Klorfrie bad gir bedre arbeidsmiljø

Ved Sentralbadet i Drammen blir terapibassenget og boblebadet renset med andre kjemikalier enn klor. Det har blant annet gitt de ansatte et bedre arbeidsmiljø.

2004043012365520131216050108

Kjetil Ulrichsen har jobbet på kanten ved Sentralbadet i Drammen i ti år:

– Vi har merket stor forskjell fra terapibassenget ble renset med klor til det nå desinfiseres med hydrogenperoksid (HP), forteller han. – Lufta kjennes friskere, og det er blitt mye bedre å puste. Nå blir jeg heller ikke tung i hodet og slapp i kroppen, slik som tidligere, fortsetter han.

Kjetil forteller også at tilbakemeldingene fra publikum er gode etter at bassenget ble klorfritt: – Vi får færre telefoner fra folk som har fått hudproblemer etter en tur i bassenget, og færre enn før sliter med røde øyne etter et bad, sier han.

Vellykket

Ventilasjonsanlegget ved det gamle badet underdimensjoner, derfor har det betydd mye å få bort klordampen fra terapibassenget. I tillegg er det innført raskere jobbrotasjon for badevaktene. Tidligere kunne de ha halvannen time sammenhengende ved kanten. Nå har de som hovedregel en halvtime – maks en time – om gangen. Det bidrar til å minske plagene med høy temperatur og høy luftfuktighet.

Sentralbadet i Drammen ble åpnet i 1902 og er et av Norges eldste bad. Hovedbassenget ble åpnet i 1938, mens terapibassenget sto klart i 1977. Badet hadde over 180.000 besøkende i de ni månedene det var åpent i fjor.

– Alle er enig om at klor fungerer godt som rensemiddel i badeanleggene. Men vi ønsket å finne noe som var like bra, men uten de helseskadelige bivirkningene som klor har, sa tidligere skiftleder ved Drammensbadene, Svenn-Inge Wickmann på en konferanse for badeansatte som Kommunal Kompetanse og Fagforbundet arrangerte i midten av mars.

Flere bad har tidligere forsøkt hydrogenperoksid (HP) med varierende hell. Noen av dem har gått tilbake til klorrensing på grunn av driftsproblemer med de nye kjemikaliene, men i Drammen har overgangen til HP-rensing vært en ubetinget suksess.

Svenn-Inge Wickmann mener det er fire hovedgrunner til at Drammen har lykkes: – Vi bruker høyforedlet HP med citrusstabilisator i stedet for industri-HP. Vi har senket filterhastigheten i rensesystemet. Tre ganger i uka bruker vi klor om natten når vi returspyler filtrene, og vi har investert i et datastyrt overvåkingssystem som gjør at vi kan følge vannkvaliteten svært nøye, sa han på konferansen.

I tillegg blir anlegget sjokkloret en gang i måneden. Alt dette skjer om natten, slik at vannet er klorfritt når de første brukerne kommer om morgenen.

Lang vei

Veien fram til et klorfritt terapibasseng og klorfritt boblebad har imidlertid vært lang: – Vi har arbeidet med ryggen mot bransjen. Da vi skulle installere nytt renseanlegg, og ba om et klorfritt alternativ, fikk vi svar fra kun én leverandør. Mange av de andre ga klar beskjed om at vi var på ville veier, og at dette ikke kom til å gå bra, fortalte Wickmann.

Men de ga ikke opp, og på konferansen kunne Wickmann legge fram dokumentasjon på vannkvaliteten som klart viser at HP egner seg som desinfiseringsmiddel.

– Vi har et snitt på ca. 700 badende hver dag, og vi klarer å holde vannet klart og bakteriefritt uten klor. Vi tilfredsstiller alle krav som Norsk Forskrift setter til vannkvalitet, sa han.

– Dette betyr at vi har fått et tilbud til mange nye kunder som tidligere ikke har kunnet bade på grunn av klor, og vi har fått et vesentlig bedre innemiljø, la han til.

Ikke dyrt

Han tilbakeviste at det er dyrt å rense vannet med HP i stedet for klor, selv om prisen for HP er ti ganger høyere.

– Klor «brukes opp» og forsvinner mye raskere enn HP, derfor blir det ikke spesielt mye dyrere å kjøre klorfritt. Vi bruker ca. én liter konsentrert HP per døgn i boblebadet og ca. 10 liter i terapibassenget. Kostnadene er omtrent de samme som med klorrensing. Siden vi har valgt å bruke klor til returspylingen, gir det oss en merkostnad på ca. 75 kroner. Månedlig sjokkkloring av boblebadet og terapibassenget gir oss en ekstra kostnad på ca. 780 kroner, sa Wickmann.

– I de driftsbudsjettene som en svømmehall må ha, betyr disse summene svært lite, mente han.

Derimot kan det være en stor investering å bygge opp renseanlegget for å få ned filterhastigheten. Et klorfritt alternativ vil også i mange tilfeller kreve bedre sirkulasjon, noe som betyr at det må settes inn flere dyser i bassenget. En helautomatisk og datastyrt overvåking er heller ikke billig. Men dette er engangsinvesteringer.

Daglig leder ved Lierhallen, Lars A. Nielsen, er også fornøyd etter at de begynte å kjøre klorfritt fra november i fjor:

– Vi har hatt noen små barnesykdommer, men ikke verre enn at problemene har vært overkommelige. Så langt syns jeg dette virker svært bra. Jeg er overbevist om at dette er veien å gå, sa Lars A. Nielsen.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy