Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

I sin ferske økonomiske høstrapport håper EU-kommisjonen på at en bedring i eksportmarkedene kan få litt fart på den økonomiske veksten i Europa fra 2014. Men veksten blir ikke sterk nok til å redusere den omfattende arbeidsløsheten. Tvert imot spår kommisjonen at enda flere EU-borgere vil være uten arbeid i 2014. Da vil arbeidsløsheten i EU-området være oppe i 10,7 %.

Nedenfor følger en kort tilstandsrapport for alle de 27 EU-landene. Gjennomgangen er basert på EU-kommisjonens høstrapport, rapporten «The crisis and national labour law reforms» fra Det europeiske fagofreningsinstituttet (ETUI) og diverse nyhetsartikler, hovedsaklig fra LO-Aktuelt og FriFagbevegelse.no.

Belgia

Eksportproblemer har fått belgisk økonomi til å gå i stå. EU-kommisjonen regner i sin økonomiske høstrapport med negativ økonomisk vekst i år, men moderat oppgang de to neste årene. Oppgangen er likevel langt fra sterk nok til å holde tritt med veksten i arbeidsstyrken, og arbeidsløsheten ventes å øke fra 7,5 % i år til 7,8 % i 2014.

Bulgaria

Landets økonomi ble hardt rammet av finanskrisa i 2008/2009. Siden har landet hatt en svak økonomisk vekst, men på langt nær nok til å holde sysselsettingen oppe. Arbeidsløsheten er nær doblet fra 2009 til i år, og den ventes å ligge stabilt på 12 - 13 % de neste årene.

Danmark

Også dansk økonomi ble hardt rammet av finanskrisa i 2008/2009. Blant tiltakene den daværende regjeringen fikk vedtatt vår å redusere perioden arbeidsløse kan heve dagpengher fra fire til to år og å redusere ytelsene i den danske tidligpensjonen.

Nå tror EU-kommisjonen at veksten i arbeidsløsheten er i ferd med å flate ut og kanskje kan gå litt ned i 2014. Grunnen er at man venter svært lav lønnsvekst i Danmark de neste årene og at eksportmarkedene vil ta seg noe opp fra 2014.

Estland

Etter harde innstramminger i 2009, der offentlige budsjetter og lønningene til offentlig ansatte ble kuttet, pensjonsalderen hevet og det ble gjort enklere for bedriftene å si opp ansatte, er den estiske økonomien igjen i vekst. Sammen med nabolandet Latvia er Estland i dag EUs raskest voksende økonomi.

Sysselsettingen er på et historisk høyt nivå og EU-kommisjonen venter at esterne vil få en reallønnsvekst på 1,4 % neste år og 2,5 % i 2014.

Finland

Heller ikke i Finland ventes den økonomiske veksten å bli sterk nok de neste årene til å få arbeidsløsheten ned. EU-kommisjonen er også bekymret for at omstillingen av elektronikkindustrien kan bli mer utfordrende enn ventet og at det kan føre til at både vareeksporten og sysselsettingen kan utvikle seg svakere enn ventet.

Frankrike

Ett år til med nullvekst før det begynner å gå sakte oppover igjen. Det er EU-kommisjonens konklusjon om fransk økonomi. Faretruende lav lønnsomhet i næringslivet og svak etterspørsel innenlands som følge av høy arbeidsøshet bidrar til å forlenge den økonomiske krisa, ifølge EU-kommisjonen.

Kommisjonen tror ikke den nye franske regjeringens skatteøkninger vil bidra nevneverdig til å dempe den innenlandske etterspørselen. Grunnen er at skatteøkningene er klart innrettet mot de rikeste. Regjeringen har også fått vedtatt lovendringer som åpner for at bedrifter og de tillitsvalgte kan forhandle fram avtaler der dårligere arbeidsvilkår godtas i bytte for jobbgarantier.

Hellas

Ei dyp gjeldskrise har tvunget landet inn i en nesten endeløs serie med kutt i lønninger og pensjoner, heving av pensjonsalderen, oppsigelser, salg av statlige virksomheter og en rekke tiltak for å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt og begrense fagbevegelsens makt. Blant annet er lønnsforhandlingene i stor grad desentralisert til bedriftsnivå og bedriftene har fått økt mulighet for å ansette ungdom på lønninger som ligger 20 % lavere enn normal begynnerlønn.

Resultatet er et kraftig fall i husholdningenes inntekter som har fått hele den greske økonomien til å krympe. EU-kommisjonen forutser at den økonomiske veksten vil være negativ i hvert fall til og med neste år.

Landet har mottatt flere økonomiske krisepakker fra EU/Den europeiske sentralbanken/IMF. Kravet for å få disse kriselånene har vært at grekerne sørger for et overskudd på statsbudsjettet på 4,5 % i 2014 og at statsgjelda er redusert til 120 % av BNP i 2020. Tirsdag 20. november skal finansministrene i eurosonen møtes for å avgjøre om grekerne får to års utsettelsene med å oppnå budsjettmålene.

Irland

Irland var lenge glanseksemplet på hvordan et lite land, med hjelp fra EU, kan omskape en fattgimannsøkonomi til vekst og velstand, men i 2008 ble «den keltiske tigeren» truffet av finanskrisa. Regjeringen møtte krisa med en blanding av redningspakker for bankene, dramatiske kutt i offentlige utgifter og lønnsfrys og kutt i pensjonene til de 350 000 offentlig ansatte. Ifølge enkelte rapporter risikerer offentlig ansatte å få redusert sine pensjoner med mellom 13 000 og 24 000 kroner.

Landet måtte i 2010 be om krisebistand fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Avtalen mellom Irland og EU/IMF forutsetter blant annet en ovehaling av det irske systemet for fastsetting av minstelønninger.

I løpet av fire år, fra 2007 til 2011, økte statsgjelda fra 30 % av brutto nasjonaproduktet til 106 %, og arbeidsløsheten ble bortimot doblet.

Nå venter EU-kommisjonen at gjeldsproblemet vil nå toppen neste år, med ei statsgjeld som tilsvarer 122 % av BNP. Reallønna faller og arbeidsløsheten holdes i sjakk på 14 - 15 % takket være stor utvandring.

Italia

Euro-krisa og ei statsgjeld som tilsvarer 120 % av brutto nasjonalproduktet presser rentene opp og fører til at næringslivet sliter med å finansiere nyinvesteringer. Samtidig fører høy arbeidsløshet og velferdskutt til at den innenlandske etterspørselen er svak. EU-kommisjonen ser ingen snarlig vei ut av det økonomiske uføret for Italia.

Arbeidsløsheten ventes å stige fra 8,4 % i fjor til 10,6 % i år og videre til 11,8 % i 2014. EU-kommisjonen forklarer dette med at det kraftige fallet i husholdningenes inntekter får stadig flere kvinner og ungdommer til å begynne å lete etter jobber. Samtidig fører myndighetenes heving av pensjonsalderen til at det tar lengre tid før eldre arbeidstakere forsvinnet ut av arbeidsmarkedet.

Kypros

Kypros er på vei inn i ei dyp økonomisk krise. EU-kommisjonen forutser økende arbeidsløshet og fallende reallønn de neste årene. Lønnsfrys i offentlig sektor sammen med økende arbeidsløshet har ført til svikt i innenlandsk etterspørsel, samtidig som eurokrise og generell usikkerhet svekker investeringslysten.

Landets nære tilknytning til det greske bankvesenet har også gjort at den greske krisa har rammet Kypros hardt. Landet har bedt om krisehjelp på inntil 15 milliarder euro, men landets rolle som skatteparadis for alt fra norske skipsredere til russiske og ukrainske milliardærer med penger av tvilsom opprinnelse har gjort at forhandlingene går tregt. EU krever at Kypros først forbedret sitt eget skattevesen og bankinspeksjon.

Latvia

Etter å ha fått seg en kraftig økonomisk knekk under finanskrisa i 2008/2009 er Latvia i dag EUs raskest voksende økonomi. Arbeidsløsheten ventes likevel å holde seg på 12 – 14 % de nærmeste årene, først og fremst på grunn av kraftig nedgang i arbeidsutvandringen.

Litauen

Også det tredje av de baltiske landene, Litauen, er i ferd med å komme økonomisk til hektene igjen etter et tøft møte med finanskrisa i 2008/2009. EU-kommisjonen regner likevel med at arbeidsløsheten vil holde seg godt over 10 % de nærmeste årene og at reallønningene vil fortsette å falle – i hvert fall til og med neste år.

Luxembourg

Landet har blant EU-landenes laveste arbeidsløshet, men landets sterke avhengighet av finansnæringen gjør usikkerheten om framtida stor.

Malta

Etter en kortvarig opptur i 2010 er Maltas økonomi igjen svak. EU-kommisjonen antar at arbeidsløsheten vil holde seg stabil på i underkant av 6,5 % de neste årene.

Nederland

Også nederlenderne må forberede seg på stigende arbeidsløshet og fallende reallønn den neste årene ifølge EU-kommisjonen. Noe av grunnen til at arbeidsløsheten vil gå opp er at stadig flere melder seg på arbeidsmarkedet fordi krisepolitikken har gjort at det blir stadig vanskeligere å få familieøkonomien til å gå rundt med bare en inntekt.

Regjeringen foreslo i november i fjor en reform som vil gi arbeidsgiverne atskillig større rom enn tidligere for å fravike de lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i kollektivavtalene. Ifølge en rapport utarbeidet for Det europeiske fagforeningsinstituttet er hensikten først og fremst å gi bedriftene muligheter til å kutte i avtalte tidligpensjonsavtaler dersom økonomien krever det.

Polen

Arbeidsløsheten ventes å passere 10 prosent i år – og holde seg på mellom 10 og 11 prosent de neste årene. Sviktende eksport og svikt i innenlandsk etterspørsel på grunn av høy arbeidsløshet er forklaringen på at den økonomiske veksten ikke blir sterk nok til å skape tilstrekkelig mange nye arbeidsplasser, påpeker EU-kommisjonen i sin ferske høstrapport.

For å få bukt med budsjettunderskuddet har den polske regjeringen gjennomført kutt i pensjonsordningene, diverse skatteøkninger og lønnsfrys for offentlig ansatte. EU-kommisjonen antar at budsjettunderskuddet vil være redusert fra nesten 8 % i 2010 til 3 % i 2014.

Portugal

Et av Europas mest kriserammede land med negativ økonomisk vekst, fallende reallønn, økende arbeidsløshet og ei raskt økende statsgjeld.

Den konservative regjeringen har gjennomført en rekke sparetiltak. Blant annet fikk alle statsansatte redusert lønna si med 7 % da regjeringen reduserte de to ekstra ferieutbetalingene med 50 prosent. I tillegg har det vært full lønnsstopp i tre år. Også i privat sektor har lønningene blitt kuttet. Det er også gjennomført lovendringer som gjør det enklere og billigere å si opp ansatte. Det foreligger også forslag om å halvere overtidsgodtgjøringen, redusere minstelønna med 10 % og at arbeidstakerne må betale en større del av pensjonspremiene. I tillegg er det satt i gang et omfattende privatiseringsprogram. Kraftforsyningen er allerede privatisert og broer, motorveier og havner er leid ut til private på særdeles gunstige vilkår.

EU-kommisjonen ser likevel på utviklingen i Portugal med en viss optimisme. Kommisjonen erkjenner at høy arbeidsløshet og de mange sparetiltakene har gitt den innenlandske etterspørselen en knekk, men man tror lønnsnedslagene vil gjøre portugisiske bedrifter mer konkurransedyktige slik at den økonomiske veksten kan komme over på plussiden i løpet av 2014.

Romania

Nye regler har avskaffet nasjonale forhandlinger om minstelønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår. I tillegg er vilkårene for å få godkjent en fagforening med forhandlingsrett blitt strammet inn. Det er også innført nye og mer fleksible arbeidstidsregler, adgangen til å ansette folk på korttidskontrakter er utvidet og oppsigelsesvernet er svekket. Pensjonsytelsene har vært frosset gjennom flere år og det er gjennomført en rekke kutt i velferdstilbudene, samtidig som flere avgifter er skrudd opp.

EU-kommisjonen antar at arbeidsløsheten vil holde seg på mellom 7 og 7,5 % de nærmeste årene.

Slovenia

Et sjeldent eksempel på at folkelige protester har ført fram. En lov som åpnet for at folk kunne ansettes i såkalte «småjobber» (korttidsjobber/deltidsjobber) på lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår enn normalt ble vedtatt to ganger av parlamentet. Likevel greide en koalisjon av fagbevegelsen og studentorganisasjoner å presse fram en folkeavstemning der 80 % stemte nei til loven.

Det lille landets økonomi er i nedgang. Lønnsfrys, frysing av indeksreguleringen av pensjoner, skatteøkninger og arbeidsmarkedsreformer står på programmet.

Slovakia

Reglene for å få godkjent en fagforening med forhandlingsrett er strammet inn, det er åpnet for mer bruk av overtid, arbeidstidsreglene er gjort mer fleksible og bedriftene har fått økt adgang til å ansette folk på tidsbestemte kontrakter.

Takket være nesten 50 % økning i bilproduksjonen i første halvår i år ventes Slovakia å få en viss økonomisk vekst i år. Veksten er imidlertid ikke sterk nok til å få arbeidsløsheten ned. Den ligger nå på vel 13 %. Det er omkring fem prosentpoeng høyere enn før finanskrisa i 2008/2009.

Spania

Den internasjonale finanskrisa og ei voldsom boligboble som sprakk har brakt den spanske økonomien, som er EUs fjerde største, på fallittens rand. Regjeringen kjemper desperat for å unngå å måtte be den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) om krisehjelp. Virkemidlene har vært kutt i velferdsordningene og tre omfattende arbeidsmarkedsreformer. Disse har blant annet gjort det enklere og billigere å si opp ansatte, særlig i offentlig sektor. Bedriftene har også fått muligheter for å avtale seg vekk fra lønns- og arbeidsvilkår som er hjemlet i kollektive avtaler på provinsnivå. Fagbevegelsen har gjennomført tre generalstreiker i protest mot krisetiltakene, uten at det har fått regjeringen til å snu.

En skyhøy arbeidsløshet, lønnsnedslag og skatteøkninger har ført til et kraftig fall i husholdningenes inntekter og til at mangelen på innenlandsk etterspørsel nå forsterker den økonomiske krisa. EU-kommisjonen forventer at arbeidsløsheten vi fortsette å øke og reallønna fortsette å falle de nærmeste årene.

Storbritannia

Da David Cameron overtok som statsminister i 2010 lovte han å fjerne en halv million jobber i offentlig sektor og å gjennomføre massive kutt i kommuneøkonomien for å få balanse i statens finanser i løpet av fire år. Skal en dømme etter EU-kommisjonen ferske høstrapport kan han glemme målet om budsjettbalanse i 2014. Raseringen av offentlige arbeidsplasser er derimot i rute. Bare i 2. kvartal i år forsvant 235.000 arbeidsplasser i det offentlige. Dette var det ellevte kvartalet på rad med synkende sysselsetting i offentlig sektor.

Derimot har det vært en kraftig vekst i antall ansatte i privat sektor i år. EU-kommisjonen forklarer dette med at svært lav lønnsvekst får bedriftene til å «hamstre» ansatte. I tillegg peker kommisjonen på at mange av jobbene som nå skapes er deltidsjobber og sjølsysselsetting.

Britene har også vært gjennom en periode med kraftig nedgang i reallønna etter regjeringsskiftet i 2010. EU-kommisjonen tror inntektsfallet nå er så stort at det vil føre til så omfattende svikt i etterspørselen at man når sentralbankens mål om å få prisstigningen ned til omkring to prosent neste år.

Sverige

Vårt naboland ble hardt rammet av finanskrisa. I 2009 krympet svensk økonomi med 5 % og arbeidsløsheten steg til 8 – 9 %. Siden har svensk økonomi vært i kraftig framgang, men denne høsten har det haglet med oppsigelsesvarsler fra svenske storbedrifter. I Løpet av årets ni første måneder er det varslet nedbemanninger som i verste fall kan ramme vel 50.000 arbeidstakere. Situasjonen betraktes som så alvorlig at fagbevegelsen har signalisert vilje til å redusere sine lønnskrav for å holde sysselsettingen oppe.

Svensk LO har også signalisert støtte til den borgerlige regjeringens forslag om en egen ungdomspakke der unge arbeidstakere tilbys å kombinere 75 % jobb og 25 % studier. Håpet er at det skal skaffe 30.000 ungdommer arbeid.

Tsjekkia

Tsjekkisk økonomi gikk inn i en resesjon (negativ økonomisk vekst) i fjor, og i første halvår i år falt husholdningenes inntekter med 2,8 %. Det er det kraftigste fallet siden 1996. EU-kommisjonen regner også med svak økonomisk vekst de neste årene.

Arbeidsmarkedet i Tsjekkia har tilsynelatende greid seg bedre enn ventet. Årsaken er at bedriftene i stor grad har valgt å kjøre med redusert arbeidstid i stedet for å gå til oppsigelser.

Blant arbeidsmarkedstiltakene som er gjennomført de siste årene er utvidet adgang til kontraktsansettleser, slik at man nå kan være ansatt på korttidskontrakteri inntil ni år. Det er blitt billigere å si opp ansatte ved at sluttvederlagene er redusert og maksimal daglig arbeidstid er økt fra ni til 12 timer.

Tyskland

Tyskland er selve motoren i europeisk økonomi. Landet har bak seg et tiår med innstramminger i arbeidslivspolitikken og streng lønnsmoderasjon. Resultatet er at tysk økonomi fortsatt er i svak vekst og at arbeidsløsheten er blant de laveste i EU-området.

Prisen er at mens de rikeste har tredoblet sien formuer de siste 20 årene, ligger Tyskland i dag også på Europatoppen i undebetalte jobber det ikke går an å leve av. En av ti arbeidstakere i det vestlige Tyskland er i dag avhengige av sosialstøtte for å få privatøkonomien til å gå rundt. I de østlige delene av landet er hver femte arbeidstaker i denne situasjonen. Tysk fagbevegelse har lenge krevd at det innføres en offentlig minstelønn på 8,50 euro (ca 60 norske kroner) for å få bukt med dette problemet, som fagbevegelsen omtaler som statlig organisert fattigdom. Det konservative regjeringen har så langt avvist kravet.

Ungarn

Landet måtte be om krisebistand fra EU etter at kredittverdigheten ble nedjustert i fjor. Forhandlingene er ennå ikke sluttført, og den økonomiske framtida for Ungarn er derfor svært usikker.

Den høyreorienterte ungarske regjeringen har også vært i klammeri med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fordi regjeringen har foreslått endringer i arbeidslovgivningen som er i strid med diverse ILO-konvensjoner Ungarn har ratifisert.

Østerrike

Det eneste EU-landet som fortsatt har under 5 % arbeidsløse. EU-kommisjonen vurderer framtidsutsiktene som nøytrale, eller svakt positive. Blant annet peker kommisjonens høstrapport på at reallønna trolig vil fortsette å stige og at det vil sette mer fart enn ventet i det innenlandske forbruket. Samtidig har næringslivet gått med gode overskudd de siste årene. Det bør derfor ikke være noen fare for at investeringene stopper opp på grunn av finansieringsproblemer.