Alle som trenger det, har rett til en plass på sykehjem. Men mange gamle får avslag når de selv eller deres pårørende søker om plass.

Lillian Eriksen, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, reiser ut og bistår fagforeningene når kommunen vil legge ned sykehjemsplasser. Hun har ennå ikke vært i en kommune som faktisk har for mange sykehjemsplasser. Men mange vil likevel redusere antallet.

Malvik vil kutte

23. august ønsker Fagforbundet i Malvik velkommen til åpent møte for å diskutere kommunens framtidige omsorgstjenester. Lillian Eriksen er invitert til å orientere om hvilke rettigheter innbyggerne har, og hvilke krav kommunen må oppfylle.

De ansatte på sykehjemmene og i hjemmetjenesten hevder de har eldre innbyggere som bør ha plass på sykehjem, men som bor hjemme fordi det ikke er plasser nok. På den annen side har politikerne planer om å redusere antall sykehjemsplasser fra 68 til 50 fram mot 2015. De vil i stedet bygge flere omsorgsboliger.

Klipp og lim

Konflikten i Malvik er velkjent for rådgiveren fra Seksjon helse og sosial. Konsulentfirmaet Ressurssenter for omstilling i offentlig sektor (RO), har analysert tilstanden, og de konkluderer med at kommunen har for mange sykehjemsplasser, at det er penger å spare på å erstatte overflødige sykehjemsplasser med omsorgsboliger, og at omsorgsboliger egner seg bedre til å møte framtidas krav. Lillian Eriksen er ikke overrasket over konklusjonene.

– Jeg har lest en rekke RO-rapporter, og konklusjonene er alltid de samme, sier hun.

Rett til å klage

Lillian Eriksen har mange kjepphester. En av dem er at ansatte i pleiesektoren må kjenne lovverket som regulerer helse- og sosialtjenestene – og dermed også pasient­ers rettigheter.

– Det er en del av jobben vår å fortelle søkeren at han eller hun kan klage et avslag inn til fylkets helsetilsyn, sier hun.

De 85 tilhørerne i Malvik får også vite at 90 prosent av dem som klager på avslag, får medhold hos helsetilsynet. Og de som får medhold, skal ha plass. Kommunen kan ikke komme unna. Hvis de ikke har ledig plass på eget sykehjem, må de ut på leiemarkedet.

Et krevende regnestykke

Alle har rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen må sørge for å levere den hjelpen hver enkelt trenger. Hvis et menneske trenger heldøgns pleie og omsorg, må kommunen gi det.

Et problem ved reduksjon av antall sykehjemsplasser er at noen allerede fyller opp disse plassene i dag. Av det følger spørsmålet: Hvor skal vi gjøre av disse pasientene når plassene forsvinner? Lillian Eriksen stiller spørsmålet uten å få et klart svar. Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Malvik, Inger Kristiansen, følger opp med en beskrivelse av situasjonen.

– Vi har nå 68 plasser inkludert 13 på skjermet avdeling for demente. Korttids­plassene fungerer i dag som vanlig somatiske sykehjemsplasser fordi vi ikke har nok plasser, sier hun.

Sykepleieren minner om en utredning fra 2009 som konkluderte med at kommunen vil trenge 90 sykehjemsplasser innen 2015.

Lengst mulig hjemme

Inger Kristiansen oppfordrer administrasjonen og politikerne til å forklare hvordan 50 plasser skal dekke behovet for både skjermede plasser, korttidsplasser og somatiske plasser når det ikke er tilstrekkelig med 68 sykehjemsplasser i dag.

Tillitsvalgte både fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet ønsker også svar på hvordan de 50 plassene i tillegg skal tilfredsstille de krav til rehabiliteringsplasser som følger med samhandlingsreformen.

Kommunalsjef for helse og velferd i Malvik, Tone Østvang, understreker at hennes erfaring er at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Ingen må flytte ut

Når antall sykehjemsplasser skal reduseres med 18, må trolig noen av pasientene skrives ut. Eller kommunen må innføre inntaksstopp. Også når pasientene ikke

flytter ut av rommet sitt rent fysisk, må de skrives ut hvis rommet omdefineres til omsorgsbolig.

– Ingen som trenger heldøgns pleie, kan bli flyttet til en omsorgsbolig mot sin vilje, påpeker Lillian Eriksen.

Utskriving kan bare skje hvis pasienten i sin tid fikk plassen på bakgrunn av feil diagnose, eller hvis han er blitt så mye friskere etter innleggelse at utskriving er faglig forsvarlig.

– Og det kan verken administrasjonen eller politikerne avgjøre. Det er bare legen som kan vurdere om en pasient ikke lenger oppfyller kravene til en sykehjemsplass, sier Eriksen.

Betaler for sykehjemsplass

Lillian Eriksen tror politikere og administrasjon helst vil levere god kvalitet, men at det er ønsket om å spare penger som avgjør når de vil erstatte sykehjemsplasser med omsorgsboliger.

– Men er det etisk forsvarlig å gjøre dette fordi man tror man sparer penger? spør hun.

Dessuten setter hun spørsmålstegn ved hvor mye kommunen egentlig kan spare uten at kvaliteten forringes.

For sykehjemsbeboere må kommunen dekke utgifter til kost og losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og medisinsk utstyr samt tekniske hjelpemidler. Til gjen­gjeld betaler beboeren mellom 75 og 85 prosent av inntektene sine til kommunen.

Egenandeler for hjemmeboende

Brukere som bor hjemme eller i omsorgsbolig, må selv betale egenandeler til medisiner og medisinsk og fysikalsk behandling. Resten dekker Folketrygden. Hjemmeboende må også betale for ytelser fra kommunen.

– Kommunen fastsetter egenandeler for matservering, hjemmehjelp og andre tjenester. Men det er restriksjoner på hvor mye de kan ta seg betalt, sier Eriksen.

– Betalingen skal ikke overstige kommunens faktiske utgifter, og beboeren skal ha nok til nødvendig livsopphold, presi­serer hun.