Konsekvenspedagogikk: Du er det du gjør

Barne- og ungdomsarbeider Grethe Ståhl har nøye forklart «sin» klasse at i dag skal hun fotograferes fordi hun går på voksenskole.

2006112914223920131216041405

Ungene i Grethes klasse på Øberg barneskole flokker seg raskt rundt henne når hun dukker opp etter to intense morgentimer med undervisning på Halden videregående skole.

Hun er en av 40 assistenter og fagarbeidere i Halden kommune som har satt seg på skolebenken igjen. Hun skal få verktøy til å takle en stadig tøffere skolehverdag, med et økende antall elever med atferdsproblemer.

Fordypningen konsekvenspedagogikk er en metode for å lære elevene at de må ta konsekvensene av sine handlinger; enten de er positive eller negative.

Liker menneskesynet

Ståhl har tidligere deltatt på et dagsseminar om konsekvenspedagogikk. Hun ble så begeistret at hun nå er i gang med en 100 timers årsstudie.

– Jeg liker måten å tenke i forhold til unge. Pedagogikken har en innstilling til mennesker som jeg har lyst til å jobbe etter og som stemmer med erfaringene jeg har gjort. Jeg gleder meg til å lære å bruke den i praksis, sier hun.

Undervisningen foregår to timer i uken innenfor vanlig skoletid. I tillegg er det satt av 25 timer til prosjektarbeid i løpet av skoleåret.

Folk blir forbigått

I tillegg til at Ståhl syns det er spennende å lære, er hun bevisst at faget er matnyttig på mange måter.

Alle nedbemanningene og omplasseringene i kommunen har ført til et strammere arbeidsmarked i kommunen. Hun vet om dyktige assistenter som blir forbigått av folk fra helt andre fagområder, fordi de har lenger ansiennitet i kommunen. I og med at skoleassistenter regnes som ufaglærte, kan stillingene fylles av overtallige fra alle slags yrker. Selv om de faktisk ikke har jobbet med barn eller unge før.

– Jeg tror ikke alltid politikerne og administrasjonen vet hva de gjør. Den som virkelig taper er den unge som skal få assistanse fra ansatte uten peiling. Det er ingen god situasjon verken for elevene, den omplasserte eller de andre ansatte, mener Ståhl.

Hun ser fagmodulen som kommunen nå tilbyr, som et skritt i riktig retning i forhold til å høyne og formalisere de ansattes kompetanse.

Listen over kursdeltakerne viser at de kommer fra 12 forskjellige yrker – fra hjelpepleien til parkvesenet.

Utvidet fagmodul

Halden har valgt å satse på assistenter og fagarbeidere innen skole og SFO. 40 ansatte tar nå et kompetansegivende kurs i konsekvenspedagogikk.

Gjennom Kunnskapsløftet øremerket staten midler til kompetanseheving i skolen. Hittil har pengene stort sett gått til lærerne. Få skoler har brukt midlene til andre ansatte, på tross av at det står at de øremerkede midlene også skal gjelde øvrige ansatte. Noen steder vil det også omfatte ansatte innen vedlikehold, renhold og kontor.

Halden og Eidsberg kommuner er unntakene som har valgt å satse nettopp på øvrige ansatte. Halden kommune har i tillegg spyttet 200.000 kroner inn i denne videreutdanningen.

– Vi er kjempefornøyd med satsingen på assistenter innen SFO og skole, sier Kirsti Rørmyr, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Østfold.

Overføres andre fagfelt

Halden kommune har i samarbeid med en videregående skole i Halden lagt rammer for en ny måte å bygge opp et kompetansegivende fag. Faget tar utgangspunkt i fagbrevet for barne- og ungdomsarbeider.

Modulen – pedagogikk med metodelære – er utvidet med faget konsekvenspedagogikk. Fordi det er en utvidelse av et fagfelt, fungerer det både for ufaglærte og som en påbygning for barne- og ungdomsarbeidere.

– Faget går inn i videregående skoles læreplan og fordypet seg innen ett område. Det legger rammer for et helt nytt kvalifiseringssystem, slik at ansatte ikke bare sitter med bevis på masse småkurs som ikke gir fortrinnsrett verken ved ansettelse eller ved lønnsforhandlinger, sier Rørmyr.

KONSEKVENSPEDAGOGISK TEORI

Konsekvenspedagogikken er utarbeidet og videreutvikles stadig av den danske psykologen og filosofen Jens Bay. Han har i mange år jobbet med ungdommer med tilpasningsvansker.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Pedagogikkens grunnoppfatning er at sosial læring er en forutsetning for individenes sosiale dannelse.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt En grunnleggende tese er at mennesket er det det viser seg gjennom sine handlinger.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt De unge skal før de handler, være klar over at de ikke bare velger handlingen, men også handlingens konsekvenser.

Utdanning framfor behandling

Konsekvenspedagogikk fokuserer ikke på behandling, men på sosial læring. Den skjer gjennom handlingsorientert praksis, der man i tillegg til faglig kunnskap legger vekt på å lære opp sosiale ferdigheter.

Læring – ikke instruksjon

Det er et mål å legge til rette for livslang læring. De voksnes oppgave er ikke å fortelle de unge hvordan de skal handle, men understreke den enkeltes ansvar for egne valg og konsekvensene for den enkelte og fellesskapet.

Frihet til å velge

Mennesket er ikke forutbestemt med en medfødt personlighet og egenskaper, men har mulighet til å velge.

Mennesket er det det viser seg gjennom sine handlinger, og alle handlinger skaper konsekvenser for mennesket og omgivelsene.

Konsekvenspedagogikkens moralteori er at den moralske verdien av en handling bestemmes av konsekvensene som følger, ikke ut fra motivet som ligger bak handlingen.

Ansvar for fellesskapet

Mange barn og unge ser seg selv som løsrevet og isolert fra fellesskapet. De må lære seg å foreta valg med en forståelse for at de har forpliktelser overfor andre mennesker.

Sosial læring handler om å tilegne seg en forståelse for nødvendigheten av det menneskelige fellesskapet. Gjennom en pedagogisk praksis skaper de voksne betingelser og rammer der den unge hele tiden konfronteres med sosiale verdier på en måte som gjør det mulig å forholde seg til dem.

Gi unge «valgets kval»

Utvikling skjer gjennom samspill med andre mennesker. Barn og unge tvinges til å reflektere over egne handlingsmønstre når de opplever andres reaksjoner og konsekvenser av egne handlinger.

Mange unge mangler forståelse for fellesskapet, og handler bare med utgangpunkt i seg selv. Ikke fordi de har asosiale tilbøyeligheter, men fordi de ikke har erfart fellesskapets nødvendighet. I tillegg har mange et impulsivt handlingsmønster styrt av et behov for umiddelbar tilfredsstillelse.

Den daglige praksis skal bringe de unge i situasjoner der deres frihet til å velge utfordres, fordi de tvinges til å se konsekvensene av valgene for dem selv og andre mennesker.

Dette kalles å sette elevene i en konfliktsituasjon; en indre valgets kval-situasjon.

Vise alternativer

Noen unge kjenner bare ett handlingsalternativ; for eksempel å løse konflikter gjennom vold. Det er de voksnes oppgave å peke på ulike handlingsalternativer og konsekvensene av dem. Målet er å skape refleksjon gjennom å synliggjøre alternativene.

Konsekvens – ikke straff

Straff er ofte ulogisk, tilfeldig og idømmes av andre i ettertid av handlingen. Derimot kan konsekvenser like gjerne være positive som negative.

Konsekvenspedagogikken har som mål at de unge før de handler, skal være klar over at de ikke bare velger handlingen, men også handlingens konsekvenser.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy