HADIA TAJIK

I FNs barnekonvensjon står det at alle barn har rett til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Norge har ratifisert barnekonvensjonen, og regjeringen arbeider med å legge forholdene til rette for barn og unges deltakelse i kulturlivet.

Men hva slags kunst og hvilket kulturliv er det vi tilbyr barna? Hva regnes som god kunst for barn? Skal all kunst være fri, også kunsten for barn og unge, eller bør den tilrettelegges og ta pedagogiske hensyn?

Den siste tiden har vi sett eksempler på at disse spørsmålene er aktuelle. I januar i år skapte Sofia Jupither debatt om Thorbjørn Egners litteratur. Hun hevdet at Kardemommeby er skadelig for barn fordi historien ikke er forenlig med dagens syn på kvinner, likestilling og et mangfoldig samfunn.

Jupither ble møtt med motargumenter som at barn evner å skille mellom fiksjon og virkelighet, og at historien om Kardemommeby representerer en reise et par generasjoner tilbake i tid, og at det har en verdi i seg selv.

Sentrale spørsmål om kunst for et ungt publikum ble videre aktualisert da Hege Haagenruds forestilling De grenseløse ble fjernet fra programmet til Den kulturelle skole­sekken i Buskerud i fjor høst. Forestillingen handler om tvangstanker, spiseforstyrrelser og selvskading sett fra en ung jentes perspektiv. Det psykologiske fagmiljøet i fylket og talspersoner for spiseforstyrrelser reagerte på forestillingen. De mente den var for sterk kost for ungdomsskoleelever.

I etterkant av denne hendelsen arrangerte Norsk scenekunstbruk et dagsseminar med temaer som kunstens målgrupper, smitteeffekt og åpenhet rundt alvorlige problem­stillinger tatt opp i kunst som retter seg mot ungdom. Dette er aspekter ved kunsten som er viktig å diskutere.

Kunst omhandler ofte alvorlige temaer, og er derfor en betydelig bidragsyter i samfunnsdebatten. Det gjelder også for kunst rettet mot barn og unge. Denne kunsten må ikke være politisk korrekt, men den bør bidra til at barna som opplever den får noe tilbake og dermed utvikler seg videre.

Kunst kan gi gode opplevelser og ubehagelige opplevelser; den kan utfordre og provosere. Det gjelder for både et ungt og et voksent publikum. Likevel, når det gjelder kunsten som retter seg mot et ungt og sårbart publikum, kreves det nøye overveielser om hva som passer seg og hva som ikke gjør det. Dette gjelder spesielt i Den kulturelle skolesekken som når ut til alle elever i skolen.

Kunst og kultur bidrar til å forme oss som mennesker. Dannelsesprosessen pågår hele livet, men er kanskje spesielt viktig for barn og unge. Vi har et mål om at barn og unge som vokser opp i Norge skal kunne ta del i kulturlivet. Samtidig ønsker vi å sikre at den kulturen som barna eksponeres for er variert og holder god kvalitet.

Vi ønsker et mangfold av kunst- og kulturuttrykk, både tradisjonelle og nyskapende, for barn som for voksne. Men da trenger vi også mer kritisk debatt om kunst og kultur for barn og unge, og vi må tørre å ta diskusjoner om kunstnerisk kvalitet og hvordan kunst best kan formidles. I tillegg må vi i større grad snakke med barna om deres opplevelse av kunsten, hva de ser på teatret og hva de leser i bøker.

Den kulturelle skolesekken, kulturskolen og Ungdommens kulturmønstring er noen av de mest sentrale ordningene som bidrar til å gi barn og unge kulturrelaterte opplevelser og erfaringer. Kulturskolen og Ungdommens kulturmønstring er fritidsaktiviteter som barn og unge kan velge å delta på og der de lærer å utøve og formidle ulike kulturuttrykk.

Den kulturelle skolesekken gir elever i grunnskole og videregående skole kunst- og kulturopplevelser i møte med profesjonelle utøvere og aktører. Aktiviteten skjer som en del av skolehverdagen, og er dermed en viktig inkluderingsordning.

Den kulturelle skolesekken, som finansieres av midler fra Norsk Tipping, vil vi i år gi et økonomisk løft. Ifølge prognosene ligger det an til en økning på 26 millioner kroner til ordningen.

I tillegg styrker vi kunnskapen om Den kulturelle skolesekken gjennom et treårig forskningsprosjekt som legges fram i bokform i løpet av våren.

Fra høsten 2013 vil regjeringen innføre én ukentlig kulturskoletime på 1.–4. trinn i grunnskolen. Kulturskoletimen skal skje i tilknytning til skole- eller SFO-tida, og vil være et gratis og frivillig tilbud til elevene. Vi håper at dette tilbudet vil bidra til at også barn som tidligere ikke har fått delta i kulturskolen, nå får anledning til dette.

Å forstå kunst og kultur er på mange måter en læringsprosess. Ved at barn og unge både får oppleve profesjonell kunst og kultur, og selv får lære å uttrykke seg kunstnerisk, vil de få en grunnleggende kulturforståelse, slik at de kan stå rustet til å møte og mestre utfordringer i kunnskapssamfunnet. Dette kan også danne grunnlag for deres egen kreativitet og evne til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. Sammen med de estetiske fagene i skolen, bidrar de kulturpolitiske ordningene for barn og unge til dette, hver på sin måte.

Barndommen og ungdomstida er ikke bare transportetapper til voksenlivet, men særegne epoker i hvert enkelt menneskes liv. Vi må ta barnekulturen på alvor.