Titti Brun

Dette er historien om en kulturminneplan som ble så folkelig at flere enn fagfolk fortjener å lese den. Boka er full av foto og kan brukes som en reisehåndbok i Lofotens historie. Den er innbundet i plast for å tåle vær og vind. I sommer sendte kulturvernavdelingen i Nordland fylkeskommune den til sine samarbeidspartnere både kommunalt og regionalt, og til politiet. Så vidt kulturvernsjefen vet, er boka den første av sitt gjennomillustrerte slag.

Spør først – grav senere

Den er et viktig skritt for å verne om kulturminner i et spesielt utsatt område.

– Lofoten er en turistmagnet. I så pressede områder skjer det ofte store endringer. Vi ønsker å være tydelige og forutsigelige premissleverandører i samfunnsplanleggingen. Dette er et viktig verktøy for kommunene. Vi håper de raskere søker råd. Dessverre opplever vi jo fra tid til annen at kommuner blir politianmeldt for brudd på kulturminneloven, sier kulturvernsjef Egil Murud.

Første avtrykk

I Lofoten er det registrert over 1000 steder med automatisk fredete kulturminner. Lofoten og Vesterålen var isfritt allerede for 13.000 år siden og det er en teoretisk mulighet for at de første jegergruppene holdt til i Lofoten.

De første kjente sporene etter middelalderens fangstfolk er omkring 11.000 år gamle.

Historien kan leses ut fra gravrøyser og gårdshauger, kirker, marine kulturminner og bergkunst. Strekmenneskene i hulemaleriene i Moskenes kommune er anslått til å være 3000 år gamle.

Hele Henningsvær er avgrenset med rødt, og de hvite sirklene som markerer nyere tids kulturminner, ligger tett i tett. Men så er fiskeværet også med over områder Norge holder på å foreslå for Unesco som verdensarvsted (World Heritage List).

Moderne spor

Også moderne og ofte omdiskutert arkitektur er tatt med i boka. Svømme- og idretts­hallen på Leknes er tatt med som et eksempel på nyere tids kulturminne. Også det kubeformede biblioteket i Svolvær er avbildet.

– Vi valgte ut 186 nasjonale og regionale viktige minneområder. Grensene har vi markert på luftfoto. Rød prikk betyr automatisk fredet. De er lovmessig sikret med en minimumsone på fem meter. Nyere tids kulturminner er markert med hvite ringer, forteller Murud.

Nybrottsarbeid

Det har tatt lang tid å sortere, fotografere og gjennomgå alle minner. Og Muruds råd til andre som skal ta fatt, er å utnytte eksisterende arkiver og materiale mest mulig før man reiser ut.

– Det er alltid et spørsmål om å finne det riktigst mulig utvalget. Det er viktig med nok kunnskap. Og selv om kartleggingen tar tid, så er den tidsbesparende på sikt.

Han oppfordrer alle til aktiv bruk av Askeladden-arkivet hos Riksantikvaren.

– Jo mer vi legger inn i databasen, dess mer kan vi etter hvert hente ut. Her kan kommunene på et tidlig ­tidspunkt hente viktig informasjon før de sender sakene til den regionale kulturminnemyndigheten for endelig behandling, mener kulturvernsjef Egil Murud.

Den nitidige kartleggingen har ikke skremt avdelingen; nå er de i gang med å kartlegge minner i Sør-Helgeland.

I tillegg til verneplaner og lokal kunnskap er det to offentlige kulturminneregistre som må konsulteres i forbindelse med plan- og byggesaker.

– Sefrak (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et register for nyere tids bygninger fra år 1650 til 1900.

– Askeladden er en database over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og -miljøer, og ble etablert under Riksantikvaren i 2004.

– Basen er tilgjengelig for alle som jobber med forvaltning av kulturminner; både sentralt, regionalt og i kommunene.

– Et nyttig verktøy også i saksbehandlingen av areal-, bebyggelses- og regulerings­planer.

– Man kan søke etter objekter og kart.

– Formålet er å få alle opplysninger fra papirkart som finnes rundt om i landet – over i databasen.