Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Det rister i hovedstadens trikke­spor. Infrastrukturen er falleferdig. Elendige skinneganger sliter i stykker vognene som igjen rister skinnene enda mer i filler. Ruter trenger 1,3 milliarder kroner for å hente inn vedlikeholdsetterslepet for trikkeskinnene alene.

Samtidig trenger byen nye trikkevogner, men får det ikke før infrastrukturen er fornyet. Infrastrukturen fornyes ikke før en finansiering av milliardbeløpet er vedtatt. Finansiering vedtas ikke før hele sektorens behov er utredet.

Reparere og reparere

Mens utredningene pågår, øker tempoet i verkstedhallen på Grefsen. Her blir trikkene vasket, kontrollert og reparert hver natt. Få steder merkes sporveisforfallet mer enn her.

Mekanikere og elektrikere på nattskiftet har akkurat kommet på jobb når Fagbladet kommer på besøk. De første vognene er vasket og kontrollert. Snart braker det løs.

– Vi feilsøker og reparerer. Når vogna kommer tilbake neste kveld, er det på’n igjen. Vi finner alltid feil, sier Einar Berger. Han er driftsleder for kveldsskiftet, og står i verkstedgrava med en av de nyeste SL95-vognene.

– De tåler ikke snø, ikke salt, ikke vann, ikke kulde, og de får problemer i varmen. Jeg vet ikke helt hva slags forhold de er laget for.

SL95 er de nye, lange leddede trikkene med lavt gulv. De ble levert mellom 1999 og 2003, men har vært fulgt av tekniske skandaler siden starten.

Hektisk natteliv

Raymond Moen skal overta ansvaret for nattskiftet. Vognene skal og må være ferdige til klokka 05.00. Når byen våkner og folk skal på jobb, ruller de første trikkene ut av hallen. Klare for å tåle en dag til.

Oppgavene er mange, men stemningen er munter. Om det er frustrerende å lappe sammen skranglende materiell hver natt?

– Vi kan ikke la det irritere oss. Det er dette materiellet vi har. Det må vi bare forholde oss til og gjøre det beste ut av, fastslår Berger.

Spør du mekanikerne, så er det de eldste vognene fra 80-tallet som kan klare seg noen år til, dersom de får tak i deler.

Nattelivet på Grefsen starter i vaskehallen. Klokka 19.30 kommer de første trikkene, klokka 02.00 kommer resten. Før klokka 04.00 må den siste kjøres ferdig­vasket til verkstedet.

– På første stasjon vaskes vognene innvendig. Vinduer og speil pusses. Tagging, oppkast og møkk blir fjernet, forklarer driftsleder på renhold, Dagfinn Vestgren.

Så kjøres de gjennom vaskemaskina. Samtidig begynner oppstillingskontrollen. Mens maskinene børster og spyler, leter kontrollørene etter feil. De sjekker lys, speil, feilmeldingstavla, bremser, dører og billettautomatene. Fyller ut linje etter linje på kontrollskjemaet.

– Vi finner feil på de fleste vognene hver natt, sier spesialarbeider Finn-Tore Bjørnsand. Feilene meldes videre til verkstedet.

Åtte minutter per vogn

Det er hektisk i hallen, men ifølge renholderne, ganske rolig. Det kjøres nemlig fortsatt sommerruter.

– Når det er full kjøring, skal én trikk gjennom alle stasjonene i hallen hvert åttende minutt, forklarer Vestgren.

– På vinteren, med snø, slaps og salt, så kan det være beintøft å jobbe seg gjennom natta, sier renholder Ashaq Muhammed. Han har akkurat moppet gulvet på en SL95-vogn. Den har løsninger som krever mange dårlige arbeidsstillinger for å bli rengjort.

– De tåler ikke vann. De kan ikke spyles som de gamle. Møkka må lirkes ut av krokene. Det gjør arbeidet mer belastende, kommenterer Vestgren.

Da type gulvbelegg ble valgt, tenkte ingen på at salt, sand og møkk skulle ut av vogna hver natt. Vi spør om renholdere ble tatt med på råd i sin tid, og det blir møtt med lav, hoderistende latter.

– Ingen liker disse vognene. Men sånn er det bare. Vi gjør jobben uansett, kommenterer Muhammed.

Så vel mekanikere som elektrikere, renholdere og spesialarbeidere uttrykker én ting: Dette går ikke veldig mye lenger. De er spent på framtida.

En forutsetning for å få nye trikker i Oslo, er oppgradert infrastruktur. Til det trengs 6,6 milliarder kroner, sammenlagt for trikk og t-bane.

På 20 strekninger i byen holder trikkene redusert hastighet, enkelte steder helt nede i 15 kilometer i timen. Infrastrukturen er falleferdig.

Ifølge Ruters rapport, «Vedlikeholds­etterslep og kapitalbehov», er etterslepet på vedlikehold for t-bane og trikk sammenlagt på svimlende seks milliarder, seks hundre og åtti millioner kroner. Av dette trenger trikken 1,3 milliarder kroner. Deretter vil det være et årlig behov for 156 millioner kroner for å opprettholde nødvendig standard.

Venter på utredninger

Ruter foreslår å låne 1,3 milliarder til å oppgradere trikkeskinnene, noe som er påkrevet for å investere i nytt materiell. Byråd for samferdsel og miljø i Oslo, Jøran Kallmyr (Frp), avviser et slikt låneopptak nå.

– En beslutning om reinvestering i trikkens infrastruktur i dette omfanget må vurderes sammen med andre behov innenfor sektoren, fastslo han overfor bystyret i sommer. Byrådets standpunkt er at kommunen ikke kan binde seg økonomisk eller kontraktsmessig til en trikkeanskaffelse før finansieringen av infrastrukturen er avklart.

– Det vil også være lite hensiktsmessig og uforholdsmessig kostbart å leie trikker, opplyste byråden.

Klare for utskiftning

Samtidig er trikkevognene utskiftningsklare. Det kommer ikke som noen overraskelse. Mer enn halvparten av vognparken er fra 80-tallet, og har rundet eller runder snart 30 år.

32 trikker er av typen SL95 som ble levert mellom 1999 og 2003. I forhold til alder burde de rulle til minst år 2020. Verken Ruter, politikere og aller minst de som jobber med materiellet, har noen tro på at det er mulig. Allerede nå har flere stått parkert i mer enn ett år, grunnet tekniske feil og mangel på deler.

Det syns tydelig i vedlikeholdsbudsjettet. De nye trikkene har nesten 30 prosent høyere vedlikeholdskostnader enn de som er 20 år eldre.