Kompromissløs smørsanger

Harry Belafonte (85), verdensberømt gjennom låta The Banana Boat Song med det avhengighetsskapende refrenget day-o, omtales gjerne som calypsokonge og smørsanger. Selv kaller han seg aktivist.

2012090410185220131216200122

- Albumene mine forteller ikke hele sannheten om meg, sier Belafonte.

Via teater- og konsertscener brøt Belafonte mange tabuer blant annet ved å opptre sammen med hvite musikere og dansere.

- Jeg gjorde sterkest inntrykk i direkte kontakt med publikum og mitt største bidrag har vært å synge de undertryktes sanger, sier mannen med den dype stemmen og det smittsomme smilet.

24. august var han i Oslo under visningen av dokumentaren om hans liv,

Sing your song på Melafestivalen.

Fra 2. verdenskrig til borgerrettighetsbevegelsen

Filmen forteller om en ung Belafonte som meldte seg frivillig til 2. verdenskrig.

- Vi kjempet mot rasisme og Hitler og for å ta igjen for hvordan jødene hadde blitt behandlet. Det var vanskelig å komme tilbake fra krigen og ha vunnet mot alle disse undertrykkende kreftene, bare for å oppleve at vi selv ble møtt med den samme undertrykkelsen fra dem som sendte oss i krigen, sier Belafonte i filmen.

Belafonte var dypt engasjert i borgerrettighetsbevegelsen i USA. Gjennom 1950 og 1960-tallet kjempet han mot segregasjonslovene som blant annet nektet ham adgang til de samme hotellene og restaurantene som de hvite kollegene. Sammen med sin nære venn Martin Luther King Jr. var han med på å organisere Frihetsmarsjen i 1963 i Washington, DC. Demonstrasjonen er best kjent gjennom Kings historiske tale «Jeg har en drøm».

Fagbevegelsen var en viktig del av kampen for borgerrettigheter, og i filmen ser vi Belafonte i samtale med John F. Kennedy i 1960, hvor presidentkandidaten lover flere arbeidsplasser, høyere minstelønn og bedre arbeidsvilkår for USAs arbeiderklasse.

Internasjonal solidaritet

Belafontes engasjement strekker seg over hele verden. Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba sto ham nær, og forteller om hans deltakelse i motstandskampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. «Belafonte gjorde alle våre kamper til sine egne,» sier hun i filmen.

- Jeg gjord ikke andres kamper til mine. De er mine kamper, akkurat som de er deres, responderte Belafonte etter filmvisningen til stor applaus fra en fullsatt sal på Klingenberg kino.

- I Norge har dere nylig opplevd at ondskapen kan leve midt blant dere. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for hvordan dere håndterte terrorangrepet 22. juli og rettssaken som fulgte, la Belafonte til.

Lær en mann å fiske

Harry Belafonte tok initiativet til We Are The World i 1985. Sangen gjorde verden oppmerksom på sultkatastrofen i Etiopia og nabolandene.

- Var det virkelig i 1985? Å herregud, jeg er så gammel, utbryter Belafonte til latter i kinosalen, hvor gjennomsnittsalderen ser ut til å ligge på rundt 60 år.

Men så blir han alvorlig igjen.

- Det verste med katastrofen var verdens likegyldighet til det som utspant seg i Etiopia. Jeg spurte meg selv hva jeg kan gjøre. Svaret var at jeg kan synge, forklarer Belafonte.

Sangen ble en enorm suksess i hele verden, også i Norge, hvor den lenge var nummer én på VG-lista. Rundt 100 millioner amerikanske dollar ble samlet inn til ofrene for sultkatastrofen.

Prosjektet har blitt kritisert i etterkant for at pengene havnet i feil lommer og den ensidige framstillingen av de berørte av katastrofen.

- Ikke alt var perfekt med We Are The World-kampanjen. Men den skapte i alle fall en viktig debatt, sa Belafonte.

- Ingen her er vel uenig i ordtaket om å ikke gi de fattige en fisk, men heller lære dem å fiske, la han til.

Kriminaliserer fattigdommen

- Det fortsatt så mye som må gjøres. Mange av problemene jeg trodde vi ble kvitt for 50 år siden er fortsatt aktuelle i dag, sier Belafonte i filmen.

Segregasjonslovene opphørte på midten av 60-tallet, men når Belafonte filmes forrest i demonstrasjonstog mot invasjonen av Irak er det mot en krig hvor svarte soldater, som i 2. verdenskrig, sendes til de farligste postene og utgjør flertallet av dem som kommer hjem i likposer.

Økende fattigdom og manglende politisk vilje til å bekjempe den gjør ham forbanna.

- USA har den største andelen fengslede i verden. Og den aller største gruppen i amerikanske fengsler er ung, svart og fattig. Fengslingsmaskineriet suger til seg unge og fattige som en ond kjøtteter, sier Belafonte.

- Amerika har kriminalisert fattigdommen. Ved å kriminalisere fattigdommen demoniserer du en enorm klasse med mennesker. Dessuten blir du ikke kvitt fattigdommen på denne måten, legger Belafonte til.

Multikulturell festival som har vært arrangert på Rådhusplassen i Oslo siden 2001.

Festivalen er gratis.

Mela har knutepunktsstatus på stadsbudsjettet, sammen med Moldejazz, Øya, Festspillene i Bergen og sju andre sentrale norske festivaler.

«Mela» er sanskrit for «å møtes».

LO har i flere år hatt stand og mange frivillige på Mela.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy