Kjønnspolitikk

De ansatte har liten eller ingen mulighet til innflytelse over sin egen arbeidsdag. Samtidig er det de som må stå til ansvar for at brukerne får den omsorgen de trenger.

2007081607183220131216015056

Professor i sosialantropologi Halvard Vike mener at betydningen av kvinnenes arbeid er grovt undervurdert.

– Den egentlige tilstanden i norsk eldreomsorg er svært ubehagelig for de fleste politikere. Derfor gjør de svært lite for å finne ut hva som skjer, sier Vike til Fagbladet.

Han har tidligere jobbet med flere forskningsprosjekter om likestilling og velferd, og mener at svært mange forskere vil være enig med ham i at tallene som nå legges fram, er riktige.

– Ordførerne verken kan eller vil sette seg inn i situasjonen, for hvis man virkelig vil utføre tjenester som står i samsvar med det folk ønsker og forventer ut fra politikernes uttalelser, vil det koste så mye at det kan velte den orden de ønsker å opprettholde. Det er et enormt politisk hykleri, sier han.

Mistenkeliggjøring – Hva slags konsekvenser har dette for de ansatte?

– For de ansatte er dette helt forferdelig. I ingen andre yrker tillater man seg i den grad å så tvil om det de ansatte selv sier om situasjonen, mens i eldreomsorgen foregår det en notorisk mistenkeliggjøring.

Vike mener at dette stiller de ansatte i en situasjon som er umulig på to måter: For det første fordi de grunnet taushetsplikten ikke har noen mulighet til å si så mye om hvordan det egentlig er. For det andre er det nesten umulig å gjøre noe med, om de virkelig skulle kunne si noe i det hele tatt. Dermed blir eldreomsorgen de ansattes problem alene.

– Siden de ansatte er så nær pasientene, kompenserer de gjennom å gjøre mer enn de er pålagt, og det som egentlig er en politisk sak, blir et etisk og moralsk problem for den enkelte. Situasjonen er virkelig skandaløs, fastslår han.

Avmakt Det er tilstander som dette Vike i sitt tidligere arbeid har karakterisert som «ansvar uten makt»: De ansatte har liten eller ingen mulighet til innflytelse på sin egen arbeidsdag, samtidig som det er de som må stå til ansvar for at brukerne får den omsorgen de trenger og har krav på.

– Det er veldig typisk at dette skjer i et kvinneyrke. Jeg vil kalle det et gigantisk kjønnspolitisk spørsmål, og jeg er overrasket over at ikke flere politiske partier tar tak i dette. Relativt sett blir det flere og flere kvinner i omsorgsyrker, på linje med det som skjer i skolen. I disse yrkene har man i mindre grad enn andre mulighet til å bruke virkemidler som streik eller gå sakte-aksjoner for å gjøre opinionen oppmerksom på at det er et knapphetsproblem. Alle de vanlige mekanismene som sikrer balanse er så å si fraværende, mener professor Halvard Vike.

Gratisarbeid Vike mener at omsorgsyrkene er undervurdert som verdiskapning, og at vi rett og slett er vant til at dette er oppgaver kvinner gjør billig eller gratis.

– Omsorgssektoren er en helt spesiell del av arbeidsmarkedet. Det er virkelig en unntaksøkonomi.

– Tror du det kan fortsette på denne måten?

– Det er vanskelig å spå. Men det som kommer til å skje nå aller først, er at kvaliteten på de offentlige tjenestene blir veldig mye dårligere enn det folk mener de har rett til. Det er mye bra i norsk eldreomsorg, men generelt ser vi en reduksjon i kvaliteten. Å motvirke dette koster så mye at det for de fleste politikere er helt uaktuelt. Hva det i sin tur vil føre til er også usikkert. Men høyresida vil nok bruke det for det det er verdt og argumentere med at siden offentlige tjenester er så dårlige, er privatisering det eneste riktige. Sånn sett vil høyrepartiene tjene på dårlig kvalitet i eldreomsorgen. Jeg mener at Erna Solberg nærmet seg et slikt tankesett i sin tid som kommunalminister. Heller ikke med de rødgrønne er det tydelige tegn til endring.

Det politiske og det private Vike mener at det eneste man egentlig kan håpe på, og som man i bunn og grunn er avhengig av, er at det skjer noe i selve sektoren, med de ansatte. Derimot tror han at sjansene for det er små.

– Problemet er at hver gang hjelpepleiere og sykepleiere begynner å demonstrere egen makt ved å stille krav, framstår de som kyniske. Dermed slår politikken inn igjen og blir til et moralsk problem for den enkelte. Og det bryter med hele identiteten til de ansatte i omsorgssektoren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy