at sykmelding kan forebygges eller utsettes.

Ikke minst er ledere som tidligere har hatt arbeidstakere med i prosjektet, aktive, sier jordmor Birte:

- De har skjønt at det er lurt å gjøre noe tidlig i graviditeten, ikke vente til problemene har oppstått.

Middag med mage

På Olderhaugen eldresenter møtes vi av den umiskjennelige, og for enhver vestlending uimotståelige, duften av raspeballer, salt fårekjøtt og kålrabistappe i trappeoppgangen. I stua har 94-årige Harald Thomassen allerede benket seg ved langbordet og er klar for yndlingsmiddagen.

På det trange kjøkkenet er det full stim. Silje Andersen har ansvaret for at Harald og resten av de 20 gjestene får varm mat på bordet om et øyeblikk, og har knapt tid til å kikke mot fotografens kamera.

Siljes svulmende mage er dekket av et stort blårutet forkle som gjør det vanskelig å se at hun er klar for svangerskapspermisjon om fem uker. En gjenstridig bekkenløsning er heller ikke synlig, men omsorgsarbeideren understreker at hun har unngått syk­melding takket være god planlegging og tilrettelegging.

Formel for gravide

- Jeg var den fjerde på jobben som ble gravid i løpet av kort tid, så jeg tenkte at det kanskje begynte å bli litt mye her, smiler Silje når middagen er servert. Mye kanskje, men ikke for mye.

Det er ingen grunn til at graviditet bør komme som en overraskelse på en leder, mener overlege og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet. Formelen er enkel: Multipliser antall kvinner under 40 med 0,07 og du har svaret på hvor mange gravide du kan regne med til enhver tid.

Wergeland har gjentatte ganger påpekt at man med en slik kalkyle kan ta høyde for graviditeter i grunnbemanning og vikar­budsjett.

Valgte selv

Under Siljes svangerskap har det gått på skinner. Kontakt med kommunens jordmor i Arbeidsmiljøavdelingen ble opprettet alle­rede en uke etter at arbeidsgiver fikk vite om graviditeten.

Silje er ansatt som omsorgsarbeider i hjemmetjenesten, og det ble tidlig klart at det ville bli nødvendig med tilrettelegging. Og så snart Silje følte at det var nødvendig, var planene klare.

- Jeg ble fritatt for kveldsvakter, fikk færre brukere og fikk lage min egen liste. Nå går jeg stort sett til brukere som bor her på Olderhaugen, og en dag i uka har jeg ansvar for maten her. Dermed slipper jeg ikke bare de tyngste stellene, men også å farte rundt til hjemmeboende brukere. Å sno seg inn ut og inn av bilen på trange parkeringsplasser tar mye krefter.

- Ut og inn av biler er noe av det verste når man har bekkenløsning. Med mine plager, uten tilrettelegging, ville jeg helt sikkert vært sykmeldt nå.

Start tidlig

Da Silje reduserte antall brukere, ble det ikke satt inn ekstra ressurser på avdelingen. Dette har vært uproblematisk i forhold til kollegene, selv om noen av dem fikk litt mer å gjøre, forteller hun:

- Jeg har heldigvis ikke følt at jeg har belastet kollegene mine mens jeg er gravid, sier Silje.

Slik er det dessverre ikke på alle arbeidsplasser, opplyser jordmor Birte Hellen:

- Noen gravide tenker at det vil være bedre for kollegene at hun sykmelder seg fullt så de kan få inn en vikar med full arbeids­kapasitet i stedet. Derfor ber de kanskje om sykmelding heller enn å be om tilrette­legging.

Jo tidligere man kommer i gang med tilretteleggingen, jo bedre er det, under­streker jordmoren.

- Vi må snakke om, og gjøre noe med de utfordringer gravide har i jobben før hun er så plaget eller sliten at hun går til legen for å bli sykmeldt.

- Er du først blitt helt eller delvis sykmeldt i svangerskapet, viser det seg at sjansen for å forbli det fram til fødselspermisjon er stor.

Når du er gravid, har arbeidsgiveren plikt til å tilrettelegge arbeidssituasjonen din så langt som mulig. Som arbeidstaker har du plikt til å medvirke til dette (arbeidsmiljøloven §§4-2 og 4-6). Mye kan gjøres ved å starte tidlig og tenke kreativt. Noen tiltak koster penger, men er likevel lønnsomme for arbeidsgiver hvis de innebærer at du unngår å bli helt eller delvis sykmeldt. Her er noen tips:

Hvilepauser: Stress og tidspress kan være en ­risikofaktor når du er gravid. Gi rom for korte hvilepauser, og gjerne en lengre pause midt på dagen der du kan legge deg ned. Erfaring viser at slike pauser kan gjøre en stor forskjell for gravide. Pris: Gratis.

Ut og inn av bilen: Et stykke spinnakerstoff (glatt og tynn seilduk) eller annet glatt stoff i bilsetet gjør det enklere når du skal ut og inn av bilen. Pris: Ca. 40 kroner.

Fritak for arbeidsoppgaver: Å slippe tunge pasienter og arbeid som innebærer mye bøy og tøy, kan forebygge plager og gjøre arbeidsdagen enklere. Pris: Gratis hvis arbeidet organiseres anner­ledes. Arbeidsgiver kan også søke om tilrette­leggingstilskudd (se nedenfor).

Fleksible arbeidsdager: Morgenkvalme og ­trøtthet kan gjøre det tøft å gå på jobb. En ­fleksibel start kan gjøre det enklere, og på mange arbeidsplasser er det uproblematisk å få til. Pris: Gratis.

Ballputer: Luftfylte gummiputer til å sitte på gir god trykkavlastning og kan forebygge plager i rygg og bekken. Pris: 400–500 kroner.

Spesialstoler: Har du rygg- eller bekkenplager, kan en regulerbar anatomisk formet stol være til stor hjelp. Pris: Ca. 5000 kroner.

Tilretteleggingstilskudd: IA-virksomheter kan søke om tilretteleggingstilskudd fra Nav hvis tilrettelegging av arbeidet medfører merutgifter. Det kan ytes tilskudd både til enkeltarbeids­takere og til grupper av arbeidstakere med samme behov for tilrettelegging. Tilskuddet kan for eksempel brukes til innkjøp av nød­vendige hjelpemidler eller til å dekke deler av lønna til en ekstra person.

Fritak for arbeidsgiverperioden: Hvis du er mye borte fra jobb på grunn av graviditeten, kan arbeidsgiver søke Nav om fritak for arbeidsgiverperioden. Da får du lønn fra Nav i stedet for fra arbeidsgiver når du er syk.

Svangerskapspenger: Dersom arbeidet ditt kan medføre risiko for fosteret og det ikke kan til­rettelegges godt nok til at risikoen fjernes, har du rett til svangerskapspenger. Det betyr at du i praksis får samme utbetaling som om du var sykmeldt, men du forbruker ikke av ditt opptjente sykepengegrunnlag. Det er en viktig forskjell. De fleste leger og jordmødre er lite vant til å anvende denne ytelsen. Det er synd, for i mange tilfeller burde den vært iverksatt som alternativ til sykmelding.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy