Per Flakstad/Fagbladet

Rapporten konkluderer med at reformen ikke har klart å skape ro rundt sykehusene. Den har tvert imot ført til svekket tillit hos befolkningen, og tallrike demonstrasjoner og aksjoner som følge av usikkerhet når det gjelder akuttberedskap, fødetilbud og lokalsykehusene framtid.

– De framtidsutsiktene som ti legers motmelding advarte mot i 2001 er langt på vei blitt dagens virkelighet, sa Bente Øien Hauge og Gunnvald Lindseth som presenterte den alternative evalueringen.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har formulert fem hovedkrav på bakgrunn av evalueringen:

- Sykehusene må omorganiseres fra forretningsforetak og inn i forvaltningen igjen.

- Sykehusene må inn under demokratisk kontroll.

- Sykehusene må ikke underlegges regnskapslovens kontroll.

- ISF (innsatsstyrt finansiering) må minimaliseres.

- Sentraliseringen må stanses, spesielt når det gjelder distriktenes akuttberedskap og fødetilbud.

Forretningsmessig

Sykehusreformen er også offisielt evaluert, men dette har ikke beroliget skeptikerne. Egil Marstein, førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI er fascinert av hvordan arkitektene bak reformen også er arkitektene bak evalueringene, og hvordan de peker på alt som ikke fungerer slik det var tenkt, men som samtidig konkluderer med at rerformen er vellykket.

Marstein har skrevet en av artiklene i den alternative evalueringene, og konkluderer blant annet med at prinsippene bak sykehusreformen bryter med velferdsstatens likhetsidealer. Etter hans mening er vi på vei mot et etterspørselstyrt helsevesen, der forretningsbaserte spesialistklinikker vil overta for sykehusenes funksjonsfordeling.

Revisor og nestleder i næringspolitisk avdeling i LO, Fanny Voldsnes, har skrevet en artikkel om hvordan forretningsmessige prinsipper i stadig større grad er blitt en del av den offentlige forvaltningen. Regnskapsloven krever at sykehusforetakene går i balanse, og de regnskapsmessige prinsippene som er lagt til grunn, er de samme som for vanlig forretningsdrift. Det vil si at de er innrettet mot inntjening og overskudd.

– Hvordan går det med sykehusene når de må vise til resultater, det vil si overskudd, og må tenke mer på hva som lønner seg for dem enn på det som burde være den egentlige oppgaven deres; nemlig å hjelpe og behandle syke mennesker, spurte Voldsnes på konferansen.

– Må avvikles

Rådgiver i Fagforbundets samfunnspolitiske avdeling, Unni Hagen, har bidratt med to artikler der hun dokumenterer at det ikke er samsvar mellom funnene i de offisielle evalueringene og deres konklusjon om at reformen var vellykket. Hun målbærer også Fagforbundets ønske om en kursendring ved at sykehusene kommer inn under folkevalgt kontroll, at markedstilpasningen stanses, og at foretaksmodellen og bestiller/utførermodellen avvikles.

Dag Johansen, overlege i kirurgi og ortopedi ved helgelandssykehuset Rana og Gunnvald Lindset konkluderer i sin artikkel med at hele foretaksmodellen må avvikles før den gjør mer skade på det norske sykehusvesenet, mens Bente Øien Hauge til slutt stiller det retoriske spørsmålet:

– Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet?