80 bibliotek landet rundt er med på en undersøkelse om ett nytt bibliotekfagbrev. 30 bibliotek har allerede svart, og tendensen er klar. De aller fleste er positive til en slik utdanning.
– Vi har lenge jobbet for et fagbrev innen bibliotekområdet, og den tekniske utviklingen har bare forsterket behovet. Vi gjorde en undersøkelse i 1998 som blir bekreftet av årets undersøkelse. De første tilbakemeldingene er overveldende positive, oppsummerer Mette Henriksen Aas, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Fagforbundet.
Arbeidsgiverne på gli
Undersøkelsen skal danne bakgrunnsmateriale for det offentlige partssammensatte utvalget som har det avgjørende ordet i forhold til om det blir et fagbrev, og hva faget skal inneholde. I utvalget sitter representanter for skoleverket, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Fagforbundet har en representant i utvalget.
– Arbeidsgiversiden er på gli, og nå håper vi at arbeidet med det nye faget skyter fart, sier Henriksen Aas.
Voksne assistenter
Arbeidsgiversiden er også interessert i den hevingen av kompetanse et fagbrev vil bety for voksne ansatte uten høyere utdanning; bibliotekassistentene. Et fagbrev innebærer en mulighet til å ta fagbrevet som praksiskandidat.
– Undersøkelsen så langt viser at biblioteksjefene er positive til å ta imot lærlinger, både skoleelever fra videregående og voksne som tar fagbrevet som praksiskandidater.
Fagforbundet ser for seg en ordning der faget skal legges under studieretningen som heter Service- og samferdsel. Planen er at kontorfaget får en tilleggskompetanse i bibliotekfag. I forslaget som er utarbeidet er yrkesbetegnelsen bibliotek- og informasjonsfagarbeider.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO
KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com