Kontraktørvesenet blomstrer i barnevernet

Ukjente underkontraktører, uryddige anbudsforhold og omgåelser av arbeidsmiljøloven – velkjente fenomener i byggebransjen. At slike tilstander slår røtter også i barnevernet, er mindre kjent.

2010042814240420131216131015

vegard.velle@fagforbundet.no

– Jeg har knapt hørt om en kommune som ikke bruker konsulenter, sier Astri Tønnessen, for tiden konsulent i Drammen kommune.

I det kommunale barnevernet har konsulentbruken eksplodert de siste årene. For kommunene er det å leie inn eksterne eksperter en rasjonell måte å få unna voksende saksbunker. For saksbehandlere i barnevernet som går lei, kan det være fristende å lage sitt eget firma og bli sin egen herre. For konsulentene er det happy days – nok å gjøre og godt betalt.

Dronningen av konsulenter

På toppen av konsulenthierarkiet sitter Stine Eriksen, som eier Barnevernkompetanse as. Eriksen har barnevernfaglig bakgrunn, men er også forretningskvinne.

I skattelistene for 2008 er hun oppført med 830.000 kroner i lønn og 7,4 millioner i formue.

Barnevernkompetanse holder til på Kjelsås i Oslo, men tar oppdrag for barnevernkontorer over hele landet. Fra 2007 til 2008 tre­doblet selskapet driftsinntektene, fra 9,6

millioner til 30,4 millioner kroner. Og det med kun tre ansatte.

Hemmeligheten til Barnevernkompetanse er at det ikke gir folk fast ansettelse. Aksjesel­skapet hyrer i stedet inn underleverandører og frilansere som driver for egen regning og risiko.

Underleverandørene organiserer seg som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og får deretter oppdrag av Barnevernkompetanse, som slipper å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter. Frilanserne blir ansatt på tidsbestemte avtaler.

Når det er mye å gjøre, kan de engasjere flere konsulenter på korttidskontrakt.

Store lønnsforskjeller

Barnevernkompetanse tilbyr saksbehandling, tiltak og miljøarbeidertjenester, og blant de over 100 kommunene som har kjøpt slike tjenester fra bedriften, er Fredrikstad kommune, som ifølge Fredrikstad Blad måtte betale 650 kroner i timen for ytelsene. Til sammenlikning tjener kommunalt ansatte barnevernpedagoger 181 kroner i timen, ifølge beregninger gjort av Felles­organisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere.

Fredrikstad kommune endte opp med å betale 2.950.000 kroner til Barnevernkompetanse i 2009. Til alt overmål tildelte kommunen millionoppdragene uten noe krav om anbud, i klar strid med Lov om offentlige anskaffelser.

Kommunal møtediaré

Mange private konsulenter er erfarne ansatte fra det offentlige barnevernet, som er lei av høyt arbeidspress og umulige tidsfrister. Som har fått nok av julebordgrupper, dekorasjonsgrupper, prosjektgrupper og rutinegrupper. Og som syns møtefrekvensen er for høy.

– Nå er jeg ikke lenger bundet opp i morgenmøter, fagmøter, personalmøter, sektormøter og gruppemøter. Jeg er friere og mer fleksibel og kan selv prioritere hva arbeidsdagen skal inneholde, forteller Astri Tønnessen.

Hun har lang erfaring fra det offentlige barnevernet og har, som mange andre konsulenter, opprettet sitt eget lille aksjeselskap, Barnevernerfaring AS, som tar konsulentoppdrag for ulike kommuner.

Hun blir oppringt av barnevernkontorer når sykemeldingene tårner seg opp og krisen er et faktum. Andre arbeidsgivere tenker mer forebyggende. De leier inn konsulenter for å håndtere de tøffeste sakene, og skåner dermed sine ferskeste ansatte for praksissjokket.

Nok å gjøre

For slike jobber ligger honoraret rundt 550 kroner i timen, ifølge flere konsulenter Fagbladet har snakket med. Og oppdrag er det nok av.

– Jeg bevilger meg selv godtgjørelse til-svarende en lederlønn i året. I tillegg setter jeg av penger til tjenestepensjon. Det offentlige får mye barnevern for kronene når de hyrer inn meg. Arbeidsgiveren slipper å betale for kurs og opplæring, sykdom, syke barn og møtevirksomhet. De slipper unna arbeidsgiver­avgift og betaler ikke ferien min, forteller Tønnesen.

Altfor mye prat

Anne Marie Frost, barnevernleder i Re kommune, bekrefter langt på vei beskrivelsen til Tønnessen.

– En vanlig barnevernkonsulent behandler veldig mange saker parallelt. I tillegg driver hun utviklingsarbeid og må i altfor mange møter. Hva kommer ut av alle møtene, spør jeg meg selv. Det blir mye tomt prat.

Også Re kommune betaler for ekstern ekspertise.

– Vi leier inn konsulenter fordi de kan konsentrere seg om å få unna jobber raskt, og de stiller opp når som helst på døgnet. Selv om barnevernet er i skuddet, opplever vi ikke økte ressurser. De fleste kommuner burde hatt dobbelt så mange ansatte i barnevernet, noe jeg akkurat har skrevet til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken om, forteller Anne Marie Frost.

Usikret kvalitetssikring

Flere av dem Fagbladet snakker med er bekymret for at kvalitetssikringen av konsulenters arbeid ikke er god nok. Barnevernkontorer mangler både muligheter og ressurser til å følge opp konsulentens arbeid, mens den som er leid inn på timebasis ikke ønsker å framstå som vanskelig, ikke klage, ikke påpeke kritikkverdige forhold hos oppdragsgiveren, dvs. kommunen.

– Du er en selger på trappa, og får du ikke solgt deg inn, er du arbeidsløs. Derfor er du prisgitt oppdragsgiveren, forteller Nina Gulstad, tidligere konsulent, nå barnevern­leder i Øksnes kommune.

Gulstads erfaring er at saker kan bli hengende i lufta i perioden etter at en konsulent har ferdigbehandlet dem. Saken kan bli liggende så lenge før barnevernkontoret eventuelt oversender den til fylkesnemnda at tidsfristen går ut, saken blir henlagt eller den må undersøkes på nytt. Til skade for barna.

– Er du fast ansatt, har du også et større ansvar for å følge opp klager enn en konsulent som for lengst kan være ute av systemet. Og det er større sjanse for at saken blir fulgt tettere. Egentlig er det tragisk at det offentlige ikke har nok ansatte. Barnevernet er viktig, og ideelt sett burde det ikke være behov for private konsulenter, mener Gulstad.

– Det offentlige burde premiere dem som har vært lenge i gamet, mener den tidligere barnevernlederen, Astri Tønnessen.

– Gulroten for disse er ofte en lederstilling. Det burde ligge mer prestisje i det å være en god fagperson, mener hun.

– Ville kostet mer med fast ansatte

– Jeg vil hevde at det er samfunnsøkonomisk mer gunstig å kjøpe inn private barneverntjenester for å ta unna toppen av saksbunken enn å ha flere stabilt ansatte, sier Stine Eriksen, daglig leder og hovedaksjonær i Barnevernkompetanse as.

Det var de såkalt Sandman-midlene, til styrking av barnevernet i 1991 (under barne- og familieminister Matz Sandman, Ap) og det nye kravet om tidsfrister i barnevern­tjenesten som la grunnlaget for private saks­behandlere.

Ifølge Eriksen har kommuner som etterspør tjenestene til Barnevernkompetanse gjerne flere bekymringsmeldinger enn de klarer å ta unna selv.

– Vi er et viktig supplement til det kommunale tilbudet. Barnevernyrket er krevende og preges av høy turnover og høyt sykefravær. Siden det er kvinnedominert, går mange ansatte også ut i svangerskapspermisjon, forteller Eriksen.

Barnevernkompetanse er organisert med en kombinasjon av fast ansatte, frilansere og underleverandører. Firmaet har tre ansatte og cirka tretti underleverandører. I tillegg betaler det arbeidsgiveravgift for et dusin frilanserne som har tidsbestemte oppdrag og lønn ifølge en frilansavtale.

– Vi er organisert på denne måten fordi vi ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørselen i markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, ville det krevd en organisasjon og administrasjon som måtte tatt høyde for helt andre kostnader. Sannsynligvis sørger vår modell for at dyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellers ville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha et annet valg enn å være fast ansatt i kommunen. Derfor er dette en vinn-vinn-situasjon, mener Eriksen.

Ekspanderer

Inntektsveksten fra private barnevernoppdrag har lagt grunnlaget for videre satsing.

I det siste har Stine Eriksen slått seg på konsulenttjenester overfor kommunale sosialtjenester og lokale Nav-kontorer. Etter samme modell som i Barnevernkompetanse har hun begynt å knytte til seg konsulenter

i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet av kort tid har hun engasjert seks–sju personer i det sterkt voksende markedet.

Aleris Ungplan AS er eid av det internasjonale Aleris-konsernet, kjent for sin aluminiums­ekspertise. I Norge driver Aleris både sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Innenfor barnevern er de største private tilbyder i Norge, med en driftsinntekt på 289 millioner kroner og 240 ansatte.

Behandlingssenteret Små enheter AS eies av Capio-konsernet, som opererer i ti europeiske land. Firmaets 94 ansatte sørget for driftsinntekter på 57 millioner kroner i 2008.

Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS omsatte for 70 millioner kroner i 2008. Overskuddet ble utrolige 11,5 millioner, hvorav eierne tok ut nærmere fire millioner i utbytte. Har 120 ansatte.

Barnevernkompetanse as har hatt oppdrag for over hundre kommuner siden oppstarten for seks år siden. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner, med kun tre ansatte.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy