ALBERT COLLETT

Mange vil huske NRK Brennpunkt i august i fjor. Der fikk vi se hvordan det sto til ved Landås skole i Bergen. Arbeidstilsynet stengte skolen på grunn av elendig inneklima, etter at elever og ansatte hadde hatt store helseplager i mange år. Situasjonen var og er ikke unik. En tredel av skolene i Bergen mangler godkjenning.

For ti år siden var situasjonen kanskje enda verre i Trondheim. Ved inngangen til valgkampen i 2003 manglet 40 prosent av skolebyggene godkjenning. Det var avvik på nesten samtlige skoler.

Het potet

I 1995 ble det innført nye forskrifter om miljøretta helsevern i skoler og barnehager. Innen 1998 skulle alle oppfylle forskriftene. Temaet ble en het potet i Trondheimsvalgkampen.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Rita Ottervik gikk høyest på banen. Hun proklamerte at hun ville bruke en million kroner på skole hver eneste dag dersom hun ble valgt. Det ble hun, og løftet er holdt. Mange nye skoler er bygd, og vedlikeholdet er på et helt annet nivå enn før.

Plan, plan, plan

– Vi vil berømme politikerne, sier direktør Anne Aaker og avdelingsleder for vedlikehold Tormund Ledang Husøy i Trondheim eiendom. Sammen med varaordfører Knut Fagerbakke (SV) representerte de kommunen da vedlikeholdsprisen ble overrakt i mai.

Etter at de rødgrønne vant valget 2003 har politikere og administrasjon blitt stadig mer samstemte om å gjennomføre et planmessig vedlikehold.

I første omgang ble det satset 200 millioner kroner over fire år for å få lukket alle avvikene. Nå er alle skolene med i en vedlikeholdssyklus. Den innebærer at skolene gjennomgår planmessig ved­likehold hvert fjerde år. Året før får de besøk, og tilstanden blir analysert både byggteknisk og funksjonelt. Egne prosjektledere i vedlikeholdsavdelingen har ansvar for hver sin portefølje av skoler.

135 kroner per kvadratmeter

Men planer er ikke nok. Det må penger til. I det disse ordene skrives, har Tormund Ledang Husøy nettopp kommet tilbake fra et besøk i Askøy kommune. Der er ingen av de 17 skolene godkjent.

– En åpenbar årsak er at kommunen har satt av altfor lite penger. Trondheim setter årlig av 128 kroner per kvadratmeter i sine formålsbygg. Til bygninger for kommunens lovpålagte oppgaver, som skoler og sykehjem, er summen 135 kroner. Til sammenlikning fins det store bykommuner som bare setter av 35 kroner. Det sier seg selv at forsvarlig vedlikehold blir umulig med så lite, sier Husøy:

– Vi er svært fornøyde med bevilgningene vi får til vedlikehold som gjør det mulig å arbeide planmessig. Kanskje er Bergen oppe i samme summer nå, men de har en stor jobb med å ta igjen etterslepet.

Det er bred faglig og politisk enighet i Norge om at et absolutt minimum for å opprettholde standarden på kommunale formålsbygg er 100 kroner til vedlikehold per kvadratmeter

Tett samarbeid

I årets budsjett har Trondheim satt av 60 millioner til skoleved­likehold. Samtidig understreker Aaker og Husøy hvor viktig det er å ha en eiendomsorganisasjon der drift, renhold og vedlikehold samarbeider tett. Alle skoler har egen vaktmester, og renholderne har faste bygg. Det sikrer god lokalkunnskap og muligheter for vel utført arbeid. De skryter også av egne ansatte og det høykompetente byggmiljøet Trondheim kan smykke seg med takket være NTNU og Sintef.

– Vi samarbeider også tett med rådmannen og med miljørettet helsevern. Trond­heim kommune er velsignet med et godt, indre samarbeidsklima. Slik er det dessverre ikke overalt, forteller de.

Faste partnere

Også eksternt har kommunen mange samarbeidsavtaler. Vedlikeholdstiltak over 500.000 kroner settes ut på anbud i henhold til EØS-reglene. For mindre oppdrag har kommunen faste rammeavtaler med flere bedrifter som konkurrerer seg imellom.

På Breidablikk skole finner vi Svein Erik Bangsund og Andrzej Piesik. De svinger koster og ruller for Sverresborg Malerservice, en av bedriftene kommunen benytter flittig.

– Kommunen er en stor og viktig kunde for oss, og jeg har inntrykk av at de er svært fornøyd. Vi har aldri fått klager på utført arbeid. I det siste har vi hatt mange skoleoppdrag. Samarbeidet med vaktmestrene og de andre ansatte på skolene går veldig fint, forteller de to.

Mindre behov for investering

Trondheim har ikke rene tall på lønnsomheten i det planmessige vedlikeholdsarbeidet, men det er åpenbart at innsatsen bidrar til å bevare verdien på kommunale bygg, og at behovet for nybygg, rehabilitering og andre investeringer dermed blir lavere.

Wenche Sagøy og Knut Erik Elnæs er hovedtillitsvalgte for hver sine deler av Fagforbundet i Trondheim som begge har ansatte knyttet til vedlikehold. De er ikke et sekund i tvil om at planmessig vedlikehold er den rimeligste løsningen i det lange løp.

– Når det gjelder våre egne medlemmer i kommunen, driver jo de også en form for vedlikehold med sitt daglige renhold og andre oppgaver som blir skjøttet av driftsavdelingene. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for kommunen og de ansatte, understreker de, og gleder seg over at et ferskt Frp-forslag om å innføre OPS (offentlig-privat samarbeid) ble avvist av både rådmann og politikere.