JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kompetansen bak scenen kommer fram i lyset

Uten teknikere bak scenen vil selv den festligste komedie fort framstå som en mørk tragedie. Likevel eksisterer ikke et fagbrev.

2013052808504720131214203222

Kravene til teaterteknikere blir mer utfordrende og kompliserte parallelt med den galopperende teknologiske utviklingen.

Det er lenge siden en scenetekniker kun løftet kulisser. For at de store teaterhusene skal fungere, trengs det blant annet sceneteknikere, lysteknikere, lydteknikere, rekvisitører og kostymemedarbeidere.

Teknikerne får hovedrollen

For å bøte på manglende fagbrev, har Fagforbundet og Norsk teater- og orkesterforening startet kompetanseprosjektet Scomp – scenekompetanse – og teknikerne har hovedrollen i prosjektet.

Gjennom Scomp får teknikere dokumentert sin kompetanse i et digitalt kompetansekartleggingssystem og tilgang til videre opplæring innenfor eget fag og grunnleggende innføring i alt som foregår bak scenen i et stort teaterhus.

Skaper superhelter

Det må to superhelter til for å vise hva et kompetansekartleggings-prosjekt betyr.

Under premieren på stykket Zuperhelt 1 på Oslo Nye Teater i fjor faller lydanlegget på venstre side ut. Det viftes med armer og bein. Det er krisestemning bak scenen. Lydteknikeren forsøker febrilsk å rette opp feilen.

Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemedarbeider Marianne Forsberg redder situasjonen. Lydløst suser de fram fra bak scenen og setter seg ned ved ledningene på venstre side. Ett feilsøk og noen koblinger senere, er lyden på plass.

– Jeg har jobbet på teateret i 32 år som kostymemedarbeider, men jeg hadde ikke nærmet meg en stikkontakt før jeg gikk kurs i grunnleggende lydteknikk i regi av Scomp, sier Forsberg.

Kollegaen Garcia Peña nikker vedkjennende. Som rekvisitør lager hun redskaper til skuespillerne, og fikser detaljene i dekorasjonene på scenen.

Uten Scomp-kurset hadde stykket humpet videre med dårlig lyd til lydteknikeren hadde rukket å komme bak scenen og fikse problemet.

Nyttige kurs

– At en kostymemedarbeider og rekvisitør på strak arm fikser lyden under et teaterstykke, ville ikke skjedd for bare få år siden. Lydavdelingen har alltid vært en veldig spesialisert avdeling, sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater.

Han mener introduksjonskursene innenfor de ulike fagområdene i scenehuset er det mest vellykkede prosjektet til Scomp.

Før introduksjonskursene har alle ansatte fått generelle kurs om alt fra sikkerhet i scenehuset til førstehjelp og planprosesser.

Lewin smiler når han forteller om sikkerhetskurset hvor de ansatte ble vist teaterets viktigste knapp, stoppknappen. Den skal benyttes hvis det skjer noe med sceneheisen.

– Da en av påklederne fikk se sikkerhetsknappen, sa hun at hun alltid hadde trodd den var ypperlig til å henge kostymejakker på. Den henger jo så beleilig til ved siden av scenen, knegger Lewin.

– Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, legger han til.

Fra stige til datamaskin

Bjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagforeninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrev for de scenetekniske yrkene.

Det har ennå ikke lykkes. Men med Scomp har teknikere fått en organisert form for kompetanseheving, som kan vare fram til de går av med pensjon. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, og sørger for at de ansatte kan følge med på teknologiutviklingen.

– I dag bruker jeg mer tid foran datamaskinen enn i stiger, sier lystekniker Anders Audum, for å beskrive utviklingen innenfor sitt fag de siste årene.

Han er opprinnelig tømrer og begynte med å snekre kulisser. Gjennom hele karrieren er det referanser som har gitt ham jobber.

Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at teknikerne slipper å gå rundt med «hundre bevis i lomma og tre attester» for å bevise kompetansen sin.

– Med Scomp får de dokumentert hva de kan. De får mulighet til å øke kompetansen og økt respekt for faget. Sånn sett fungerer deler av Scomp som en slags erstatning for manglende fagbrev, sier Moe.

Kunnskapsbedrift

– Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foran virkeligheten, legger Lewin til.

Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor, har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han.

– Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten for at personalet ble med på dette pilotprosjektet og alle kursene, ofte utover egen arbeidstid, sier Lewin og sender et anerkjennende blikk til Moe før han går inn i en smal gang hvor det henger kostymer tett i tett.

Selv en småbarnsmor med flere års erfaring som «påkleder» i trange barnehagegarderober hadde blitt svimmel av synet. Her henger metervis med kostymer, uten en eneste navnelapp.

– 100 kostymer er laget spesielt for forestillingen Oliver. Et kunstnerisk team har sittet sammen, valgt fargepalett, sydd og kreert, sier Lewin stolt.

Det er blant disse kreasjonene kostymemedarbeider Forsberg trives best. Hun hekter en rød kyse ned fra knaggen. Den var nylaget av en modist til forestillingen Oliver, men etter et par timer i Forsbergs hender ser den ut som om den har tilbrakt flere år i Londons fattigstrøk på 1800-tallet.

– Det skjærer designerne og modistene i hjertet når vi går løs på kostymene med saks og sandpapir, sier Forsberg, og legger til at en del av jobben på hennes avdeling er patinering – å få klærne til å se slitte ut.

– Det er få maskiner og mange mennesker i det apparatet som ligger bak en teaterforestilling, understreker Lewin.

Oppnår fleksibilitet

– Folk ser de timene det er full fart på scenen. Resten av alt som skjer på et teater, kjenner de ikke til. De fleste rekvisittene og kostymene kan ikke kjøpes. Alt er laget her. Vi har til og med vår egen smie. Den samlingen av kunnskap vi representerer, er jeg livredd for at skal falle sammen, sier Lewin.

Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning.

– Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningen kan utnyttes mer effektivt, avslutter hun.

NOU 1976: Teaterutdanning – konkluderer med tiltak for å etablere grunnutdanning for det tekniske personalet.

1978: Komitéutredning til Nordisk ministerråd konkluderer med behovet for å opprette teaterteknisk grunnutdanning i alle nordiske land.

1992: Kongsvinger tekniske fagskole ønsker å opprette linje for teaterteknikk. Fagplaner utarbeides, men utdanningen ble aldri opprettet.

1997: Film- og teaterteknisk forening søker om å legge teaterteknikerfaget inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet.

1999: Departementet avslår søknaden.

– Sverige tilbyr formell utdanning ved Stockholms dramatiska högskola for film, radio, tv og teater.

– Danmark har Statens teaterskole i København og Det kongelige teater.

– Norge har ennå ingen offentlig formell utdanning for sceneteknikere.

Prosjektet scenekompetanse (Scomp) ble etablert i 2008 av Norsk teater- og orkesterforening og Fagforbundet for å utarbeide et kompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud om offentlig fagutdanning.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy