1. mai

Det finnes ikke en eneste god grunn til at fagbevegelsen skal være medgjørlig eller tilfreds på vegne av lavtlønte

2018042713360120180427133501
MANGLER: 8. mars fremstår som et friskere og villere pust, mens 1.mai ser ut til å mangle noe av den samme vitaliserende kraften, skriver Sara Bell i sin kronikk om 1. mai.

MANGLER: 8. mars fremstår som et friskere og villere pust, mens 1.mai ser ut til å mangle noe av den samme vitaliserende kraften, skriver Sara Bell i sin kronikk om 1. mai.

Jan-Erik Østlie

Personlig ville jeg ha streiket for lavlønte hvert bidige år om anledningen bød seg, skriver kronikkforfatteren.

I senere år har den internasjonale kvinnedagen mobilisert skarpe fronter og et betydelig engasjement, både i pressen og i form av folkelig mobilisering. 8. mars fremstår som et friskere og villere pust, mens 1. mai ser ut til å mangle noe av den samme vitaliserende kraften.

Hva kommer det av? Klassekampen er da ikke avlyst.

Moderate eller radikale?

I 1850 stilte Marcus Thrane følgende spørsmål i sin tale til det første arbeiderlandsmøtet: «Skal vi være moderate eller radikale?» Thrane advarte arbeiderne om moderasjon eller måteholdenhet. Det var fordi det kort sagt bare ville gjøre at arbeiderne forble fattige og avmektige. Vi kan med fordel stille oss selv det samme spørsmålet i dag.

Høflig, lyseblå frase

Erna Solberg ble nylig avbildet på Høyres landsmøte med partiets nyeste slagord, «Bærekraftig velferdssamfunn» på storskjerm bak seg. Selv om slagordet skal prøve å vise til sosialdemokratiske verdier, vet vi at det bare er en høflig, lysblå frase fra Høyre.

En frase de forsiktig klemmer ut før Høyre innfører enda flere kutt i velferdstjenester og nødvendige ytelser.

De kunne like gjerne sagt «Den sterkeste vinner»! Det hadde i det minste vært en ærlig sak.

Knapt reallønnsvekst

Siden finanskrisen i 2008 har lavtlønte i privat sektor knapt hatt reallønnsvekst. Det finnes ikke en eneste god grunn til at fagbevegelsen skal være medgjørlig eller tilfreds på vegne av lavtlønte.

Vil ha rent kronetillegg i lønnsoppgjøret: – Tariffoppgjøret er det viktigste virkemidlet for fordeling

En pekepinn på om det samordnede oppgjøret mellom LO og NHO er akseptabelt, er stemmene fra de lavtlønte, kvinnedominerte yrkene i privat sektor. Når frisørene i Fagforbundet melder fra om at de ikke anbefaler resultatet, burde det være signal til resten av LO familien om at museskritt ikke rekker for alle.

Klare for kamp

Det hadde unektelig blitt et vakkert skue om det ble streik. Egentlig er det skuffende at det ikke ble en storstreik når det endelig ble et samordnet oppgjør i LO. Nå får uravstemningen vise hva medlemmene mener.

I fagforeningene er vi klare for kamp. Personlig ville jeg ha streiket for lavlønte hvert bidige år om anledningen bød seg.

Nå kan du si din mening i uravstemningen på nett eller sms

Urettferdig

Vi lever i en tid hvor sosial og økonomisk urettferdighet og markedsretting har bedre vilkår enn demokrati, frihet og velferd for folk som ikke har særlig midler. Det gjelder ikke meg, tenker kanskje du. Men det globale bildet er nå en gang sånn at den lille prosenten med de rikeste, eier mer enn resten av verden til sammen.

Det er med andre ord en dårligere fordeling mellom folk enn det var på 1800-tallet. Vi må erkjenne at vi faktisk kan gjøre noe med dette.

Skjev maktfordeling

Akkurat nå streikes det for noe så grunnleggende som tariffavtale blant Fagforbundets flotte medlemmer i Elvebakken barnehage på Inderøy i Trøndelag. Eieren har skamløst truet med å legge ned barnehagen for å slippe å oppfylle ganske beskjedne lønns,– pensjons– og arbeidsvilkår til sine ansatte.

Å ha tariffavtale ser mange på som en selvfølgelighet. Likevel er tariffavtale oftere blitt til en kamp for fagorganiserte. Det er et tegn på at maktfordelingen i arbeidslivet har forskjøvet seg i feil retning, og at markedskreftene vinner terreng. Utviklingen i arbeidslivet skaper et demokratisk underskudd. Dette trenger vi selvfølgelig ikke å føye oss etter.

Det er ingenting å vente på. Fyll gater, tun og smau på 1. mai. Krev sekstimersdag, profittfri velferd. Og vær radikal!

Å ha tariffavtale er oftere blitt til en kamp for fagorganiserte