Kvinner og menn likere - sjefslønningene tar av

Hvis utviklinga fortsetter i samme tempo som det siste året, er det lik lønn mellom kvinner og menn om 12 år.

2013040215442820131216221430

frode.ronning@lomedia.no

Nå har vi fått fasiten for de norske lønningene det siste året, og tre trender peker seg ut:

– Kvinnelønna nærmer seg menns lønn.

– Arbeiderne i industrien har for første gang på mange år fått like mye som funksjonærene.

– Topplederne i de største bedriftene fikk nesten dobbelt så høy lønnsøkning som arbeiderne.

Kvinnene tar innpå

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har minket betraktelig fra 2011 til 2012.

I 2012 tjente kvinner 86,5 prosent så mye som menn. Året før tjente kvinner 85,3 prosent av menns lønn.

Forskjellen minket med over ett prosentpoeng, og hvis det fortsetter i samme tempo, vil det være full likelønn i 2025.

LO gleder seg stort over de minkende forskjellene:

– Dette var et uvanlig stort skritt i retning av likelønn. Det er noe av det største vi har sett på ett år, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Han er en av dem som har har sittet i Teknisk beregningsutvalg, som presenterte tallene mandag i påskeuka. Utvalget har medlemmer fra både arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Utvalgets oppgave er å finne ut hva lønnsutviklinga har vært, slik at det blir lettere å føre lønnsforhandlinger.

Prioriterte lavtlønte og kvinner

Reegård trekker fram to årsaker til å gapet mellom menns og kvinners lønn har minket så kraftig.

– Det er sannsynlig at det er et resultat av en tydelig prioritering i lønnsforhandlingene i fjor. I alle forhandlingsområder har det vært oppmerksomhet om likelønn, sier Reegård.

Her er noen av prioriteringene LO gjorde i fjorårets lønnsforhandlinger:

– I frontfaget mellom Norsk Industri og Fellesforbundet ble minstesatsene hevet og lønna i tekoindustrien, der det jobber mange kvinner, fikk en ekstra heving av minstelønnssatsene.

– I flere av overenskomstene der Handel og Kontor er part, ble minstelønnssatsene hevet. Kvinner befinner seg i større grad enn menn på minstelønnssatsene.

– Også i stat og kommune ble likelønn prioritert.

Også i årets mellomoppgjør blir det harde forhandlinger mellom LO og NHO om likelønnstillegg. Frist for å komme til enighet er klokka 24 søndag 7. april.

Arbeidere og funksjonærer fikk like mye

Tallene for lønnsutviklinga inneholder flere overraskelser. For første gang på mange år har arbeiderne i NHO-bedriftene fått like sterk lønnsutvikling som funksjonærene, det vil si ingeniører, økonomer, jurister og andre utdanningsgrupper. Resultatet ble en økning på 4,1 prosent fra 2011 til 2012 for både arbeidere og funksjonærer.

– Det var en uvanlig jevn utvikling denne gangen. Dette er et brudd med flere år hvor funksjonærene har hatt en sterkere utvikling enn arbeiderne, sier Reegård i LO, og legger til:

– Det var tide det ble sånn. Det skal ikke være slik at de på toppen trekker ifra.

Topplederne drar ifra

Tallene for lederlønninger viser en vekst for gjennomsnitts-direktøren på 4,0 prosent fra 2010 til 2011. Men noen direktører har fått mer. De som leder bedrifter med flere enn 250 ansatte, økte lønna med 7,6 prosent fra 2010 til 2011.

Tallene inkluderer opsjoner og naturalytelser.

Er norske lønninger for høye?

Timelønna for norske arbeidere har økt kraftig sammenlignet med land vi handler mye med.

For får år siden lå timelønnskostnadene 50 prosent over våre handelspartnere. I fjor var tallet økt til 69 prosent. Norske arbeidere er produktive, men NHO mener det er uholdtbart med så store lønnsforskjeller mellom Norge og utlandet.

LO-økonom Reegård mener lønnsutviklinga i Norge er ansvarlig.

– Den norske lønnsveksten ville vært et problem om den var høyere enn bedriftenes lønnsevne. Men bedriftene har de siste åra fått en tilstrekkelig og stabil andel av verdiskapinga i Norge, sier Reegård.

Han mener kombinasjonen av god produktivitetsvekst og gode priser på norske varer som selges til utlandet har gitt grunnlag for gode lønnsoppgjør.

– Lønnsdannelsen i Norge har fungert bra, og vår form for sentrale lønnsoppgjør tjener både bedriftene og arbeidstakene, særlig fordi det gir høy sysselsetting, mener Reegård.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy