Korrupsjon på norsk

De har mye, men syns ikke at mye er nok. De stjeler fra fellesskapet. De er det korrupte Norge. Tillitsvalgt Jan Erik Skog har sett korrupsjonen på nært hold.

2013012512320220131216213445

torgny.hasaas@lomedia.no

Da Kommunerevisjonen la fram?sin rapport om kritikkverdige forhold på Jan Erik Skogs arbeidsplass i 2009, var han sikker på at Oslo kommune skulle rydde opp. Skog var busselektriker og tillitsvalgt i Fagforbundet. Han var de ansattes representant i styret. Gjennom mange år hadde Skog tatt opp de kritikkverdige forholdene som Kommunerevisjonen pekte på. Men selv med Kommunerevisjonens knusende kritikk av ledelsen i Unibuss, måtte det to år og en dom i Tyskland til, før det ble ryddet opp i Unibuss. Det er slikt man blir syk av.

NHO-boss

I juni 2011 ble en tidligere leder hos buss- og lastebilprodusenten MAN dømt til ett år og ti måneders fengsel og en bot på 60?000 euro for korrupsjon. I en bisetning i en avisartikkel ble det også sagt at den dømte hadde bestukket et kommunalt transportselskap i Oslo. Det er bare ett kommunalt busselskap i Oslo. Unibuss.

En og en halv måned seinere ble daglig leder i Oslo Sporveier, Cato Hellesjø, gjort oppmerksom på dommen. Sporveiene eller Kollektivtransportproduksjon som er det korrekte navnet, eier Unibuss. Hellesjø anmeldte forholdet til politiet og sørget for at saken ble gransket. Etterforskningen i saken er ennå ikke avsluttet. Til sammen ble 13 personer siktet i saken. Helge Leithe, tidligere direktør i Unibuss, var blant dem. Leithe var også leder av NHO-foreningen, NHO Transport. Saken er fortsatt ikke berammet. Antagelig kommer den ikke opp for retten før over sommeren. Seks personer kan vente tiltale.

NHO Transport-bossen er i «godt selskap». Korrupsjon er ikke noe ukjent fenomen i Norge. De siste ti åra har det til sammen falt dom i nesten 30 korrupsjonssaker. Bare i 2011 var det elleve saker. Selv blant Norges rikeste er ikke korrupsjon noe ukjent fenomen. Olav Thon, ble i 1956 dømt for å ha bestukket tre ansatte i tollvesenet. Kjell Inge Røkke ble i 2004 dømt til 120 dagers fengsel for å ha bestukket en svensk sjøfartsinspektør.

– Har det blitt mer korrupsjon i Norge?

– Det vi kan si er at det ikke har blitt mindre, svarer førstestatsadvokat Arnt Angell hos Økokrim. Økningen i antall saker kan både bety at det har blitt mer korrupsjon og at det har blitt mer oppmerksomhet om korrupsjon.

Store korrupsjonssaker

De siste årene har det vært en rekke store korrupsjonssaker i Norge.

I vannverkssaken på Romerike tappet vannverkssjef Ivar Henriksen to kommunale selskaper for store verdier. Vannverkssjefen ble dømt til seks og et halvt års fengsel.

I Undervisningsbygg i Oslo kommune har det vært to ulike korrupsjonssaker. Tidligere eiendomssjef Frank Murud skaffet seg nesten 100 millioner kroner fra foretaket. I en annen sak er en prosjektleder i Undervisningsbygg dømt for å ha forsynt seg med 8 millioner kroner fra det kommunale foretaket.

I Bærum kommune sørget en fagansvarlig for overflatebehandling av Bærum kommunes bygningsmasse for å gi oppdragene til sin egen familie som overfakturerte eller fakturerte for oppdrag som ikke var utført. Kommunen ble tappet for 21 millioner kroner.

Robert Hermansen var administrerende direktør og styreleder i Store Norske på Svalbard i en årrekke. Han ble dømt til to års fengsel for å ha mottatt «en utilbørlig fordel» fra Kristian Jebsens Rederi.

Rådmann Hansen

Korrupsjon er ikke noe nytt fenomen i Norge. I 1820 ble rådmann Hansen i Kristiansand avsatt og dømt til festningsarbeid for korrupsjon. Ola Teige ved Universitetet i Oslo forsker på korrupsjon i Norge 1790-1835. Han har funnet mange flere eksempler på at embedsmenn har brukt sin posisjon til å berike seg.

– De fleste jeg har funnet har hatt mangel i kassa når de har blitt kontrollert, forteller Teige. Men de ble stort sett bare avsatt og måtte betale det som manglet i kassa. Det var bare rådmann Hansen som måtte i fengsel.

I 2003 fikk Norge en av verdens strengeste korrupsjonsbestemmelser. Loven fastslår at den som gjennom sin stilling krever, mottar eller aksepterer et tilbud om å få en utilbørlig fordel, gjør seg skyldig i korrupsjon.

Men korrupsjon gjelder ikke bare den som mottar fordeler. Også den som tilbyr fordel er korrupt. Strafferammen for korrupsjon er tre år. Den som dømmes for grov korrupsjon kan dømmes til fengsel i ti år.

Personlig gevinst

Transparency International er en internasjonal organisasjon som arbeider mot korrupsjon. Organisasjonens definisjon av korrupsjon er: «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

Det var akkurat «misbruk av makt i betrodde stillinger» tillitsvalgt Skog i Unibuss hadde observert. Erik Anderson ble først ansatt som teknisk sjef og seinere innkjøpssjef i Unibuss. Gjennom flere år hadde de ansatte sett at innkjøpssjefen systematisk hadde brukt sin stilling i firmaet for å skaffe seg selv og sine kamerater personlig gevinst.

På slutten av 90-tallet solgte Sporveisbussene bussgarasjen på Bjølsen og flyttet til Alnabru. Etter hvert trengt de mer plass. De fikk leie både tomt og verkstedbygning på Ulven av et selskap som det viste seg at Anderson eide. Den samme Anderson eide også et bilverksted som mottok jobber fra Sporveisbussene. Når en sitter på alle sider av bordet, er det enkelt å overfakturere. Skog tok opp dette i styret i forskjellige omganger.

Da Kommunerevisjonen forsøkte å trenge seg ned i materien, viste det seg vanskelig å finne ut hvilket arbeid som faktisk var utført. «For entreprenøroppdrag […] har tilbud/avtaler for de største oppdragene ikke latt seg fremskaffe», skriver Kommunerevisjonen.

Ikke nok med politi

– Er kommunesektoren verre enn andre sektorer?

– Nei, men kommunesektoren er en stor sektor. Den utgjør omtrent en femdel av Norges bruttonasjonalprodukt, sier Tor Dølvik. Han er rådgiver i Transparency International og jobber spesielt med korrupsjon i kommunesektoren.

Dølvik mener at det er mange potensielle risikoer i kommunesektoren. Det er 428 kommuner og mer enn en halv million ansatte, så det er mange involvert.

Etter nyttår har Dagsrevyen hatt mange reportasjer om korrupsjon i kommune-Norge. I én ble det satt fokus på at politiet måtte ha større ressurser i etterforskningen. Dølvik er i og for seg enig i det, men mer penger til politiet ikke i seg selv vil løse et korrupsjonsproblem.

– Det er først og fremst politisk arbeid i kommunene som må til for å hindre korrupsjon. Politiet kommer først inn i bildet etter at korrupsjonen har blitt foretatt, mener han.

Kommunenes antikorrupsjonsarbeid baserer seg på skikkelige kommunale rutiner. Dølvik peker på fire forhold:

– Anskaffelser

– Offentlighet

– Saksbehandling

– Habilitet

Det er nødvendig at kommunene har gode rutiner når det gjelder anskaffelser og anbud. Kommunene må følge Offentleglova slik at media og allmennheten får innsyn i prosessene. Kommunene må ha gode saksbehandlingsrutiner. Til slutt peker han også på problemene knyttet til habilitet.

– Brudd på hver av disse barrierene er i ikke korrupsjon i seg selv, men disse barrierene etablerer rammer som forhindrer at slikt forekommer, sier Dølvik.

Vennskap og kjennskap

Han tar også opp problemene knyttet til rolleblandinger i lokalsamfunn. I Dagsrevyen har det blitt satt søkelyset på forholdene i relativt små kommuner. 4. januar hadde NRK-programmet en sak om Kvalsund kommune. Politimester Terje Wikstrøm i Hammerfest var medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet. På et møte som behandlet en mulig korrupsjonssak mot en partikollega fungerte han som ordfører. Wikstrøm stemte i mot at kommunen skulle anmelde forholdet. Saken har reist mange problemer knyttet til habilitet.

– De små forholdene i norske kommuner gjør at det kan være problematisk å anmelde korrupsjon, sier Dølvik. Han peker på at den korrupte og den som skal vurdere å anmelde både kan være kolleger, partikamerater, naboer, med i samme sangkor eller fotballag.

– En anmeldelse vil føre til vanskelige forhold, kanskje utstøting eller sverting av den som går til anmeldelse, sier Dølvik.

Sverting og utstøting

Når Jan Erik Skog hører ordene «sverting og utstøting», kjenner han seg igjen. I årene fra han første gang tok opp at det foregikk kriminell virksomhet i Sporveisbussene og fram til at den store korrupsjonssaken ble rullet opp i media, gikk det ti år. I styrerommet følte han seg oversett. Rapportene han skrev ble ikke tatt på alvor. Av en del kolleger ble han beskyldt for å ødelegge for firmaet. Skog skulle forsøke å rive ned Sporveisbussenes rykte. Han følte seg frosset ut. Men Skog visste at det foregikk ulovligheter. Ansatte i fakturaavdelingen viste ham bilag som helt åpenbart var feilaktig utbetalt.

– Hvis noen på gulvet ble tatt for stjæling, var det sparken. Men når jeg tok opp hvordan innkjøpssjefen drev på, fikk jeg høre at det «hadde nok gått litt fort i svingene», forklarer Skog.

Dølvik mener at varslervernet er viktig. Uten varslerne er det mange saker som aldri ville komme fram i dagen.

Organisert for korrupsjon

– Det har blitt hevdet at når en kommune organiserer seg som de har gjort i Oslo med mange foretak og ASer, så vil det føre til mer korrupsjon siden det vil bli mindre innsyn i styrenes beslutninger. Er du enig i det?

– Nei, jeg tror ikke uten videre det. En fordel med å organisere kommunen slik en har gjort i Oslo kommune, kan være at en får lettere oversikt over pengestrømmen og lettere kan oppdage misligheter, sier Dølvik. Men styring, oppfølging og kontroll må jo skje på andre måter enn i en ordinær etatsmodell.

Økokrim er ikke enig i dette synspunktet.

– Når en privatiserer virksomhet slik Oslo kommune har gjort, vil det være mye mer kontakt med kommersielle aktører. Her ligger det en korrupsjonsfare, sier førstestatsadvokat Angell i Økokrim.

Leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, har samme erfaring som Økokrim.

– Før, mens Oslo Sporveier var ett selskap, var det mye lettere å holde oversikten. Omorganiseringa førte til at mange beslutninger ble tatt på steder hvor det ikke var mulig å følge med. Utskillinga og privatiseringa av driften i Oslo Sporveier er som skapt for korrupsjon, mener Aasen.

Korrupsjonsformel

I 2009 skrev Helge Renå sin masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Tittelen var «Når kontrollen svikter». Han sammenlignet korrupsjonssakene i Eiendomsforvaltningen i Bærum kommune, Undervisningsbygg og Vannverksskandalen på Romerike. De tre korrupsjonssakene skilte seg fra hverandre ved at korrupsjonen i Bærum foregikk i en vanlig kommunal etat, Undervisningsbygg er et kommunalt foretak og Vannverket på Romerike et interkommunalt selskap.

Renå satte seg fore å undersøke om det var en sammenheng mellom graden av fristilling og korrupsjonsrisikoen i virksomheten. Han fant ut at det var litt større fare for korrupsjon i fristilte virksomheter enn i virksomheter under politisk kontroll.

Renå oppsummerer funnene i oppgaven sin gjennom en ligning:

Korrupsjonsrisiko=tillit–[gjennomsiktighet + ansvarlighet]

«Oppgavens funn har vist (at) stor grad av tillit og lite gjennomsiktighet i kontrollregime bidro til at den korrupte atferden kunne pågå uoppdaget. (…) For stor grad av tillit og lite gjennomsiktighet er funn som går igjen i alle sakene», oppsummerer Renå.

Kritisk til Kommunerevisjonen

I Unibuss-saken hadde selskapsledelsen stor tillit også i det politiske miljøet. Da rapporten fra Kommunerevisjonen ble lagt fram, var Høyres Michael Tetzschner, som har vært mangeårig leder i konsernstyret i Oslo Sporveier, svært kritisk til rapporten og kritiserte Kommunerevisjonen og spurte om de ikke hadde noe bedre å bruke tiden sin på.

Også Sporveienes Arbeiderforening er kritisk til rapporten.

– De tok for seg årene 2009 til 2011. Hvorfor har de ikke undersøkt hele perioden fra 2000 til 20011. Da ville de funnet mye mer, sier Rune Aasen.

I bussgarasjen på Alnabru kommer Jan Erik Skog innom. Han er pensjonist nå. De siste åra av arbeidslivet var tunge. Han ble sykmeldt, orka ikke å jobbe, følte seg utestengt. Det hjalp da han fikk en unnskyldning fra nåværende styreleder i Unibuss, Cato Hellesjø, med en beklagelse for at de ikke hadde hørt på ham før.

Skogs tidligere kollega, Inge Møller, står med hodet i hjulbuen på en buss. Han jobber med bremsene på bussen når Skog kommer. Skog og Møller har vært kolleger siden 1980.

– Skog har gjort en kjempejobb. Han har fått mye pepper, men nå er Unibuss et av de ryddigste selskapene i hele Norge, slår Møller fast.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy