SISSEL FANTOFT

Forebyggende folkehelsearbeid er et hovedsatsingsområde i Modums kommuneplan, og fundamentet i kommunens planarbeid med trafikksikkerhet har alltid vært en fysisk tilrettelegging for myke trafikanter. Med en slik strategi vil kommunen oppnå færre bilulykker, mindre biltrafikk og større uavhengighet av biltrafikk, bedret folkehelse og aktivitetstilbud og universell tilgjengelighet.

Tenker helse i trafikken

– For første gang har vi laget en trafikksikkerhetsplan som følger samme tidsplan som kommuneplanen. Begge er utarbeidet for tidsrommet 2012–2020. Det gjør at vi kan sette tingene i sammenheng, noe som også er et ønske fra myndighetene, sier nestleder og avdelingsleder i teknisk etat i Modum kommune, Øystein Lid Larsen, som har utarbeidet trafikksikkerhetsplanen som arealplanlegger.

– Oppdraget gikk ut på å lage en trafikk­sikkerhetsplan for kommunen, noe Statens vegvesen lenge har satt som en forutsetning for statlige tilskudd for kommunale trafikksikkerhetstiltak. Derfor laget vi en trafikksikkerhetsplan med fokus på helseperspektivet, som altså er et satsingsområde for kommunen, sier Lid Larsen.

Knytter tettsteder sammen

Trafikksikkerhetsplanen går i hovedsak ut på å knytte tettstedene i kommunen sammen i form av et sammenhengende gang- og sykkelveinett.

– Det er tre tettsteder i kommunen med mellom 2000 og 4000 innbyggere: Åmot, Geithus og Vikersund, med en avstand på om lag fem kilometer mellom. Dessuten har vi tre tettsteder med om lag 500 innbyggere som ligger omtrent fem kilometer utenfor disse igjen. Fem av tettstedene har skoler, og vi har valgt å satse på en sammenknytning av de største tettstedene i kommunen for gående og syklende, sier Lid Larsen. Kommunen har fulgt Statens vegvesens og Syklistenes landsforbunds systemkategori av hovedruter og lokalruter for sykkeltransport, i Modum kalt transportruter og turruter.

– Transportrutene er raskeste vei mellom a og b, og den passer for eksempel for folk som skal til og fra jobb. Det skal være en konkurransedyktig transportrute for gående og syklende i forhold til andre transportformer. Turrutene er mer fritidsrettet og for dem som har bedre tid, men er også beregnet for skoleelever. Kommunen er delt av Drammensvassdraget, og flere av turrutene ligger på den minst befolkede delen av vassdraget, sier Lid Larsen.

Og målet er klart: Å få flest mulig ut på sykkel både i jobb-, skole- og fritidssammenheng.

Sykkelvei for alle

– Politisk har det tidligere vært en tendens til å nøye seg med å skaffe barna våre sykkelvei til skolen – i hvert fall i noen sammenhenger har trafikksikkerhet hatt en tendens til å forenkles til dette. Nå har vi tatt det ett skritt videre, for det er jo ikke bare barna som skal gå eller sykle. Det er mange som er enig i at dette er viktig, men tidligere har det ikke vært satt skikkelig på dagsorden, sier Lid Larsen.

«Modum på langs» er en tursti som går langs Tyrifjorden og Bergsjø, hvor også jernbanen går.

– Dermed må turfolket krysse jernbanesporene flere steder. Der har vi nå laget nye underganger i samarbeid med Jernbaneverket, og flere er under planlegging, forteller Lid Larsen.

Bygger bussholdeplasser

– Modum er kjent som en sanatoriekommune og en idrettskommune, så vi ligger ikke så dårlig an når det gjelder satsing på folkehelse, men på flere parametere scorer vi under landsgjennomsnittet. Derfor satser vi på et lavterskeltilbud for å få flere folk til å gå og sykle. Vi tilpasser også bussholdeplassene i det nye gang- og sykkelveinettet i tråd med den vedtatte satsingen på lavterskeltilbud, sier Lid Larsen.

I tillegg til å bedre folkehelsa i kommunen, har tiltakene også flere bieffekter.

– Jo flere som sykler, betyr at det er færre som kjører bil, noe som igjen øker trafikksikkerheten. Og færre biler betyr reduserte utslipp, sier Lid Larsen.

Informerer om tilbudet

Buskerudkommunen ser for seg at trafikksikkerhetsplanen blir delt i to faser, hvor den første består av å bygge ut det nye gang- og sykkelveinettet, mens det den andre perioden satses på informasjonsarbeid og aksjoner.

– Det hjelper jo ikke å bygge sykkelveier hvis de ikke blir brukt. Forrige trafikksikkerhetsplan var knyttet opp mot kommunebudsjettet, men det har vi ikke fått til denne gangen. Vi får en del penger, men denne planen er avhengig av kommunebudsjettet fra år til år, sier Øystein Lid Larsen.