Kommunene må handle klimavennlig

Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde nær 250 milliarder kroner i 2004. Det er et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger gjennom riktig innkjøp, skriver Lars Haltbrekken og Anders Haug Larsen fra Naturvernforbundet.

2007090413573220131216020443

Ringvirkningene av miljøvennlig innkjøp i offentlig sektor vil og ha stor innvirkning på tilgjengeligheten av miljøvennlige varer og tjenester i Norge. Spørsmålet er ikke om man skal sikre miljøvennlige innkjøp, men hvordan dette skal gjøres.

Alle kan gjøre en forskjell i å sørge for kutt i utslippene av klimagasser. Hva den enkelte person, bedrift og kommune foretar seg har stor betydning. I tillegg til de faktiske utslippene man som kommune sparer, vil en kommune som går foran vise vei for andre og kunne bidra til innføringen av miljøvennlige produkter.

Biodrivstoff til alle Kommunene har til sammen omtrent 9000 biler. Dersom kommunene skiftet disse til miljøbiler som elbiler eller biler som går på biodrivstoff ville klimagevinsten vært stor, men ikke minst ville kommunene vært en viktig bidragsyter for å lage et markedet for disse bilene i Norge. De to kommunene Bergen og Asker skal skifte ut sine biler med miljøbiler. Bergen kommune vil også stille krav til bensinstasjon-forhandlerne de skal bruke om at de må levere biodrivstoff. Dette er et eksempel på hvordan miljøvennlige offentlige innkjøp kan bidra til utviklingen av et miljøvennlig samfunn.

Å skifte 9000 biler til biler som går på biodrivstoff kan gi en besparelse på 17 000 tonn CO2 hvert år, dersom disse bilene kjørte like mye som landsgjennomsnittet i Norge. Utskifting til el-biler vil redusere utslippene enda mer. 17.000 tonn er kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for å få til dette må det bli lettere å få kjøpt biodrivstoff. Noe som igjen baner veien for andre til å foreta de samme valgene - og da kan gevinstene bli store.

Bioenergi og fjernvarme Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. Dette kan gjøres gjennom bevisst valg av miljøvennlige energikilder som bioenergi og fjernvarme. Kommunene bør også stille krav til sine energileverandører om såkalt opprinnelsesmerking av elektrisitet. De som levere strøm må da garantere at de kjøper strøm fra produsenter av fornybar kraft.

Regjeringen har gjennom Soria Moria-erklæringen uttrykt et politisk mål om å prioritere miljøbevisste innkjøp. Et panel oppnevnt av Miljøverndepartementet har gjennomgått status for miljøvennlig offentlig innkjøp i Norge. Dette panelet konkluderer at det ikke er viljen, eller ønske om miljøvennlig innkjøp som er problemet, men kunnskapen om hvordan dette kan gjøres.

Still krav Det er flere forutsetninger som avgjør om offentlig innkjøp fungerer som et offentlig virkemiddel. For det første vil det være en stor fordel om mange stiller strenge krav til sine innkjøp. Dersom kommunene står samlet og krever miljøvennlige produkter vil man kunne bruke sin markedsmakt og øke etterspørselen etter slike produkter. Dette vil kunne hjelpe å introdusere slike produkter i markedet.

Kommunene bør utarbeide egne klimagassregnskap som viser både de direkte og indirekte utslippene kommunens aktivitet medfører. Deretter er det å gå gjennom hva som kan reduseres og erstattes med mer miljøvennlige produkter og tjenester.

Utslippskutt lønner seg Mindre forbruk av energi, drivstoff og forbruksvarer er også ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt. Mindre forbruk er som oftest lønnsomt på sikt. Og tar man hensyn til forbedret omdømme blir regnstykket enda bedre.

Grønn Stat har vært rammen for satsingen på miljøvennlig innkjøp så langt. Denne satsingen har ikke gitt det miljøløftet man kunne håpe på, og en hovedgrunn til dette er manglende grad av forpliktelse for aktørene. Skal man sikre miljøvennlig innkjøp i det offentlige bør sentrale mynduighetene kreve miljøvennlig innkjøp. Desto tydeligere de sentrale retnigslinjene er, desto enklere blir det enklere å sikre gjennomføring.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy