På Hadeland har ildsjeler i landbruket og i skognæringen samarbeidet med kommunenes administrasjon i mange år når det gjelder bioenergi. Allerede i 1986 ble det utarbeidet en plan som viste at kommunene Gran, Lunner og Jevnaker kunne tredoble bruken av fornybare energikilder, og i 1991 etablerte gårdbruker Erik Eid Hohle Energigården, som siden har vært en pådriver og et informasjonssenter for bioenergi.

Ingen økning

Mange tonn klimagass har steget til værs siden den gang. Men hadelandsregionen har landets beste klimaregnskap. Der andre kommunene har økt sine utslipp ganske betydelig, ligger hadelandskommunene på omtrent samme nivå som i 1986.

– Hovedårsaken er at det interkommunale avfallsdeponiet på Jevnaker i 2000 tok i bruk et anlegg som bruker metangassen fra avfallet til å produsere strøm og varme opp bygningene til avfallsselskapet. I tillegg har avfallsselskapet et utråtningsanlegg for matavfall som også produserer metan for strøm og varme. Ut over dette er det i løpet av de siste årene etablert en rekke små og større anlegg for bioenergi i regionen. Uten denne veksten av bioenergi ville utslippene vært rundt 25 prosent høyere, forteller prosjektleder for Bioenergiregionen Hadeland, Helge Midttun.

Bioreg Hadeland, som prosjektet populært kalles, ble etablert i 2003 og skulle vare til 2006. Nå er det videreført i tre nye år. Arbeidet består i å informere og påvirke lokalbefolkningen og bedrifter i regionen, og bidra til at lokalpolitikere og kommunenes administrasjoner har bioenergi i bakhodet når de legger planer og fatter vedtak.

Ett av mange eksempler på fruktene av dette arbeidet er revisjonen av samfunnsdelen i Grans kommuneplan. Her vil bioenergi og klimautslipp gå som en rød tråd gjennom planen.

Av konkrete tiltak er det etablert to nærvarmeanlegg og to fjernvarmeanlegg i regionen, og det er registrert over ti flisfyringsanlegg og fire halmfyringsanlegg.

Bruken av bioenergi har i perioden fra 1986 til 2006 økt med 60 prosent, og ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er den tre ganger større enn landsgjennomsnittet.

Tankekors

Så skulle vi tro at alt er bare fryd for prosjektleder Helge Midttun, men selv om han er fornøyd med resultatene regionen har oppnådd, mener han det fortsatt fins mange utfordringer som må overvinnes.

Da Fagbladet besøkte Gran, har prosjektlederen akkurat lagt på telefonrøret etter å ha snakket med en frustrert ordfører i Lunner. Der ønsker Lunner Almenning å legge til rette for fjernvarmeanlegg i et nytt boligfelt på Harestua, men Enova – det statseide selskapet som har som mål å gjøre det letter å velge miljøriktige energiløsninger – har avslått å gi tilskudd fordi de mener prosjektet gir for liten klimagevinst.

– Riktignok gir ikke slike eneboligfelt så stor energigevinst per støttekrone, men likevel syns jeg regjeringen bruker såpass store ord om sin miljøsatsing at statens eget selskap bør følge opp med en viss fleksibilitet, mener Helge Midttun.

– For meg som har arbeidet med bioenergi i over ti år, er det et tankekors at det ligger et potensial og en vilje til miljøriktig oppvarming som ikke blir utnyttet fordi det settes av for lite ressurser til arbeidet. Det er mye billigere å grave ned rør og legge til rette for fjernvarme når et boligfelt skal etableres, enn å gjøre arbeidet i etterkant. Hvis prosjektet strander på grunn av manglende tilskudd, kan potensialet være tapt for alltid, sier Midttun.

Gran kommune fikk heller ikke tilskudd da sentrum for noen år siden ble rustet opp, og kommunen benyttet anledningen til å legge ned rør for fjernvarme. Årsaken var at kommunen ikke hadde noen varmeleverandør. Nå forhandles det med tre interessenter om fjernvarme i sentrum og på et industrifelt i nærheten.

– Vi bestemte oss for å gjøre grunnarbeidet selv om vi ikke fikk tilskudd. Enten er du «grønn», eller så er du det ikke, sier Midttun.

Bedre rammebetingelser

Midttun etterlyser bedre og mer forutsigbare rammebetingelser, og bruker Sverige som eksempel på hvordan myndighetene kan legge forholdene ti rette for bioenergi og miljøriktig oppvarming i Norge.

– I Sverige fins stabile tilskuddsordninger og skatteregler, og det tror jeg er mye av årsaken til at de er kommet atskillig lenger enn oss når det gjelder bioenergi, sier Midttun.

– I Norge er vi fortsatt avhengig av iherdige ildsjeler for å få konkrete prosjekter i mål, fortsetter han, og karakteriserer regjeringens miljøinnsats som «litt mer enn halvhjertet». Innsatsen er atskillig bedre enn den har vært, og det er bra. Men selv om vi nærmer oss, er det fortsatt langt igjen, sier han.

Midttun ønsker at det settes av mer penger, slik at det blir lettere å få statlige tilskudd. Han ønsker seg også nye skatteregler, slik at folk kan trekke fra på selvangivelsen når de investerer i vannbåren varme og knytter seg til anlegg med bioenergi. På den måten mener han myndighetene kan vri noe av folks økonomi over fra privat forbruk til klimavennlige investeringer. Han ønsker også at kommunene får reguleringsmakt til å kreve vannbåren varme i alle nybygg.

Konkrete tiltak

I vår ble Gran, Jevnaker og Lunner plukket ut som grønne energikommuner av kommunalminister Åslaug Haga. En av forpliktelsene er å lage en klimaplan.

– Det er viktig at den ikke bare blir fin på papiret, men at den resulterer i konkrete tiltak som gir resultater. Det er tross alt resultatene som betyr noe. Derfor håper jeg vår kommune – og andre kommuner – ikke bruker alle kreftene sine på planer, men mest på å følge dem opp, sier Helge Midttun.