Lettvekter med tyngde

Om du ikke har skjønt det før, så forstår du det når natta siger på: Ann-Mari Wold er mer kraftfull enn de fleste – både ved forhandlingsbordet og på dansegulvet.

2009042715064520131216094750

- JEG HADDE PROBLEMER med å holde kjeft. Det var der det startet, sier Ann-Mari Wold.

Vi skriver Spydeberg 1978. Sykehjemmet er nytt og fjongt, hjelpe­pleieren nyutdannet og uniformen nystrøken. Men alt er ikke strøkent, og noen må sette makt bak krava: Om de ansatte på Grinitun sykehjem må spise matpakka på avdelingen, skal de i alle fall ha lønn i matpausen. Ann-Mari Wold tar jobben.

- Jo, vi fikk gjennomslag for betalt matpause, ler hun. Siden den gang har lederen for Fagforbundets forhandlingsenhet utkjempet mange og atskillig tøffere slag ved forhandlingsbordet. Og hun gir ikke opp selv om det butter:

- Slår du hue i veggen mange nok ganger, så blir det høl, fastslår hun.

TRETTI ÅR med forhandlinger har også lært Ann-Mari Wold kompromissets kunst.

- Ofte er det viktigere å finne løsninger enn å stå på sitt.

- Jeg velger hvilke kriger jeg skal kjempe. Ikke minst i forbindelse med dannelsen av Fagforbundet var dette viktig å ha med seg, sier Wold som i den prosessen var forhandlingssjef i Norsk helse- og sosialforbund (NHS).

At langtrukne møter og nattelange forhandlinger kan tære på tålmodigheten, er en annen sak.

- Når folk fortaper seg i unødige detaljer, så blir jeg nok litt utålmodig.

- Hvordan reagerer du da?

- Da må jeg bare reise meg og gå ut en tur. Nede hos meklingsmannen er det jo en fin veranda å lufte seg på.

ANN-MARI WOLD ER IKKE REDD for å være tydelig om det trengs. Som da hun møtte rådmannen i en liten kommune til forhandlinger, og han åpenbart trodde at den spedbygde dama på den andre siden av bordet skulle bli en lett match.

- Han var direkte ufin, så jeg sa bare at dette finner jeg meg ikke i. Så tok jeg med meg den tillitsvalgte og gikk.

Hennes evne til å være klar og konsis framheves som en av Ann-Mari Wolds fremste egenskaper. Selv tror hun enkelte kan synes det blir i overkant:

- Noen oppfatter meg kanskje som en bitch, men det er ikke slik ment. Jeg syns bare det er min plikt å si fra. Ikke minst som leder – da må ting være på stell, ellers kan det gå riktig galt, sier Ann-Mari Wold.

Og er det én ting som er sikkert, så er det at alt er på stell rundt henne. Dama er berømt for sine tellekanter, og en brukt kaffekopp blir ikke stående lenge på bordet når Ann-Mari Wold er i nærheten.

SELV MENER HUN at oppveksten i en søskenflokk på fem har gitt god ballast for å manøvrere i opprørte organisasjoner.

- Da får du bryna deg skikkelig, og blir verken redd for konflikter eller høye stemmer. Jeg fikk jo en del kjeft, for jeg var egenrådig og trengte nok å bli satt litt på plass.

Opprørstrangen fikk imidlertid et nytt alvor over seg da unge frøken Wold kom i «uløkka» som 17-åring.

- Det var virkelig ikke all right. Skiptvet er et lite samfunn, og jeg følte at folk glante og snakka om meg.

- Men jeg skal fader meg vise dem, tenkte jeg.

«Vise dem» gjorde hun til overmål. Parallelt med tilværelsen som alenemor tok Ann-Mari Wold hjelpepleierutdanning, jobbet på sykehjem og påtok seg en lang rekke tillitsverv. Men da hun attpå til kjøpte et slitent, gammelt hus med stor hage, fryktet faren at det hadde tørna for datteren.

- Men jeg hadde regna nøye på det. Mange ganger. Jeg visste jeg skulle klare det.

De neste 22 årene var Ann-Mari Wold sikrest å treffe på toppen av en stige.

- Praktisk arbeid kan være ren terapi.

FOR TRE ÅR SIDEN ble huset solgt, og Ann-Mari Wold nyter i stedet ledige stunder på «hytta» på Hvaler.

- Du i campingvogn? sa folk sjokkert. De syntes nok det var litt harry.

- Men hytte på hjul passer min lommebok, og her slapper jeg av, leser og går turer.

- Hvaler er et fint sted å lade opp foran årets forhandlinger, smiler hun fornøyd.

- Jeg liker å være i farta og ha mye å gjøre. Og når jeg begynner å gå veldig fort, ser rett fram og blir knapp i svarene, så vet folk rundt meg at jeg har mye å gjøre, sier Ann-Mari Wold. At dama stiller store krav til seg selv, er det ingen tvil om.

- Stiller du like store krav til andre?

- Det er fare for det. Jeg forventer at folk stiller opp og gjør det de har sagt de skal gjøre.

Innimellom kan det likevel bli for mye, mener noen. For eksempel vil sønnen Frode helst ikke bli med sin ellers så humørfylte mor på shoppingtur.

- Hun kan bli småfrekk hvis de ansatte ikke er oppmerksomme. Da kan det være utrolig flaut å være sammen med henne.

NÅR KOLLEGENE i Fagforbundet leter forgjeves etter tall og dokumenter i sine egne hauger, er veien kort til Ann-Mari Wolds kontor. Her står ringpermene sirlig på rad – og hun vet nøyaktig hva som står hvor.

- Jeg er langt fra så ryddig som jeg var, understreker hun. At hun er blitt mer løssluppen, tilskriver Ann-Mari Wold blant annet «Jæger- og stjerneforeningen» som hun selv var med på å stifte sammen med seks andre fylkesledere i daværende NHS.

Formålsparagrafen er ikke til å misforstå: «Ikke en seriøs tanke», og navnet henspeiler kun på klunken som har fast plass i sekken under foreningens utflukter. Om noen skulle synes medlemskap i foreningen virker forlokkende, er det intet håp:

- Beklager – vi tar ikke opp nye medlemmer!

- Det er deilig å være litt gærn, sier Ann-Mari Wold, men understreker at hun er svært selektiv med hvor hun slår ut håret. Det ryktes likevel at lederen av Fagforbundets forhandlings­enhet er observert i heldekkende apekostyme med favnen full av bananer i en hotellresepsjon i Oslo-området.

Og de som ikke liker «practical jokes», advares herved: Om Ann-Mari Wold melder avbud til 50-årsdagen din, er det stor sjanse for at hun dukker opp i forkledning utpå ­kvelden.

MEN SELV OM HUN har tett program, er det sjelden nei i hennes munn når noen spør. Hun er lett å be – og mange ber. Også i sene natte­timer.

- Det er bare gøy å kunne hjelpe folk. Men mange som ber om råd, er ikke organisert, så da er svaret enkelt: Du må organisere deg og sørge for å få en tariffavtale.

- Men det hender nok at jeg utpå natta spør om vi ikke kan snakke om noe annet enn jobbproblemer.

Mye har skjedd med hjelpepleiernes lønns- og arbeidsvilkår siden Ann-Mari Wold startet sin karriere på Grinitun, og mye kan dagens sykehjemsansatte takke nettopp Ann-Mari Wold for.

- Men det er fortsatt mye å slåss for, ikke minst når det gjelder arbeidstid og fordeling av vakter, framholder hun.

- Hva om du selv skulle tilbake til hjelpepleierjobben?

- Jeg ville aldri funnet meg i å bli skaltet og valtet med slik mange damer i helsesektoren blir.

– Jeg ville vært forferdelig vanskelig å ha med å gjøre, og ville vært en pest og en plage for arbeidsgiver. Nei, det er nok best jeg er der jeg er!

Alder: 54 år

Familie: Sønn og to barnebarn.

Bakgrunn: Utdannet hjelpepleier, forhandlingsleder i NHS, kommunestyremedlem og varaordfører (Ap) i Spydeberg.

Stilling: Leder av Fagforbundetsforhandlingsenhet.

Aktuell: Sentral i årets lønnsforhandlinger.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy