Kirkeforlik gjør ansatte usikre

Ingen vet helt hvordan det blir for de ansatte etter at det nye kirkeforliket blir innført. Reformen er en av de største organisatoriske endringene på flere hundre år innenfor kirken.

2011082314520020131214163927

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Kirkeforliket innebærer blant annet at forholdet mellom kirke og stat blir endret. Forslaget er så omfattende at det må gjøres store endringer i Grunnloven. Regjeringen skal ikke lenger utnevne ­biskoper. I stedet skal kirken selv utnevne biskoper og proster gjennom demokratiske valg. Ved bispe­dømmerådsvalget i 2009 deltok om lag 13 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer.

– Dette er en gjennomgripende reform. Siden kristendommen kom til Norge, har Kongen i statsråd hatt ansvaret for prestene og gudstjenestene, mens kommunene har hatt ­ansvaret for å bygge og vedlike­holde kirkene, sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud menighet i Møre og Romsdal. Han er også vararepresentant i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Han forklarer at kirken mer og mer skal ta ansvar for til­setting av ansatte, men prester vil fortsatt være offentlig tjenestemenn, i alle fall ut 2012.

– Etter det er alt i det blå. Det er frustrerende at vi som jobber som prester, kirkegårdsarbei­dere, kirkeverger, organister og andre oppgaver ikke vet hva som vil skje. I dag er det rundt 7500 ­ansatte i Den norske kirke.

Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og vil trå i kraft i 2012.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy