Kompetanse – veien til yrkesstolthet

Økt kompetanse, utviklingsmuligheter og mer varierte arbeidsoppgaver har gjort helsesekretærene ved Sykehuset i Vestfold mer fornøyde og stolte av jobben sin.

2012091914495520131214185723

Mindre sykefravær

Yrkesstolthet

Trygg på egen kompetanse

Jobber tverrfaglig

Christina Borg er en av mange hvitkledde kvinner og menn som haster mellom kontorer, sengeposter og laboratorier ved Sykehuset i Vestfold (SiV). Som helsesekretær ved nevrologisk poliklinikk, fordeler hun tida si mellom sengeposten og EEG-laben.

EEG (elektroencefalogram) brukes til undersøkelse av hjernens funksjon, særlig ved ulike sykdommer som kan påvirke hjernen, for eksempel epilepsi. Christinas jobb er å ta imot pasientene, få dem til å slappe av, feste elektrodene og registrere hjerneaktiviteten via en dataskjerm.

– Arbeidet her på laben er interessant og lærerikt. Jeg kommer tett på mange ulike mennesker, helt fra nyfødte til de aller eldste, forteller hun.

Slik har det ikke alltid vært. Da Christina begynte i 2007, hadde hun kun administrative oppgaver og nesten ingen pasientkontakt. Men kort tid etter, i 2008, innførte sykehuset elektroniske verktøy for pasientadministrasjon, blant annet elektronisk journal. Konsekvensen ble at mange av arbeidsoppgavene til Christina og hennes kolleger ble borte.

Sykehuset kuttet 36 årsverk blant de administrativt ansatte, men forsto raskt at stillingskutt ikke var nok. De måtte tenke annerledes. De måtte finne ut hva slags kompetanse de egentlig trengte.

– Vi hadde en uhensiktsmessig kompe­tansesammensetning, forteller Hilde Haugerud, sjef for avdelingen for kontor i kirurgisk klinikk. – I tillegg var arbeidshverdagen ensformig for mange, og sykefraværet høyt, fortsetter hun.

Sammen med kollega Haakon Pedersen, sjef for avdeling for kontor i medisinsk klinikk, laget hun en plan for kompe­tanseutvikling for de merkantilt ansatte. Der­etter inngikk de en avtale med Vestfold fylkeskommune som kartla kompetansen til hver enkelt. Resultatene ble holdt opp mot sykehusets behov for å få løst både administrative oppgaver og enklere pasientrettede oppgaver som blodprøvetaking og laboratorietjenester i forbindelse med EKG og EEG – med andre ord, autoriserte helsesekretærer.

Om lag 75 ansatte benyttet seg av tilbudet, og nå er snart alle de merkantilt ansatte ved medisinsk og kirurgisk klinikk ferdig utdannede helsesekretærer med autorisasjon. Ved alle nyansettelser kreves det nå tilsvarende kvalifikasjoner. Og sykefraværet som var på tolv prosent, er nesten halvert.

Christina hadde gått helsesekretærlinjen på videregående, men manglet eksamen i matematikk. Med støtte fra sykehuset tok hun opp igjen faget, fullførte utdanningen og fikk autorisasjonen. Nå har hun en spennende og variert jobb med mange nye utfordringer.

– Jeg trives kjempegodt på EEG-laben. Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker, og nå har jeg fått muligheten til det. Jeg er stolt av yrket mitt, sier hun.

Men når du har sittet på kontor i mange år, er det kanskje ikke så fristende å hoppe over på sykestua. Christina legger ikke skjul på at det også kan være krevende å komme så tett på pasientene.

– Noen av dem som kommer hit til laben, kan være veldig dårlige. Noen kan få anfall her inne eller er urolige og utagerende. Vi må håndtere mange situasjoner og mennesker, men det er også det som gjør jobben så interessant, mener hun.

En annen som benyttet seg av sykehusets tilbud, er Ada Frogner Bøen. Hun hadde en ufullført helsesekretærutdanning fra 90-tallet, og har nå fullført den og fått autorisasjon. Det ga henne jobb på pre-operativ poliklinikk. Hit kommer pasienter to uker før planlagte operasjoner, blant annet for å få tatt blodprøver og utført andre undersøkelser.

– Autorisasjonen har gjort noe med meg – jeg har fått en trygghet på min egen kompe­tanse, og på at jeg har det som skal til for å gjøre jobben min. Jeg føler virkelig at jeg er på rett plass, fastslår Ada.

Sykehuset i Vestfold ønsker enda flere helsesekretærer inn i pasientrettede oppgaver, men en omfordeling av oppgaver kan skape usikkerhet blant andre yrkesgrupper og skape profesjonskamp dersom de går for fort fram.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre med å nå ut til alle ansatte med informasjon om hva helsesekretærer kan utføre av oppgaver. Vi er opptatt av å jobbe tverrfaglig med de ulike yrkesgruppene som inngår i et pasientforløp. Dette tar tid, konstaterer Hilde Haugerud.

Fra aldri å ha tatt en blodprøve, tar Ada nå 12–15 prøver hver dag. Hun har ingen følelse av å ha gått noen i næringen.

– Vi har klart definerte oppgaver, og hver har sin rolle, sier hun.

Ta imot pasienter, bistå med timebestilling, vurdere viktighetsgrad, registrere diagnoser og takster, utføre pasientdokumentasjon, ta blodprøver, analysere hurtigtester, sette injeksjoner, utføre sårskift, fjerne sting, måle blodtrykk, ta EKG og spirometri, assistere lege ved undersøkelser og mindre ­operasjoner (småkirurgi).

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy